Det er ikke bare ferske førsteklassinger som kan gruglede seg til skolestart. Foreldre kan være minst like fulle av forventninger, nervøsitet og håp for fremtiden som barnet selv. Enkelte har kanskje litt høye forventninger til alt barnet skal lære første skoleår.

Det sosiale er viktig

- Noen foreldre drømmer om at barna skal lære å lese og regne før jul. Men det første skoleåret prioriterer vi også å bruke vi mye tid på det sosiale miljøet i klassen, og det å skape gode relasjoner, sier Maren Lie Malmo, lærer ved Hyllestad skule, en 1.-10.-skole i Sogn og Fjordane.

- Alle barna starter med blanke ark. Deres sosiale kompetanse, altså hvordan de oppfører seg mot klassekameratene, har mye å si for hvordan det sosiale livet deres blir i årene fremover. Vi vet også at læringen bremses opp i et dårlig klassemiljø. Som lærer jobber jeg derfor hardt for å inkludere alle elevene, og vi snakker mye om hva det vil si å være en god venn, og hvordan man skal oppføre seg mot andre i friminuttet.

Stor overgang for noen barn

Ingunn Størksen, professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, understreker at sosial kompetanse er viktig både i gruppearbeid og i skolegården. Denne evnen kan stimuleres ved å samtale med barn om vennskap og positiv samhandling med andre, slik lærer Maren Lie Malmo legger vekt på.

Dette er det fint om 6-åringen kan

  • Gå på do alene og vaske hendene
  • Åpne og lukke egen sekk
  • Ta av og på egne sko
  • Ta på ytterklær selv
  • Vente på tur

En del barn synes det er en stor overgang fra barnehage til skole. Det å skulle sitte i ro, rekke opp hånden før man sier noe i timen og stå rolig i kø uten å dytte, kan være utfordrende for barn med maur i beina.

- For noen barn kan det være litt brå overgang fra barnehage til skole, men gode barnehager og skoler er flinke til å skape sammenheng for barna. Men du kan ikke forvente at barna skal kunne sitte passive en hel dag. Ingen liker det, heller ikke voksne, sier professor Ingunn Størksen.

Viktig med variasjon

Barns evne til selvregulering har vist seg å henge sammen med hvor godt barn klarer å tilpasse seg faglig og sosialt på skolen, og er i stadig utvikling hos små barn, forklarer forskeren. Selvregulering innebærer at barn klarer å styre sine egne tanker, handlinger og følelser, at de evner å motstå impulser og husker beskjeder fra læreren.

- Lekbasert læring passer bra i første klasse. Det er viktig med variasjon, at barna blir engasjerte, at de får være aktive, at de får medvirke og at læring gir mening, også i skolen, sier Størksen.

Lærer Maren Lie Malmo vet av erfaring at små barn kan ha mye uro i kroppen. I første klasse brukes det derfor mye tid på å terpe på rutiner og gjøre ting likt hver dag, så hverdagen får et fast mønster for barna.

- Det første året handler mye om å lære barna å være på skolen. På skolen er mye av hjelpen som barna er vant til fra barnehagen borte, så det er praktisk om barnet kan kle på seg selvstendig og klarer å åpne sekken uten hjelp.

Stort læringstrykk

Samtidig merker dagens lærere et stort press på at barna skal ha fremdrift i læringen.

- Det er mye barna skal igjennom på ti år, så vi prøver å komme i gang med det faglige så fort som mulig. Noen barn er overmodne for å lære seg bokstaver og ord, andre er ikke helt klare for det enda, sier førsteklasselæreren.

- I norsk er det i første klasse vanlig å jobbe med bokstaver, rim og regler, setninger og ord og hvordan man trekker sammen lyder til ord. I matte jobber man i førsteklasse blant annet med å sortere, kategorisere og bruke begreper som lang, kort, flere og færrest, telle, pluss og minus, måling, og å lære barna former og figurer som trekant, kvadrat, rektangel, sirkel, pyramide, prisme og kule, forteller Malmo.

Dette kan foreldrene gjøre

Det er mye foreldrene kan gjøre for å gjøre barnets første skoleår til en fin opplevelse. Professor Ingunn Størksen mener at foreldre fremfor alt bør vise en positiv innstilling til skole og læring.

- En leken og naturlig tilnærming til læring er det beste for barna. Her er mening, samspill, engasjement og aktivitet hovedingredienser. Slik læring bør skje like mye hjemme som i barnehage og skole. Foreldre som navngir varer i butikken, som lar barna telle antallet ingredienser når de lager mat, som kjenner på tunge og lette steiner på stranda sammen med barna, som synger og leser for dem, vil på en naturlig måte forberede barna på skolen.

Ifølge Størksen synes de aller fleste barn at det er gøy å lære gjennom lek og være aktive sammen med trygge voksne.

Snakk om skolen

Lærer Maren Lie Malmo anbefaler foreldre å snakke med barna om skolen før barnet begynner, hva man gjør på skolen, hva som skjer i skolegården og hvordan en skoledag ser ut.

- Si gjerne til barnet at det er lov å synes at ting de lærer på skolen er vanskelig. Det er helt normalt, vi må alle øve på ting før vi kan det. Mange barn synes det er tøft at de ikke klarer ting med én gang.

Malmo synes dessuten at foreldre bør ta ansvar for å bli kjent med de andre foreldrene med barn i klassen. Slik kan foreldrene hjelpe barna med å skape gode sosiale relasjoner.

- Det vil smitte over på klassemiljøet, og et godt klassemiljø er svært viktig for at det skal kunne foregå læring, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!