Å legge barna kan ofte utvikle seg til en kamp, og en situasjon du som forelder utsetter og utsetter utover kvelden.

Det er imidlertid ikke det lureste du kan gjøre.

- Det er viktig med rutiner, og det å etablere gode legge- og søvnrutiner. Det gjør at ting er forutsigbart for barnet.

Det informerer helsesøster og styremedlem i Landsgruppen av helsesøstre, Mary Line Mikalsen om.

Unngå for lite søvn

Så vel som for voksne, er det om natten barnet får hvilt kroppen og har sjansen til å bygge opp ny energi til dagen som kommer.

- Nok og god søvn vil resultere i færre konflikter med søsken, og barnet fungerer bedre på skolen og i klassetimene fordi det er mer konsentrert.

Det forklarer barne- og ungdomspsykolog Elisabeth Gerhardsen. Hun har jobbet med barn og foreldre i over 25 år, og har skrevet en rekke bøker om barneoppdragelse med tips og råd.

Med nok søvn vil barnet også ha det bedre og være mer konsentrert i lek med venner, fordi det ikke vil føle seg fjern, og den irritable følelsen er fraværende.

- Nok søvn er en god forutsetning for alt.

Mikalsen forteller at søvn er like viktig i alle faser av barnets liv, fordi barn er i vekst og utvikling.

- Alle trenger hvile i mer eller mindre grad, men det er ekstra viktig for barn, understreker hun. 

Tommelfingerregel på leggetid

Det finnes mange tips og retningslinjer både på når barnet bør legge seg og hvor lenge det skal sove.

- En regel sier at et barn på 8 år skal legge seg klokken 20, for så å utvide leggingen med ett kvarter per år, forklarer Gerhardsen.

Mikalsen legger til at det er en gammel tommelfingerregel, hvor forskning viser at den stemmer.

- Barn på 6-9 år trenger å sove mellom 9-12 timer, og barn på 10-12 år har behov for 9-11 timer søvn. Det er ikke en fasit for alle, men en veiledning, understreker hun.

Og for å finne ut når barnet skal legge seg er det greit å tenke på når barnet skal stå opp, med tanke på søvnbehovet.

- Leggetiden er selvsagt avhengig av når barnet må stå opp, men et barn på 6 år bør nok være i seng før 20, selv om noen kanskje synes at dette er i det tidligste laget, tipser Gerhardsen.

Barnepsykologen sier også at noen foreldre synes det er fryktelig å ikke la en 12-åring være oppe til lengre enn klokken 21, men at det er et godt utgangspunkt å forholde seg til.

- Leggerutinene sklir gjerne ut når barnet nærmer seg 11-12, og det er vanskelig å få de eldste barna til å legge seg tidlig, sier hun, og fortsetter:

- Barn sover mindre nå, sammenlignet med barn for en eller to generasjon siden, men det er ingenting som tilsier at det trengs mindre søvn nå.

Er du i tvil på når du skal legge barnet, kan du ha i bakhodet at det er bedre å få nok søvn enn å leke en halvtime lenger.

Sklir ut i helgene

Barnepsykologen forklarer at dere bør være forsiktig med å snu døgnet i helgene.

- Du håper gjerne på en rolig morgen med et barn som sover lenge, men mange barn vil våkne like tidlig selv om det legger seg flere timer senere. Barn klarer gjerne ikke å sove lenge før i 7-8-års alderen.

Da er det ikke nødvendigvis like kult å måtte stå opp 06 dersom du kanskje strekte lørdagskvelden med film og søtsaker til lengre enn vanlig. Dine forsøk på å være grei kan ende med et overtrøtt og humørsykt barn, som først er klar for å sove lenge mandag morgen.

- Du gjør både deg selv og barnet en bjørnetjeneste ved å drøye leggingen i timevis. Barn kan lett bli misforstått. De sier selv at de ikke er trøtt og ikke vil legge seg, men i realiteten er de overtrøtte, forklarer hun.

Slitne barn øker ofte tempoet, og når de er hyperaktive hadde de egentlig hatt behov for å legge seg for lenge siden. De gode rutinene er derfor viktig å holde på selv når dere har fri, anbefaler Gerhardsen. I alle fall når det kun er snakk om en enkelt helg.

Uopplagt og ukonsentrert

- Erfaring viser at barn som sover for lite er uopplagt, får dårligere konsentrasjon, kan bli hyperaktive, grinete, får dårlig appetitt og dette påvirker prestasjonen i løpet av dagen, forklarer Mikalsen.

