Det er tid for avslutninger i barnehager og skoler. Mange spente og stolte barn gleder seg til å markere dagen med sine nærmeste til stede.

Men hva om du som forelder ikke har mulighet til å delta? Hvordan påvirker det barnet ditt å ikke bli sett denne dagen?

Ikke avgjørende for godt foreldreskap

- I utgangspunktet er det naturlig å stille opp på avslutninger fordi familie og tilhørighet betyr mye for de fleste av oss. Barn ønsker og trenger å bli sett og å få dele opplevelser med foreldrene sine. Men det er ikke oppmøtet på avslutningen som avgjør et godt foreldreskap, sier psykolog Kristine Viddal.

Det som virkelig betyr noe er hva slags relasjon barnet har til sine foreldre i utgangspunktet, og den relasjonen er basert på alle årene forut for avslutningen. Dette kan verken ødelegges eller reddes ved å stille opp som publikum eller ikke.

- Det barn kan ta skade av, i den grad vi skal ta i bruk et slik begrep, er svakt foreldreskap over lang tid. Ikke slike enkeltstående hendelser, mener Viddal.

Dette er Hans Hukkelås, psykolog ved St. Olavs Hospital i Trondheim, enig i.

- Barnet vil ikke ta noen skade av at foreldrene ikke alltid har anledning til å møte. Gi en god og rimelig forklaring, så vil barnet forstå hvorfor du uteblir, oppfordrer han.

Foreldrene kan også vise interesse og bekrefte barnet ved å spørre i etterkant om hva som skjedde og hvordan det var.

Foreldre som bekymrer seg for hvorvidt de strekker til, er ofte de som minst burde bekymre seg.

Ingen krise om det ikke klaffer

Hukkelås sier barn generelt trenger å bli positivt bekreftet. Å møte opp ved barnehagens eller skolens avslutning er en måte å gjøre dette på.

- Men det finnes mange måter å bekrefte et barn på, der du er bevisst på å vise at barnet prioriteres. For eksempel ved å sette av tid og gjøre noe sammen, foreslår han.

Viddal sier foreldre som bekymrer seg for hvorvidt de strekker til, ofte er de som minst burde bekymre seg.

- Skulle det ikke klaffe med årets avslutning utgjør det trolig ingen krise verken for barnet eller for deg; nye muligheter er like om hjørnet.

Slik forteller du at du ikke kan komme

Hvordan du forteller at du ikke har mulighet til å delta, bygger på hvordan du vanligvis kommuniserer med barnet.

- Dette er noe de fleste foreldre mestrer fint uten ekspertråd. Vær deg selv, og vis med stemmen og blikket ditt at du så gjerne skulle fått det til, men at det dessverre ikke lar seg gjøre denne gangen. Tål at barnet ditt blir sint, eller lei seg. Ikke forsøk å bagatellisere, men ei heller dramatisere. Like viktig er det å ha tenkt gjennom hvorvidt barnet kan ta følge med noen andre: Familie, foreldre i klassen eller barnehagen, venner, eller gode naboer? Jo yngre eller umodent barnet er, jo viktigere er dette, opplyser Viddal.

Begge psykologene er enige om at barn bør få forståelse av at voksne ikke får til alt bestandig.

- De øver seg på å forholde seg til verden slik den er. Noen ganger er verden litt dum; det er dessverre også en viktig lærdom her i livet, sier Viddal.

Hans Hukkelås har tro på at de fleste barn vil akseptere uteblivelsen hvis de får det skikkelig forklart, og se fremover til neste anledning hvor foreldrene kan møte opp.

BARNA TÅLER DET: Det er ikke oppmøtet på sommeravslutningen som avgjør et godt foreldreskap, sier psykolog Kristine Viddal.

