Å hjelpe barna med matteleksene kan gjøre vondt verre, i følge ny forskning fra Universty of Chicago. Der kommer det fram at foreldre som selv har et anstrengt forhold til matte vil overføre dette til barna om de hjelper dem med leksene.

De amerikanske forskerne studerte mer enn 800 elever i Illionois på begynnelsen og slutten av skoleåret, og så på hvordan mattekunnskapene deres utviklet seg og hvorvidt de utviklet et mer anstrengt forhold til matte underveis.

I tillegg utførte de spørreundersøkelser blant foreldrene om deres forhold til matte, hvor ofte de hjalp barna med leksene og hvor høyt utdannet de var.

Det var en klar sammenheng mellom foreldrenes dårlige forhold til matte og barnas mattekunnskaper gjennom skoleåret.

I følge rappporten vil foreldre som har misliker matte og likevel hjelper barna mye med leksene få barn som lærer betydelig mindre matte gjennom året og har et mer anstrengt forhold til faget på slutten av skoleåret enn andre barn.

Skjer kun når du hjelper ofte

Dårligere mattekunnskaper og mer negativ innstilling overføres imidlertid ikke til barna dersom foreldre med et anstrengt forhold til matte ikke hjelper barna med leksene spesielt ofte.

Hvis foreldrene som ble brukt i forskningen hjalp barna med leksene mer sjelden hadde ikke foreldrenes forhold til matte noen påvirkning på elevenes mattekunnskaper og ferdigheter, og de fikk heller ikke overført det samme anstrengte forholdet til matte.

Mattelærer og forfatter Hanan Abdelrahman har skrevet bok der hun gir foreldre råd til hvordan de kan hjelpe barna med matteleksene.

Hun bruker også mye tid på å veilede foreldre og elever via Facebook, og brenner for å skape mer entusiasme rundt faget. Hun kjenner igjen flere av problemstillingene.

- Forskerne skriver at foreldrene kan overføre sin egen redsel for å feile til å kritisere barna når de sliter med matten, og at de kan ha utviklet lite fleksible problemløsningsmetoder som kolliderer med det barna har lært på skolen. Det stemmer med min erfaring.

- Da snakker disse foreldrene gjerne negativt om matte, og legitimerer for ungene sine at det er greit å ikke få det til fordi matte er vanskelig. Jeg hørte en gang en mor si «jeg er dum i matte» foran barnet sitt. Slike utsagn kan være demotiverende og drepe lærelyst hos elevene. Elevene ser jo opp til foreldrene sine og blir påvirket av det de mener og sier, understreker Abdelrahman.

Urealistiske forvetninger

Abdelrahman kjenner seg igjen i at noen få foreldre kan overføre egne negative erfaringer til barna. Hun har også lagt merke til at noen foreldre ender med å stresse barna eller ha urealistiske forventninger når de skal gjøre matteleksene, og kjenner seg dermed igjen i at barn som ikke har mye hjelp fra «matteredde» foreldre heller ikke opplever å selv få et anstrengt forhold til faget.

- Det kan skape en aggresjonsfølelse hos elevene mot matematikken, og de føler seg presset til å gjøre noe de synes de ikke får til uansett.

Dette er noe pedagogikkforsker og professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er enig i.

- Dette er interessant og viktig. Mange opplever matematikkfaget som vanskelig, og det kan skyldes at dette faget er veldig tydelig når det gjelder riktige og feil svar. Når du får feil svar såpass tydelig som i matematikk, vil dette lett gi relativt sterke emosjonelle opplevelser. I andre fag er det lettere å oppleve at noe var riktig selv om ikke sluttproduktet ble perfekt. Dermed kan det også lettere gå ut over selvoppfatningen tilknyttet matematikk, sier han.

Nordahl forteller at det kan være vanskelig for foreldre med slike erfaringer å hjelpe egne barn og skulle skjule disse erfaringene og opplevelsene fra matematikktimene på skolen.

- Dermed vil egne erfaringer lett overføres til barna ved at vi implisitt uttrykker at matematikk er vanskelig. Dette kan være utsagn som: «Matematikk synes jeg også var vanskelig», «Dette må noen andre hjelpe deg med» eller «Dette må du spørre far/mor om».

Abdelrahman mener at foreldre som tenker positivt rundt matematikken naturlig nok får mer motiverte barn.

- De foreldrene som er glad i matematikk, snakker positivt om tall og regning og har et avslappet forhold til lekser og prestasjoner i faget, har mer motiverte unge. Mange av disse foreldrene skaper gode stunder når de gjøre leksene med ungene sine, de utfordrer dem, spiller matematikk med dem og har felles positive matematikkopplevelser sammen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

matte, lekser, mattelekser, matematikk, tall, skole, utdanning

BRENNER FOR MATTE: Mattelærer Hanan Abdelrahman hjelper ungdom med matteleksene, og kjenner seg igjen i at foreldrenes negative holdninger til faget kan påvirke barna. © Foto: J.M Stenersen forlag

Uansett utdanningsnivå

Forskningen viste at selv om foreldre har kompetanse til å takle den enkle matematikken første- og andreklassinger må gjennom, har mange en negativ og usikker tilnærming til barnas mattelekser. Innstillingen til matteleksene har mye mer å si enn utdanningsnivå, slik at også høyt utdannede foreldre som selv har gått på gode skoler med dyktige lærere vil overføre negative holdninger til barna.

Det er kombinasjonen av å ha et anstrengt forhold til faget og å hjelpe barna med leksene som er utslagsgivende.

- Forskerne skriver at foreldrene må begynne å tenke på hvordan de hjelper barna. Det synes jeg er utrolig viktig. Kvaliteten på hjelpen ungene får med leksene har utrolig mye å si, understreker Abdelrahman.

- Jeg opplever at noen av elevene mine  ikke liker å gjøre lekser med pappa selv om han er ingeniør og kan mye matte, fordi han gjerne blir lett irritert, sint, frustrert og utålmodig. Noen av elevene nekter til og med å spørre foreldrene sine om hjelp selv om foreldrene kan mye matte, og foretrekker å spørre ufaglærte assistenter på skolen, sier hun.

Må ikke slutte å hjelpe

Forskerne understreker at man ikke nødvendigvis må slutte å hjelpe barna med leksene, men heller få råd og hjelp til hvordan de kan gjøre det på best mulig måte.

- Det er så klart kjempeviktig at foreldrene ikke slutter med å hjelpe ungene sine med matematikklekser, men de må tenke etter om det virkelig er til hjelp eller til skade. Det er aldri dumt å spørre læreren om tips og veiledning, sier hun.

Ved hjelp av Facebook-siden Matematikkhjelperen hjelper hun foreldre med å friske opp mattekunnskapene sine slik at de kan bli gode hjelpere når barna sliter med matteleksene.

Hun er også i ferd med å etablere et kurs med samme formål.

- Man kan gjøre matte til noe gøy man kan gjøre sammen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!