Skole og integrering:

Vil ha rasedelte skoleklasser

Etnisk norske barn bør samles i egne klasser, mener far og politiker Robert Wright (KrF). Hva mener du?

INNDELING ETTER ETNISITET: Robert Wright kaster ut en brannfakkel når han mener etniske norkse barn bør gå i egne klasser.
INNDELING ETTER ETNISITET: Robert Wright kaster ut en brannfakkel når han mener etniske norkse barn bør gå i egne klasser. Foto: FOTO: Scanpix
Sist oppdatert

På skoler der mange elever har innvandrerbakgrunn, bør de etnisk norske elevene samles i egne klasser.

Det mener far og tidligere skolebyråd i Oslo Robert Wright (KrF).

Les også: Tips til en vellykket skolestart

Prøvekaniner

Han er bekymret for at hans yngste sønn blir en slags prøvekanin i et sosialt eksperiment når han til høsten begynner på skolen på Stovner i Oslo. Der er de etnisk norske barna fordelt i tre førsteklasser og vil utgjøre rundt en tredjedel i hver klasse.

- Mitt barn er altså en minoritet, spredd tynt utover for å pynte på statistikken. Våre barn blir et middel for å sørge for integreringen av de andre, prøvekaniner i et relativt sterkt sosialt eksperiment, sier Wright til Aftenposten.no.

Svart-hvitt-syn

- Vi stiller oss svært negative til et slikt forslag, sier leder Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter til foreldre.no.

Hun innser at det er et problem at noen klasser på noen skoler i Oslo har et mindretall av etnisk norske elever, og at man må gjøre noe for å få en mer variert elevsammensetning.

- Men å sette sammen skoleklasser ut fra hudfarge vitner om et snevert og statistisk syn på etnisitet. Det er jo ikke slik at man kan sammenligne et pakistansk barn hvor foreldrene har bodd her i 30 år med et barn som akkurat er kommet til Norge.

AVSTEMNING:

Bør etnisk norske elever samles i egne klasser på innvandrerdominerte skoler?
Gi din stemme nedenfor og si din mening i kommentarfeltet.

Forverring av situasjonen

- Et slikt forslag indikerer jo at disse barna aldri kan bli norske. Og det er jo ikke slik situasjonen er i det flerkulturelle Norge, sier Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter.

- Lager man egne norske klasser, tror jeg man lager situasjonen verre enn den egentlig er.

Handler om boligpolitikk

- Dette handler i bunn og grunn og boligpolitikk. Hvor folk har råd til å bo og hvor de føler seg hjemme. Politikerne må finne virkemidler for å lage mer differensierte bomiljøer. Og så må de se til og lære av skoler med høy innvandrerandel som gjør det bra på nasjonale prøver, mener Kari Helene Partapuoli.

Folk flytter fra Stovner

KrF-politiker Robert Wright mener vi nå må tenke mer på de stadig færre etnisk norske barna som er igjen i innvandrerdominerte områder.

- Vi opplever stadig at norske naboer på Stovner ikke gidder mer og flytter. Utviklingen går bare én vei, og den går veldig raskt, sier han.

- Ikke for å pynte på statistikken

Nåværende skolebyråd Torger Ødegaard (H) mener Wright tar feil, og at etnisk norske ikke blir spredt rundt i ulike klasser for å "pynte på skolens resultatstatistikk".

- Klassene blir satt sammen for at de skal fungere best mulig, og det løser skolene veldig godt, sier Ødegaard til Aftenposten.

Han opplyser at faktorer som de foresattes ønsker, adresse, barnehagetilknytning, språk , særskilte behov og kjønn også spiller inn når elever skal inndeles i klasser.

Speiler bosettingsmønsteret

- Men vi må forholde oss til den elevflokken vi har. De speiler bosettingsmønsteret. Mitt fokus er ikke etnisitet, men at elevene skal trives og lære mest mulig på skolen. Vi vet at de aller fleste velger å gå på nærskolen sin.

- Mange skoler med over 50 prosent minoritetsandel er bedre i lesing og matte enn skoler både i byen og på landet, sier Ødegaard.

Denne saken ble første gang publisert 28/06 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også