Halvparten av oss synes det er greit at foreldre aktivt spionerer på barn under 12 år på sosiale medier. Det kommer fram i en ny rapport fra Datatilsynet.

Til sammen 49 prosent svarte at det er helt eller ganske akseptabelt at «foreldre i skjul logger seg på barns (8 -12 år) profiler på sosiale medier, for å følge med på hva de driver med».

30 prosent svarte at det er helt eller ganske akseptabelt å gjøre det samme når barna er 13 - 17 år.

Les også: Kjære foreldrespion: Hvorfor stoler du ikke på barnet ditt?

Undersøkelsen er utført blant 1091 innbyggere over 15 år av TNS Gallup via deres nettpanel.

«Vi er overrasket over at så mange synes dette er akseptabelt. Å logge seg inn på barnets lukkede profil på sosiale medier, og i tillegg gjøre dette i skjul, er en inngripende fremgangsmåte for å følge med på hva barnet driver med», skriver Datatilsynet i rapporten.

- Foreldre forstår ikke hvor viktig sosiale medier er, har rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna tidligere uttalt til Foreldre.no.

- Ingen rett til å snoke

- Det må være klinkende klart for alle voksne at barn har rett til et privatliv, sier Kristin Oudmayer, fagansvarlig i Den Ene, foredragsholder for barn, ungdom og foreldre, og en av Norges fremste eksperter på mobbing.

- Det betyr at foreldre ikke har rett til å snoke verken i barnas dagbøker eller nettprofiler på sosiale medier, og at vi ikke har rett til å få vite alt de sier og gjør, poengterer hun.

Kun hvis det er snakk om liv og helse eller alvorlige mistanker om kriminalitet eller overgrep, kan foreldre innhente informasjon om barnas liv på denne måten, mener hun.

- Da kommer barnas rett til beskyttelse inn, og voksne har plikt til å beskytte barn. Men foreldre har ikke rett til å overvåke barna preventivt i tilfelle de skulle komme til å gjøre noe dumt. At barna kan begå feil gir ikke legitimitet til å bryte seg inn i deres privatliv, sier Oudmayer.

Det handler også om å være en god rollemodell, og å lære barna til selv å tenke etisk og vise respekt for andre.

Råd til foreldre

• Vis interesse for barnas digitale liv, akkurat slik du gjør med håndball, fotball og andre aktiviteter som er en viktig del av livet deres. Det er godt og tillitsvekkende for barn og unge å kunne være åpne om det som opptar dem.

• Be barna vise deg hva de liker å gjøre på nettet, og spør gjerne om hvordan de har hatt det på internett i dag.

• Få barna til å vise hva de gjør om de opplever noe ubehagelig og vanskelig. Mange nettsider har mobbeknapp, stoppknapp eller lignende. Dette gir mulighet for viktige samtaler om personvern og hvor egne og andres grenser går.

• Lær barna å bruke personverninnstillingene i de ulike sosiale mediene.

• Vær venn med barna på Facebook og følg hverandre på Instagram og Twitter – dersom de ønsker det. Vær forsiktig med å sette dem i forlegenhet gjennom å utlevere dem mot deres vilje eller massiv kommentering. Tenk også over hvordan du selv eksponerer seg, og hva du engasjerer deg i på nettet. Barn og unge trenger gode rollemodeller også i sosiale medier.

• Mange barn og unge strever med å tro at vi voksne kan forstå og sette oss inn deres liv og problemer, spesielt i deres digitale liv. Dette, i kombinasjon med redsel for overvåking, internettforbud eller inndragelse av telefon/maskin, gjør at mange lar være å involvere voksne når noe vanskelig skjer. Konsekvensen kan bli at alt må holdes hemmelig, og at de ikke tør si fra om presset blir for stort, om de selv opplever vanskelige ting – eller gjør dumme ting mot andre. Det er avgjørende at voksne trygger dem på at de alltid vil få hjelp – også når de har gjort noe dumt selv.

Kilde: Kristin Oudmayer

Ikke overrasket

I motsetning til Datatilsynet er Oudmayer ikke overrasket over at så mange som 49 prosent synes foreldre har rett til å spionere på barna sine på sosiale medier, og at 30 prosent mener de kan spionere på ungdom.

- Jeg møter mange foreldre som mener at det er deres rett og ansvar å overvåke hva barna gjør på sosiale medier. Jeg synes det er trist at så mange ikke ser at dette er omtrent det samme som å leie inn en privatdetektiv til å fotfølge barna, sier hun.

Oudmayer møter også barn som forteller at de er blitt konfrontert av foreldrene med hva de eller andre har sagt i private samtaler på sosiale medier.

