Hvordan forebygge selvmord?

  • Snakk med barna, også om det som ikke er så greit.
  • Aksepter at barna har både gode og vonde følelser, og lær dem å sette ord på hva de føler og tenker.
  • Vær inkluderende, og snakk om at alle opplever noe som er vanskelig.
  • Ikke styr barna ved å få dem til å skamme seg.
  • Vis at du tåler å høre at barnet har det vanskelig. Si at foreldre også har lov til å bli lei seg, men at du ønsker å vite hvordan barnet har det likevel.
  • Skap en familiekultur der alle snakker om det som er bra og det som ikke er bra. Vær et godt eksempel ved å vise sårbarhet og også fortelle om det du mislykkes med eller er lei deg for.
  • Lær barnet ditt å håndtere motgang og utfordringer.

Kilde: Kors på halsen/Røde Kors

- Mange forteller at de har det så vondt at de ikke orker mer, og de ser ikke hvordan det noen gang skal bli annerledes.

Det sier Nelli Kongshaug, leder av Kors på halsen, en gratis og anonym samtale- og rådgivningstjeneste for barn og unge under 18 år, i regi av Røde Kors. Her kan barn snakke med eller skrive til voksne som lytter og gir råd i vanskelige situasjoner, eller de kan chatte med andre unge.

Kors på halsen blir daglig oppringt av barn og ungdom som ikke ønsker å leve lenger. Barna som tar kontakt kan være så unge som i 6-årsalderen.

- Det er mange nyanser, fra dem som tenker på døden fordi livet virker håpløst, til dem som planlegger et konkret selvmordsforsøk og har forsøkt tidligere, sier Kongshaug.

"Det går over"

I mange tilfeller kan det være et hverdagsproblem som gjør at de ringer, men etterhvert får Røde kors innsikt i et mer komplekst problem.

Ofte forteller barna at de har forsøkt å snakke med voksne, men at de har fått beskjed om at "det går over", eller at det ikke er noe å være lei seg for.

- Det er ofte vanskelig å fortelle foreldrene om hva de sliter med. Mange er redd for at foreldrene skal bekymre seg og bli lei seg hvis de får vite hvordan de egentlig har det. Noen opplever også at foreldrene har nok med seg selv, eller at de er slitne av barnas problemer. Foreldre kan også overreagere. Det er lett som foreldre å bli bekymret og utrygg hvis barnet ditt sliter psykisk, ikke kommer seg på skolen eller ikke har venner, sier Kongshaug.

Alvorlige bagateller

Anne Freuchen er forsker og lege ved Sørlandet Sykehus. I 2013 disputerte hun ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo med avhandlingen «The lost years: Suicide among children and young adolescents».

Studien omfatter intervjuer med foreldre til 42 norske barn under 16 år som hadde begått selvmord i perioden 1993-2004.

- Sett med voksne øyne var det ofte bagateller det dreide seg om. Men i barnets liv fortonet det seg som en alvorlig sak, kanskje helt uoverstigelig, sier Freuchen.

Det er ikke så mange barn som tar livet av seg i Norge, men det skjer hvert år.

I 2012 tok 12 barn under 18 år livet sitt. 

I 2011 døde like mange barn mellom 10 og 14 år av selvmord som av ulykker. Bare kreft var en hyppigere dødsårsak blant barn i denne alderen dette året.

I løpet av perioden 1993–2004 døde 91 barn under 16 år av selvmord i Norge.

Skiller seg ikke ut fra jevnaldrende

Årsakene til at et barn begår selvmord kan være svært vanskelige å få øye på. Barna i studien skilte seg ikke særlig ut fra sine jevnaldrende, og hadde ingen store problemer som foreldrene visste om.

- Få av barna som tok livet sitt var deprimerte eller hadde en annen psykisk lidelse, selv om noen var litt tristere enn barn flest. Men de hadde oftere opplevd tap av noen de var glad i, som en hund, en hest eller en onkel, og noen var veldig opptatt av temaet selvmord, sier Freuchen.

Hennes erfaring er at mange barn blir overrasket over at livet ikke bare er en dans på roser.

- Flere av barna var i en konfliktsituasjon før selvmordet, men situasjonen ble ikke oppfattet som alvorlig av de voksne, sier hun.

Barna var for eksempel blitt tatt for å ha stjålet noe i butikken, for å ha drukket øl, de fikk ikke lov til å gå ut på byen eller lignende.

Barnet visste ikke hvordan det skulle takle det, og gikk heller ikke til sine foreldre eller en annen voksen og ba om råd. Hadde de gjort det ville problemet eller konflikten kanskje vært løst, tror forskeren.

Samtidig tror hun forklaringen på barnas selvmord er svært kompleks.

- Konflikten eller den vanskelige situasjonen de var i, kan ha vært en medvirkende årsak til selvmordet, men neppe hele forklaringen. Selvmord har nok en langt mer sammensatt årsak, sier Freuchen.

Skjuler hvordan de har det

Ensomhet, mobbing, overgrep, psykisk smerte og vanskelige forhold til foreldrene er gjengangere blant årsakene til at barn ringer til Kors på halsen.

Noen opplever en påkjenning som skilsmisse, sykdom eller dødsfall hos nære familiemedlemmer, eller konflikter med venner og kjærester, samtidig som de skal takle hverdagen med skolearbeid og aktiviteter.

- Ofte skjuler de for andre hvordan de egentlig har det. De smiler og sier at alt er bra, mens de egentlig har det veldig vanskelig, sier leder Nelli Kongshaug.

Dette fører til at barna føler seg veldig ensomme med alt som er vanskelig. Mange tror at de er den eneste som har det slik, at alle andre klarer seg bra.

