Marit O. Bromark

Marit O. Bromark er journalist, forfatter og mor til tre barn i alderen 10, 16 og 17 år.

Hun har skrevet om barn og unge i flere år, blant annet en rekke artikler om ungdom, skole og mobbing.

Hun har også holdt foredrag for ungdom gjennom Den kulturelle skolesekken.

KOMMENTAR:

Foreldre.no presenterer: Tilfeldige utdrag fra en gjennomsnittlig norsk ungdoms skolehverdag.

La oss starte med de store målingene:

Nasjonale prøver. Osloprøver. Heldagsprøver. Ikke så ofte, men til gjengjeld omfattende.

Kapittelprøver, emneprøver, gloseprøver. Innleveringer, Power Point-presentasjoner, prosjektarbeid, fagsamtaler. Disse har en tendens til å klumpe seg sammen, gjerne flere på samme dag.

Les også: Flere prøver gir ikke mer kunnskap. Snarere tvert imot, mener professor.

Over til leksene. Gjerne et par timer hver kveld:

Skriv en debattartikkel med tema «helter». Husk å følge kriteriene for struktur, oppbygning og språk. Bruk faguttrykk.

Forbered deg til fagsamtale med læreren og tre andre elever. Om kjærlighet. På fransk.

Lag en Power Point-presentasjon, minimum 8 slides, om alle emner som er gjennomgått i faget kunst og håndverk siden skolestart. Øv til du kan det utenat. Husk å løfte blikket – tenk formidling! - når du snakker til klassen.

Skriv en detaljert labrapport fra forsøk i naturfagstimen. Forklar en av Newtons tre lover med minst to eksempler med figur som viser hvordan loven virker.

- Når barn blir skoleleie allerede på barneskolen, er det på tide å debattere hvor mye lekser de egentlig har godt av, skriver overlege og firebarnsfar Torbjørn Brook Steen.

Aldri en dag uten måling og mål

Legg til:

Jevnlige beep-tester i gym - en ubarmhjertig og ekstremt synlig måling av elevens løpeteknikk og kondis.

Halvårlig idrettsdag med vurdering av hvor høyt, langt eller raskt eleven kan hoppe, kaste og løpe.

Matlagingstester i faget mat og helse, der eleven uten hjelp skal bake rundstykker og lage blomkålsuppe - under tidspress.

Spilleprøver i musikk. Vurderingen gjelder gitarspill, men kun de som tør å synge i tillegg til å spille prikkfritt, kan få en sekser.

Så er det målene. Aldri en time eller en lekse uten et konkret mål.

I samfunnsfag denne uken:

Vite hvordan økonomien utviklet seg i Storbritannia, hvordan Margareth Thatcher styrte Storbritannia, hva Charles de Gaulle betydde for Frankrike, hvordan politikken utviklet seg i Nord-Irland, hvordan demokratiet utviklet seg i Vest-Tyskland, hvordan Arbeiderpartiet styrte i Norge etter krigen, hvordan diktaturer i Europa ble demokratiske.

Men glem for all del ikke å ha fokus på de kontinuerlige vurderingssituasjonene: Deltakelse i timen, arbeidsinnsats – og bidrar eleven positivt eller negativt til klassens læringsmiljø?

Og bare for moro skyld: La oss slenge inn et parkour-prosjekt i gymtimen. Vi snakker akrobatisk hopping, løping og turning i bymiljøer. Spektakulære triks ned trapper, opp husvegger, over gjerder og rundt lyktestolper. Inndeling i grupper, alle grupper lager hver sin videofilm. Egenvurdering underveis. Naturfag og matematikk skal trekkes inn i opplegget.

Stressa ennå?

Alt er viktigst

En gjennomsnittlig skoleuke for en norsk ungdomsskoleelev inneholder ikke nødvendigvis alt dette, men ofte ganske mye av det.

Mange foreldre må like ofte be barnet sitt om å legge lista litt lavere, som de må oppmuntre til innsats og arbeidsvilje.

Eller si det rett ut: Kan du ikke bare droppe leksene i dag, da? Nei, det kan ungdommen ikke.

Ok, så får de lære seg å prioritere. Justere innsatsen etter det som teller.

Det er bare det at alt teller. Absolutt alt er viktigst.

Naturfaglæreren står ved tavla og sier at elevene må øve godt til prøven i morgen, for resultatet er avgjørende for standpunktkarakteren. Mattelæreren sier det samme. Det gjør også lærerne i norsk, samfunnsfag, engelsk og gym. Og musikk. Og kunst og håndverk.

Mens lærerne står på foreldremøtet og snakker om hvor viktig det er at ungdommene ikke sliter seg ut, står de foran elevene og messer om hvor viktig den neste innleveringen er.

Ingenting er bra nok

Og det hjelper ikke å være flink. For selv om det er bra, er det aldri bra nok.

Har du en femmer i matte, burde du strekke deg litt for å få en sekser. Har du kapret sekseren, er det viktig ikke å slappe av, for da kan sekseren glippe.

En fire minus i naturfag burde vært en fire pluss, en fire pluss i norsk burde vært en femmer, mens femmeren i gym står i fare for å bli en firer fordi du var forkjølet da forrige beep-test ble gjennomført.

Du må bare holde fokus, sier lærerne. Dette faget er viktig.

Trodde du kunst og håndverk var et kosefag, kanskje? At gym skulle være gøy? Da tok du feil.

For alle fag er til syvende og sist avgangsfag. Alt teller like mye når inntaket til videregående skoler starter.

Fremtiden din bestemmes av hvor mange faguttrykk du klarer å klemme inn i en samtale om kjærlighet på fransk. Og om du tør å synge foran klassen samtidig som du klimprer på gitar.

Hverdag uten alternativer

Hadde dette vært min arbeidshverdag, ville jeg byttet jobb på flekken. Alternativt blitt utbrent. I hvert fall sykemeldt og erstattet av en vikar en stund.

For norske tenåringer er ikke det et alternativ. De har ingen mulighet til å bytte jobb. Det finnes ingen vikar hvis de blir syke. Tre uker med lungebetennelse fører til tre ukers etterslep av kunnskap man ikke har fått, arbeid som ikke er blitt gjort og prøver som må tas likevel.

«En god balanse mellom jobb og fritid er vesentlig for et menneskes trivsel og produktivitet», hilsen hele verdens næringslivscoacher. Hørt det før, ikke sant? Det har ikke ungdomsskoleelevene.

De hører bare at de må stå på mer. At de må legge vekk telefonen sin. At fotballen tar for mye tid. At matteprøven er viktigere enn juleforestillingen med kulturskolen. Og at de må bruke litt mindre tid foran speilet.

Samtidig hyller vi et femten år gammelt fotballtalent som det norske landslagets frelser. Vi kårer en åtteåring til Norges største sangtalent. Og peprer annonser og blader med syltynne, photoshoppede ungjenter og lar tenåringene våre speile seg i dem.

Og fortsatt lurer vi på hvorfor ungdommene våre er stressa?

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!