Hjemmeundervisning i Norge
119 norske barn går ikke på skolen
Det er ikke bare religiøse familier som driver hjemmeundervisning.
Foreldre i dag er opptatt med å sjonglere et hektisk arbeids- og familieliv, og selv med gode intensjoner er det for de fleste urealistisk å kunne tilby barna en fullverdig skoledag på hjemmebane.
- Hjemmeundervisning var i sterk vekst i Norge på 90-tallet, men antallet har vært jevnt lenge nå.
Det forteller Christian Beck, tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Han har forsket på hjemmeundervisning i over 20 år, og er opptatt hvordan fenomenet utvikler seg.
Mange skeptikere
I en undersøkelse fant Beck at 10 prosent av norske foreldre kunne tenke seg å undervise barna hjemme for en periode. Dette tilsvarer 60.000 barn. I virkeligheten er det 119 registrerte barn som får hjemmeundervisning i 2015/2016.
Da hjemmeundervisning økte kraftig på 90-tallet, ble flere av foreldrene anmeldt til politi og barnevern. Hjemmeundervisning ble vurdert som en samfunnstrussel. Fremdeles uttrykker enkelte hjemmeundervisere at de føler seg mistenkeliggjort av skolesystemet og kommunene på grunn av deres utradisjonelle valg.
I en rekke diskusjonsfora på internett argumenteres det også for at mangel på et sosialt fellesskap vil være negativt for mange barn.
80 prosent av foreldrene svarte i undersøkelsen at redsel for å miste det sosiale fellesskapet gjorde at de ikke ønsket å undervise barna hjemme. Også frykt for sosial isolasjon fremstod som en hovedårsak.
Tre hovedgrupper
- En av årsakene til at veksten har stått stille kan være at det norske skolesystemet fungerer godt. Det blir da for de fleste ikke et reelt alternativ å drive med hjemmeundervisning, påpeker Beck.
Det er i hovedsak tre ulike grupper som skiller seg ut blant de som driver med hjemmeundervisning.
- Det er én gruppe som sliter med for eksempel mobbing i skolen. De starter hjemmeundervisning for å få fred fra dette. En annen tydelig gruppering er de religiøse. Den siste gruppen består av de man på folkemunne kaller «uncshoolerne». De hører til nyere tid, og knyttes til den grønne bølgen. Dette er mennesker som er økologisk orienterte og tenker i alternative baner. Ofte får disse barna frihet til å styre sin egen hverdag og progresjon. Denne gruppen har økt mest av alle, forklarer Beck.
Sosiale og faglige utfordringer
- For de som tar hjemmeundervisningen alvorlig, vil det sannsynligvis fungere bra faglig, sier Beck.
Med dette mener han at entusiastiske foreldre i middelklassen med en gjennomtenkt tilnærming til hvordan opplæringen skal gjennomføres, har muligheter for å fullføre med gode resultater.
Særlig «unschoolerne» fra den grønne bølgen kan skille seg ut ved å vise til sterke faglige resultater. I gjennomsnitt scorer barna over middels på faglige tester.
De fleste hjemmeundervisere er klar over at sosialisering kan være et problem, og er derfor opptatt av å gi barna gode sosiale arenaer på fritiden. Barna deltar i idrettslag og kulturskoler på lik linje med andre barn. Noen sosialiserer hyppig med andre hjemmeundervisere. Resultatet blir at disse barna klarer seg godt sosialt, og vanligvis over middels på det faglige.
- De blir helt alminnelige mennesker, forklarer Beck.
Én av utfordringene er knyttet til studielivet som kommer etter grunnskolen.
- Uten vitnemål fra grunnskolen stiller disse barna bakerst i køen når de skal søke på videregående skoler. Likevel kommer de fleste inn på det de ønsker. Noen ser ut til å følge i foreldrenes fotspor, særlig håndverkere, utdyper Beck.
En skole med stor valgfrihet
En ting de aller fleste lurer på er dette: hvordan foregår denne hjemmeundervisningen egentlig?
Kort om hjemmeundervisning
- Hjemmeundervisning betyr at foreldrene selv står for den praktiske opplæringen av egne barn, og det er tillatt på lik linje med private eller offentlige skoler.
- For å starte hjemmeundervisning, melder du fra til kommunen du bor i før du tar barna ut av skolen. Du trenger ikke søke om lov.
- Man kan starte hjemmeundervisning når som helst. Man trenger ikke nødvendigvis vente til skoleåret er over.
- Kommunen plikter å føre tilsyn med hjemmeundervisning. Hold en god dialog med kommunen om dette.
- Det er ingen minimums- eller maksimumskrav til lengden på hjemmeundervisning. Dere velger selv om dere vil hjemmeundervise f.eks. et halvt år eller hele gjennom grunnskolen.
Kilde: Norsk Hjemmeundervisningsforbund
Mange forestiller seg en skole i hjemmet, hvor foreldrene tar på seg en lærerrolle og underviser aktivt. I praksis er det ingen regelverk som stiller krav til struktur, metodikk, tidsaspekt eller foreldrenes kompetanse.
Norsk Hjemmeundervisningsforbund opplyser på sine hjemmesider at det er kunnskapsmålene i læreplanen som er styrende for hva barna skal kunne på ulike nivå. Utover dette er det stor valgfrihet.
Jan-Tore Halvorsen har i mange år vært hjemmeunderviser for sin sønn. I dag sitter han som leder for Norsk Hjemmeundervisningsforbund.
- Vi gikk bort fra skolesystemet og startet med hjemmeundervisning i 5. klasse. Det er utrolig hvor mye barn lærer, og det er kjempegøy. De fleste holder på med mange morsomme prosjekter, og opplever verden på en annen måte. Min sønn startet blant annet å komponere musikk i ung alder, noe han har lært helt av seg selv, sier han.
Passer ikke for alle
- I verste fall kan hjemmeundervisning være et skalkeskjul for sosial elendighet, der foreldre holder ungene borte fra samfunnet. Det kan være religiøse fanatikere og folk som har store sosiale problemer. Spesielt er dette vanlig å finne i USA, men også i Norge finner vi eksempler fra hele spekteret, forklarer Beck.
Selv om Halvorsen er positiv til hjemmeundervisning som alternativ til skole, understreker han likevel at løsningen er kostbar, og at det ikke er noe man gjør bare fordi det høres ålreit ut.
- Det er dyrt og krevende, og varer ikke lenge om det ikke passer. Men for de det fungerer for, er det virkelig gøy, sier han.
Denne saken ble første gang publisert 11/04 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.