En svensk studie som nylig ble publisert i Journal of Laryngology and Otology, kan fortelle at barn som har vedvarende snorking ofte får lærevansker og generelt nedsatt livskvalitet.

- Det gjelder særlig barn som får opphold i pustingen, forteller Gunnhildyr Gudnadottir til Forskning.se. Hun er forsker ved Sahlgrenska akademin.

Resultatene er basert på en befolkningsstudie blant 750 svenske barn mellom null og 11 år, hvor barnas omsorgspersoner besvarte et spørreskjema.

- Det er forskjell på ren snorking, og den som kalles respirasjonsforstyrrelser under søvn, forteller øre-nese-halskirurg Mads H. S. Moxness ved Aleris/Senter for endoskopisk nese og bihulekirurgi.

I en annen studie fra 2012, kom det frem at barn med høylytt og vedvarende snorking kan kobles til problemadferd.

Snorking kan være helt normalt, også hos barn, men dersom man har forhøyet trykk i luftveiene eller får pustepauser i tillegg, bør man være oppmerksom på at det kan finnes behandling.

Ulike årsaker

- Noen barn vil ha store falske mandler, eller halsmandler som kan gi obstruksjoner, det vil si hindringer i luftveiene, om natten. Fedme hos barn kan også gi nattlige forstyrrelser i luftveiene, sier Moxness.

Også trange forhold i neserommet eller slapp muskulatur i området kan være en årsak til at barnet snorker.

- Hos noen er avviket i dette rommet så stort, eller muskulaturen i korte perioder så avslappet, at luftpassasjen stopper opp i en kort periode. Da får en pusestans (OSA). Hos voksne kommer pustestansene først og fremst under drømmesøvnen (REM), men hos barn er det ikke så tydelig avgrenset som det, forteller Anders Steinsvik Alme, rådgivende overlege på Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus.

Vansker med å være våken på dagtid

- Det er typisk at barna har vansker med å være våken på dagtid. De har redusert fysisk yteevne, og blir lettere mer irritable og slitne. Nattlig sengevæting kan også forekomme, forteller Moxness.

Lærere eller barnehagepersonell kan reagere på at barna er slitne og har økt søvnbehov.

- Det er oppgitt at barna kan ha større besvær med konsentrasjon og lærevansker, men langtidseffekter som voksne er vanskeligere å måle, sier Moxness.

Alme legger til at vi vet at utilstrekkelig søvn over lang tid har mange ulemper, men han er uenig i at selve snorkingen har skylden.

- Det er den utilstrekkelige søvnen som er årsaken til disse problemene, sier han.

Bekymrede foreldre bør føre «snorke-logg»

Så godt som alle barn med pusteavbrudd snorker, bare en liten del av snorkerne har pusteavbrudd. For å kjenne igjen barna som også har pusteavbrudd i tillegg til snorking, er det flere tegn man bør se etter, og det er lurt å føre logg over søvn og snorking.

- Det viktigste tegnet er at det snorkende barnet har en pustepause, med samtidige pustebevegelser. Vi definerer det som en pause som varer minst 2 pusterunder, sier Alme.

I tillegg er det lyder som tyder på at det er trangt ved innpustingen.

- Dersom det snorkende barnet har en tendens til å ligge med bakoverstrekk i nakken, eller blir svett uten annen god forklaring, kan det skyldes slike pusteavbrudd, sier han.

Dersom barnet puster med åpen munn, kan også det være et tegn.

- Langt fra alle snorkende barn bør bli omfattende undersøkt. Dersom barnet snorker for eksempel halvparten av nettene over lang tid, kan en vurdering av symptomene bli gjort av fastlegen. Hvis han eller hun får en grunngiven mistanke om at det er behandlingstrengende pustestopper, kan barnet bli tilvist til øre-nese-halslege.

For å få et pålitelig grunnlag for å avgjøre om det er behandlingstrengende pustestopper, oppfordrer Alme.

- Det er viktig ettersom de fleste av oss har vansker for å huske godt nok. Dermed kan vi undervurdere eller overvurdere omfanget av plagene, sier han.

Behandling

Dersom man som forelder er bekymret over snorkingen, bør man i første omgang ta kontakt med barnets fastlege.

- Det er viktig at legen får en god detaljert sykehistorie, og husk søvn- og snorkedagboken. Det er først og fremst historien vi bygger diagnosen på, sier Alme.

Behandling av søvnapné hos barn er ofte å vurdere adenotonsillektomi, som vil si fjerning av falske mandler og halsmandler.

- Hos barn som ikke har effekt av dette, vil en overtrykksmaske overnesen om natten kunne være aktuelt, slik vi også behandler voksne, sier Moxness.

Falske mandler er lymfevev som sitter bakerst i nesehulen, og er en del av den "Waldeyerske ring". Det vil si, en ring av lymrevev som omgir hele svelget, og som gjør at alt vi får i oss blir presentert for immunforsvaret i ung alder.

- Operasjon foregår i narkose, og man fjerner vevet med et spesielt intrument som kalles "adenotom". Falske mandler fjernes i hovedsak kun hos barn og unge, ettersom de tilbakedannes i voksen alder. Vanlige halsmandler sitter på hver side av halsen, og fjernes som regel komplett i narkose, sier Moxness.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!