- Barn og unge snakker om mye seg imellom som det er riktig at vi foreldre ikke skal vite om. De må få muligheten til å snakke om venner, kjærester, lærere og familien sin uten å være bekymret for at foreldrene spionerer. Så lenge det ikke er snakk om alvorlige ting må de få muligheten til å si noe dumt til andre, også på nettet, og gjøre opp for seg i etterkant, sier hun.

Bekymret

Oudmayer mener vi gjør barna våre en bjørnetjeneste dersom vi forsøker å beskytte dem mot alt som kan gå galt, både i den digitale og den virkelige verden.

- Selvfølgelig er det en del ting som det er bra at de slipper å oppleve, men det ligger i barn og unges natur at de skal gå på trynet, gjøre feil, teste egne og andres grenser. Fratar vi dem muligheten til å gjøre feil, fratar vi dem også muligheten til å lære å stå til ansvar for det de måtte finne på å gjøre senere, når sikkerhetsnettet er borte. Det kan bli vanskelig for dagens barn å forstå hva konsekvensene av dårlige valg blir, dersom vi alltid er der for å hindre eller kompensere for feilvurderingene, sier hun.

Hun er også bekymret for hvordan barn som vokser opp under konstant overvåking selv vil bli som voksne, som arbeidsgivere, som kjærester og som foreldre.

- Det er mulig de vil lære at den eneste måten å kjenne trygghet på, er å overvåke alt den andre sier og foretar seg. Det er en skremmende tanke. Spesielt som kjærester vil dette bli problematisk. Trygghet og tillit må bygges på helt andre måter enn ved overvåking. Jeg er redd deres misforståtte «rett» til trygghet, vil trumfe verdien av å bygge ekte tillit, samt respekten for andres privatliv, sier hun.

Foreldre fristes av ny teknologi

Fungerende direktør Ove Skåra i Datatilsynet tror foreldre rettferdiggjør sitt behov for kontroll og overvåking med at det er til barnas beste å bli beskyttet. Og etter hvert som vi får stadig bedre, enklere og billigere teknologi å overvåke barna med i det skjulte, er det også lettere å falle for fristelsen til å gjøre det.

- Ny teknologi gjør det mulig å overvåke barn på en mye mer inngripende måte enn man hadde mulighet til før. Man leide jo ikke en privatdetektiv til å følge etter 15 år gamle jenter, spionere på hvem de var sammen med og skrive ned alt som ble sagt og gjort. Nå kan teknologien gjøre det for oss, sier Skåra.

Men foreldre må ikke la seg friste av teknologien, mener han, selv om det er mange som forteller oss at den trengs fordi verden der ute er full av farer og overgripere.

- Verden er jo ikke sånn. Sannsynligvis er det farligere for et barn å være hjemme sammen med onkel enn å være ute blant venner.

- Hvor går skillet mellom det som er en etisk vurdering fra foreldre, og det som er ulovlig?

- Det er veldig lite som er ulovlig overvåking fra foreldrenes side. Men at noe ikke er direkte ulovlig, betyr ikke at det er etisk riktig. Og det vil jo gjøre noe grunnleggende med tillitsforholdet til barna hvis man blir fersket på det, påpeker Skåra.

Samtidig er han åpen for at det kan finnes situasjoner der foreldrene føler at overvåking er nødvendig.

- Dersom foreldrene har en begrunnet frykt for at barna driver med noe kriminelt eller noe virkelig farlig, kan man forstå at de føler seg nødt til å bryte noen grenser for å finne ut hva som er galt. Men da må de virkelig ha prøvd på alle andre måter først. Det er vårt viktigste budskap, sier han.

- En vanskelig balansegang

Statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kai-Morten Terning (Frp) mener det er viktig at foreldre er oppmerksomme på barns nettbruk. Samtidig understreker han at foreldre må ha respekt for barnas privatliv.

- Det er en balansegang her som er vanskelig. Til en viss grad dreier det seg om det gamle spørsmålet: Skal man lese dagbøkene til sine barn? Nei, det skal man ikke. Samtidig handler det også om hvor vanskelig det er for barn å håndtere mange av de farene som finnes på internett, sier han.

Terning mener barnas nettbruk er noe hver enkelt familie må sette seg ned og diskutere både seg imellom og sammen med barna.

- Dette er i stor grad noe foreldrene må ta stilling til i hvert enkelt tilfelle. Det er viktig at barn blir bevisst på de utfordringene som finnes i den digitale verden tidlig, og det å beskytte barna for mye er nok lite smart. Det finnes nok av farer og utfordringer på internett etter at de er blitt 18 også, sier han.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!