BARNA TÅLER DET: Det er ikke oppmøtet på sommeravslutningen som avgjør et godt foreldreskap, sier psykolog Kristine Viddal. © Privat

VIKTIG FOR BARNA: Lærer ved Nidarvoll barneskole, Elin Furunes, understreker at det er viktig for barna at foreldrene ser hva de har øvd på og hva de kan.

VIKTIG FOR BARNA: Lærer ved Nidarvoll barneskole, Elin Furunes, understreker at det er viktig for barna at foreldrene ser hva de har øvd på og hva de kan. © Privat

Ekstra oppmerksomhet til barn som er alene

Pedagogisk leder i Huseby barnehage, Barbro Tangstad, og lærer ved Nidarvoll barneskole Elin Furunes, opplever begge at det er viktig for barna at foreldre deltar på arrangementer som avslutninger. De vil gjerne vise foreldrene sine hva de holder på med, og det betyr mye at de nærmeste er der og gir tilbakemeldinger.

- Det handler om å ta barnet på alvor, om å forstå hvor viktig og stor del av livet til barnet disse arenaene representerer, sier Tangstad.

Furunes forteller at de ikke jobber bevisst med denne problemstillingen ved skolen. Det er mer aktuelt å ta det opp på foreldremøter og kontaktsamtaler.

- Kommer elever alene på et arrangement, prøver vi å gi disse elevene ekstra oppmerksomhet.

På skoler hvor dette er et stort problem, vil det nok være mer naturlig å ta dette opp med elevene for å «normalisere» dette. Det viktigste er at eleven forstår at de er like viktige uansett, at det er foreldrene som et uheldige som ikke får være med på det kjekke vi gjør, sier hun.

Barbro Tangstad forteller at de i barnehagen prøver så godt de kan å forklare hvorfor mamma eller pappa ikke kan komme.

- Vi forklarer gjerne for barnet hvor viktig det er at foreldrene jobber. At vi alle må ha penger til mat og klær. Barna viser gjerne stor forståelse, og ofte prøver de å skjule at de er lei seg.

Det er likevel viktig å poengtere at det er naturlig at det noen ganger ikke lar seg gjøre for foreldrene å delta. En gyllen regel her må være å tenke: det er det vi vanligvis gjør som påvirker mest. Ikke det du en sjelden gang ikke gjør eller klarer.

Prioritér overgangene

Psykolog Kristine Viddal mener det er særlig viktig å prioritere overgangene i barnets liv; som for eksempel siste dagen i barnehagen og første skoledag. Dager som er særlig emosjonelle, som byr på noe nytt.

- Utover dette kan det være situasjoner hvor tilstedeværelse blir ekstra viktig, som i familier som nylig har gjennomgått livshendelser som samlivsbrudd eller flytting, hvorpå barnet kan føle seg sårbart og ha ekstra behov for bekreftelse.

- Se barna i nærmiljøet

Viddal synes ikke den jevne forelder skal bekymre seg over å ikke rekke alt av arrangementer ved barnehagen eller skolen. Eller dvele for mye ved hvorvidt man selv er en god nok forelder. Hun oppfordrer til at man istedenfor kanskje heller burde bekymre seg for de barna som har foreldre som av ulike grunner sjelden eller aldri stiller opp.

- Vi lever på sett og vis i en navlebeskuende tid, og det barn kan ta skade av er at ingen i nærmiljøet bryr seg. Vi vet at nærmiljøet til barn i risiko kan bidra i en positiv retning. Kanskje har du ikke tid til å stille opp på alt mulig før fellesferien ringer inn. Men hva med å tilby en klassekamerat å slå følge med dere på det ene arrangementet du rekker, hvis du vet at vedkommendes foreldre ikke kommer til å dra? Kanskje er det en familie som strever med å få endene til å møtes. Kanskje er det en forelder der ute som vil bli glad for at noen bryr seg? Vi kan alle bety noe utover hva vi betyr for våre egne barn, og avslutninger handler jo oftest om å markere en overgang for et fellesskap, avslutter psykolog Kristine Viddal.
 

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!