- Noe av det viktigste du kan gjøre er å gi tilbakemelding til skolen når barna kommer hjem med noe de ikke får til. Hvis de leser til en prøve og ikke skjønner stoffet må skolen få beskjed, sier lærer og forfatter Håvard Tjora.

Han mener foreldre ikke må være redde for å be skolen om hjelp, fordi mangelen på forståelse skaper problemer for den videre utdanningen. Dette slår spesielt ut i matte.

- Spørsmålene barna har kan vi ofte oppklare på minutter. Hvert sekund foreldrene bruker på å forklare er et sekund mindre fritid sammen med barna. Jeg er jo utdanna i seks år for å jobbe med dette, så det er min jobb å lære barna det de ikke forstår, sier han.

Det at de aller fleste elever har lekser, betyr ikke at foreldrene må lære dem stoffet.

- Man kan ikke overføre lekseansvaret til foreldre.

Sørg for god stemning

Olav Schewe er forfatter av boka «Superstudenten», om det å studere seg smartere og oppnå gode resultater. Han er enig med Tjora i at forståelse er essensielt, men mener foreldrene må hjelpe barna med å forstå stoffet.

- Det tar opptil ti ganger så lang tid å lære seg ting utenat når man ikke forstår det man skal huske. Foreldre bør hjelpe barna når de står fast. Enten ved å forklare, eller ved å vise dem hvordan de kan bruke internett og andre ressurser til å finne ut av ting selv, sier han.

Tjora understreker at man må jobbe for å lage en god leksesituasjon for barna.

- Man må ikke bli forbanna eller frustrert fordi barna ikke skjønner eller fordi de bruker lang tid, for ingen later som de ikke skjønner. Leksene er barnas oppgave, og de vil bli frustrerte. Det tar de ut på foreldrene. Det er klart man må sette grenser for hvor mye man skal tåle å bli skjelt ut, men hvis man kjefter tilbake skaper man en mye vanskeligere situasjon for leksene. Kjefting, oppgitthet og nedlatenhet hjelper veldig lite.  

Still spørsmål til teksten

Tjora anbefaler å gå gjennom kapittelet som skal leses før barnet begynner. Ofte vil barna gjøre en leselekse ved å lese kapittelet fort gjennom én gang, uten å få med seg innholdet.

- Jobb med å førlese sammen. Bla gjennom det som skal leses, se på bildene, bildetekstene og overskriftene. Snakk om hva barnet tror det skal handle om, hva de kan om dette fra før, hva kan de tenke seg at de ikke vet om det. Den prosessen aktiverer et aktivt ordforråd til temaet, og barnet blir innstilt på hvilke ord som kan dukke opp i teksten, forteller Tjora.

Ta notater med tankekart

Å ta notater på riktig måte kan gjøre en stor forskjell for å lære seg noe.

- Ofte noterer man ved å skrive lange og utfyllende setninger eller stikkord. Et tankekart kan gi barna et visuelt bilde av hva de leser om, noe som gjør det lettere å huske innholdet, sier Tjora.

Han forteller at man kan lage et vanlig tankekart med stikkord rundt en sirkel i midten, eller et som følger en logisk linje.

- Hvis man for eksempel skal lære om Sydpolsekspedisjonen, kan man skrive «Sydpolen» i midten og «Amundsen» som stikkord, og ut fra det navnet skrive nye stikkord som «gode depoter», «vant» og lignende. Så kan man lage en ny linje utfra «Sydpolen»; «Scott». Stikkord fra det navnet kan være «ponnier», «maskiner» og «tapte». Det gir en logisk linje som er lettere å følge enn masse stikkord hulter i bulter, sier han.

Lær ved å spille

Pugging av gloser eller gangetabellen er noe som læres best på ulike måter fra barn til barn. Noen foretrekker å skrive ned ordet eller tallene flere ganger, men å gjøre oppgaven spillrelatert kan gjøre det lettere å huske.

- Da kan du for eksempel skrive mange tall på et stort ark du fester på veggen, og si et gangestykke. Barnet skal løpe opp og slå på det tallet som er riktig svar.

Det samme kan man gjøre når barna skal lære å lese. Skriv opp bokstaver og spør barnet om de ulike lydene i hvert ord.

- Spør du for eksempel hva som er første lyd i «sol» må barna løpe opp og slå på s-en. Det gjør barna mer konsentrert enn når de sitter og ser ned i bordet på et ark, sier Tjora.

Han forteller at mange også lærer bedre ved å tegne små symboler som illustrerer det de skal skrive om. For eksempel kan de tegne historiske begivenheter, eller et visst antall fotballer eller stjerner for å huske et mattetykke.

Hør barnet i leksene

Olav Schewe trekker fram det å høre barnet i leksene som en viktig måte å lære på.

- En av de mest effektive måtene å lære noe utenat på er å bli hørt i stoffet eller høre seg selv. Dette er mye mer kraftfullt enn å bare lese det samme en gang til. Foreldre kan høre barna i lekser og før prøver, og også vise dem hvordan de kan høre seg selv.

Studieteknikk skal nå være en større grad av undervisningen enn det var da dagens foreldre gikk på skolen.
- Man skal lære seg å huske ting på en strategisk måte og kunne lese og notere på forskjellige måter. Det er ingen snarvei til dette, understreker Tjora.

Må ikke være helt stille

Mange foreldre blir frustrert når barna insisterer på å gjøre leksene liggende på gulvet med tv-en på i

bakgrunnen, eller med høy musikk som for oss virker veldig forstyrrende.

- Man har ulike preferanser til læring, det er ikke noen fasit på hva som er riktig. Foreldre kan ofte bli opphengt i at barna skal sitte helt stille ved en pult og ikke holde på med noe annet samtidig, men vi er veldig ulike som mennesker. Vi voksne jobber også på ulike måter. Noen trives med bråk rundt seg, noen drikker kaffe hele tiden, noen hører på musikk. Sånn er det for barn også.

Superstudent Schewe mener det likevel er viktig at barna har et eget sted å gjøre lekser eller øve til prøver.

- Sørg for at barna har et sted i hjemmet hvor de kan jobbe med skolearbeid fri for distraksjoner og helst fri for fristelser, sier han.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!