Det er mange varianter av å være foreldrenes prosjekt.

Jeg skal fortelle en historie om meg selv. Jeg var omtrent ni år. Jeg hadde gått på en vanlig danseskole i noen år og likte det veldig godt. Drømmen min var å bli ballettdanser. Jeg husker enda hvor virkelig drømmen om mine første tåspissko var.

Lev sakte med barna

Danseskolen var omme for året. Det var da mamma og pappa fortalte meg at det skulle være så bra å gå i korps. I korpset var det et godt miljø og det kom til å være trygt og godt for meg. Jeg kjente inni meg at jeg egentlig ikke hadde så lyst. Jeg ville jo danse. Men etter en stund med grubling tenkte jeg, ok, jeg skal begynne i korps fordi mamma og pappa vil det. Jeg er jo flink pike.

Jeg husker øyeblikket da jeg gikk til mamma og sa, greit, jeg kan begynne i korps.

Jeg husker så godt at jeg var sikker på at jeg gjorde dem glade.

Slik gjør du barnet ditt lykkelig

Jeg startet i korps, og begynte med klarinett. Jeg skal ikke si at jeg ikke likte meg i korpset, for det gjorde jeg. Jeg gikk der i mange år, fikk gode venner - og jeg var til og med ganske musikalsk. Men, i ettertid har jeg ofte tenkt på hvordan ville det vært om jeg fulgte drømmen min? Jeg har kjent at jeg gikk på akkord med mine egne drømmer. Og jeg tror min selvfølelse ville vært bedre tidligere i livet dersom jeg fulgte drømmen min.

Trine Øfsti Bråten:

Er 43 år og har 2 barn på 6 og 13 år. Hun skriver blogg, jobber som terapeut og coach i Diameta, og holder foreldrekurs.

Hennes visjon er å hjelpe barn, ungdom og foreldre til å få et bedre liv, ved å gi dem verktøy for å håndtere følelser og hverdagslige utfordringer, slik at det blir færre mennesker som trenger rehabilitering i voksen alder.

Hun vil dessuten ha et nytt fag i den skolen der barn lærer om det å være den beste versjonen av deg selv.

Jeg vet selvfølgelig at mamma og pappa bare ville mitt beste. De gjorde alt de kunne for at jeg skulle ha det trygt og godt, noe jeg også har hatt. For de fleste foreldre har et ønske om at deres barn skal lykkes med noe de selv ser på som verdifullt og givende. Enkelte gjør dette uten å lytte til barnets ønsker og følelser, og mest sannsynlig er det gjort i beste mening.

Kanskje har foreldrene hatt en egen drøm. Kanskje mener foreldrene at barna skal bli noe de selv er? Kanskje ser foreldrene et potensiale i barnet? Det er mange varianter av å være foreldrenes prosjekt.

Men når barna går på akkord med sine følelser i forhold til hvilke ønsker og drømmer de selv har, kan det gå utover selvfølelsen. Det er ikke sånn at barna skal bestemme alt de skal gjøre hele tiden. Noen ganger må barna gå den skituren, rydde rommet sitt, besøke en gammel tante eller gjøre noe de ikke har lyst til. Sånn er det bare! Men kjenn på din egen magefølelse som forelder: Gjør barnet dette for min eller sin del?

Jeg tror alle barn har et potensiale i seg til å finne drømmene sine og gjøre dem virkelige. Og jeg mener det er viktig at barn får utforske sine egne veier. Alle barn har sine unike egenskaper og talenter, og om foreldrene støtter disse (og ikke sine egne), så vil flere barn forhåpentligvis få en bedre selvfølelse.

SE BARNA: - Kjenn på din egen magefølelse som forelder: Gjør barnet dette for min eller sin del?

SE BARNA: - Kjenn på din egen magefølelse som forelder: Gjør barnet dette for min eller sin del? © Guri Pfeifer

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!