I tillegg er det vanskeligere for barnet å tilegne seg læring dersom det ikke er opplagt og har sovet nok.

- God nok søvn gir ikke bare bedre humør, men også bedre konsentrasjon og lengre lunte, legger Gerhardsen til.

Hun mener at konsentrasjonen ikke bare behøves på skolen, men også i lek som barnet deltar i.

- Barnet ditt har behov for søvn om det skal fungere optimalt, understreker barnepsykologen.

Få bort søvntyvene

Og med tiden har det også kommet nye søvntyver, nemlig den mye omdiskuterte skjermen.

- For de større barna som bruker mye skjerm, er det viktig at det siste som skjer ikke er nettopp skjermen, sier Gerhardsen.

Hun forklarer at selve skjermaktiviteten virker oppkvikkende på hjernen, og dermed lett forstyrrer søvnen. Det bør derfor unngås sent på kvelden, og helst slås av en time før barnet er i seng.

Mikalsen er enig, og tilføyer at foreldre bør bli klar over at det kan føre til dårlig søvn.

- Det er en form for stimulering, og i stedet for å roe ned, øker hjerneaktiviteten ubevisst.

Tilrettelegg for en god søvnrytme

For å få til en god søvnrytme, kan dere som foreldre være flinke til å følge med på tiden. Da slipper dere å glemme dere bort i klokka, og plutselig oppdage at leggetiden faktisk var for en time siden.

- Et tips er å sette på en alarm 15 minutter før dere skal begynne med kveldsstellet. Da kan du hente inn ungene, samtidig som du sikrer deg at barnet er klart til å gå og legge seg, forklarer Gerhardsen.

Er barnet allerede inne, kan du gjøre det så konkret som å varsle om at det snart må avslutte aktiviteten fordi det er ti minutter til tannpuss og andre kveldsrutiner.

- Gi dem en forvarsel, for eksempel "nå kan du leke i fem minutter til, så skal vi gå på badet". Det blir lettere for barnet, fremfor å plutselig forlange at det skal avslutte leken. En forvarsel fungerer også bedre enn at du begynner tidlig å mase om at barnet skal avslutte, det vil skape frustrasjon hos dere begge.

Hun understreker at det kan være lettere sagt enn gjort, men at det er verdt et forsøk for å unngå mye bråk og skrik. Følger barnet en rytme og er mentalt forberedt på hva som skal skje hver kveld, gir det mindre protester.

- Barnet trenger forutsigbarhet, så det å etablere gode leggerutiner skaper trygghet, sier Mikalsen, og legger til:

- Begynn med å roe ned i god tid, og gjør det samme hver kveld til samme tid, så langt det lar seg gjennomføre.

"Skal bare, skal bare"

Og den typiske forhandlingsfella ved leggetid er vanskelig, men viktig å unngå.

- Mange barn som for en halvtime siden var mette, blir plutselig sultne, eller så kommer de på at de likevel har lekser de skulle gjort til dagen etter. I disse situasjonene er det lurt å vennlig, men bestemt holde fast på leggetiden. Når du sier det er soving, da er det soving, mener Gerhardsen.

Barnepsykologen mener at dersom barnet kommer på at det var en lekse som skulle vært gjort til morgendagen som hadde blitt glemt bort, bør du som forelder sette ned foten.

- Si til barnet at da blir leksen enten dessverre ikke gjort, eller så må den gjøres ved frokostbordet morgenen etter. Ikke la leggingen utvide seg fordi barnet har impulser.

Det er forståelig at barnet prøver å utnytte situasjonen til å få være lenger oppe, og det er helt normalt at de tester ut og tøyer grensene.

- Selvfølgelig kan det være reelt at barnet har glemt en lekse, men her må du som forelder ha oversikt over hva som skal gjøres, og ikke legge alt ansvaret på barnet selv, råder hun. I alle fall ikke de første skoleårene.

Vær vennlig, men bestemt, og avslå alle "skal bare".

Trygg atmosfære

Helsesøsteren er opptatt av at sengen skal være et trygt sted som er forbundet med gode opplevelser rundt det å skulle legge seg.

- Det skal være en positiv, god plass å være. Unngå å bruk sengen som lekeplass eller for "time-out", det er ikke riktig. Det skal være en plass som er rolig og trygg, sier hun.

Hun anbefaler at det kan være fint med gode rutiner som lesing eller sang, eller kanskje at dere prater om hva dagen har inneholdt på sengekanten.

- Skap en trygg og rolig atmosfære, målet er jo å hjelpe barnet til å sovne trygt, avslutter hun.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!