- Mange sier at det er første gang de snakker om det som er vanskelig når de tar kontakt med oss, sier Kongshaug.

Kors på halsen

  • En gratis og anonym samtale- og rådgivningstjeneste for barn og unge opp til 18 år, drevet av Røde Kors.
  • Mottok 15 000 henvendelser fra barn og unge i 2013.
  • 25 prosent handlet om psykisk helse.
  • Gjennomsnittsalderen på dem som tar kontakt er 13 år.
  • De fleste som snakker om selvmord henvender seg skriftlig, enten på chat, mail eller telefon.

Høye prestasjonskrav

Kongshaug har flere ganger lurt på om dagens barn og unge vokser opp i et samfunn som gjør at de ikke tåler så mye motgang.

Samtidig er hun tydelig på at barn og unges problemer sjelden skyldes bagateller.

- Men mange av dem som forteller oss at de sliter, gjør det ikke på grunn av bagateller. Det å ha det vanskelig hjemme kan ta fra et barn den grunnleggende tryggheten. Da blir det ikke så lett å konsentrere seg om skolearbeid eller å være sosial. Mobbing og ensomhet, eller det å være annerledes, kan også prege et barn, sier hun.

Mange sliter også psykisk uten at det er noen tydelige ytre årsaker.

- Vi må erkjenne at det er mange barn i Norge som ikke har det lett. Når det er sagt, mener vi det er veldig viktig at foreldre snakker åpent om at det ikke er alt som er så perfekt bestandig. Vi må snakke om at livet går opp og ned, og at det er greit å slite, sier Kongshaug.

Hennes erfaring er at mange barn og unge opplever nærmest uoverkommelige krav til å prestere på alle fronter.

Friheten til å skape sitt eget liv kan samtidig bli en byrde, særlig i ungdomsalderen hvor identitetsbyggingen er sentral, mener hun.

- Det er viktig at foreldre aksepterer barna sine akkurat som de er. Foreldre må gi barna støtte, og ikke bli utrygge hvis barna ikke lever opp til alle krav som ligger i kulturen vår, sier hun.

Tåler lite motgang

Forsker og lege Anne Freuchen har også tenkt at dagens barn tåler mindre motgang fordi vi foreldre beskytter barna våre for mye. Hun tror foreldre lar være å ta opp alvorlige temaer for å skjerme barna for virkeligheten.

- Foreldre skjermer nok barna sine i beste mening, men de gjør dem en bjørnetjeneste. Barna blir vant til at alt ordner seg, at de voksne ordner opp – alltid, sier hun.

Vi må i større grad våge å snakke med barna om liv og død, mener hun. Forberede dem på at de vil møte motgang, at de vil oppleve vanskelige situasjoner.

- Foreldre kan for eksempel fortelle om problemer de selv har hatt, og om hvordan de gikk fram for å løse dem. Det vil gi barna verktøy til å komme seg ut av det og mot til å spørre om hjelp hvis de føler at de trenger det, sier Freuchen.

Skrev avskjedsbrev

Barna i Freuchens studie var 15 år og yngre, 70 prosent var gutter. De bodde i hele Norge fra Mandal i sør til Kirkenes i nord, i byer og på landet. 67 prosent hengte seg og 24 prosent benyttet skytevåpen.

18 av de 42 barna i studien hadde skrevet avskjedsbrev. I brevene forklarte barna hvorfor de ville ta sitt liv, de uttrykte sin kjærlighet til de gjenlevende og ga instrukser, blant annet om hva som skulle skje med eiendelene deres.

– I avskjedsbrevene fremstilte barna seg som fullt ut ansvarlige for selvmordet, og de uttrykte lite forvirring. Heller en indre smerte og sårhet, sier Freuchen.

- Vær interessert

Freuchen råder voksne til å være interessert i barns tanker og hvordan de tenker å løse sine små og store problemer.

- Vi må vise interesse for barna, ikke være nysgjerrige, men interesserte. Altså, vi må se barnet, gjenkjenne tristhet og manglende trivsel, være interessert i hva de opplever, hva som gjør dem glade og ikke minst hva de synes er vanskelig – og hvordan de har tenkt å håndtere det, sier hun.

Barns evner til å håndtere det de opplever som store vanskeligheter ser ut til å spille inn ved selvmord. For voksne kan problemene virke som bagateller som lett ville kunne løses ved å snakke om dem.

- Men mange barn har ikke så god evne til å se fremover og tenke alternative løsninger. De tenker heller at ”slik det er i dag, vil det alltid være”. Da kan problemene, krangelen eller den vonde opplevelsen virke uoverkommelig, sier Freuchen.

– Jeg har lenge vært opptatt av de triste barna, og det er meningsfylt å hjelpe dem til å finne ut av hvordan de vil leve livene sine, sier Freuchen.

- Snakk med barna

Det er slett ikke uvanlig at et barn truer med å ta livet sitt. «Hadde dere blitt lei dere hvis jeg døde?» kan barnet spørre. Eller barnet kan rope ut «Jeg hater dere. Jeg vil bare dø!».

- Hvor alvorlig skal man ta slike utsagn fra et barn?

-Når et barn truer med å ta livet sitt er dette et utmerket utgangspunkt for å snakke med barnet om nettopp liv, død og selvmord. Ta barnet og utsagnene på alvor. Fortell at døden er ikke noe vi tuller med, og at man ikke kan angre etter at man er død, sier Freuchen.

Det er viktig at foreldrene bruker anledningen til å snakke om at det er både medgang og motgang i livet, og at barna må snakke med en voksen hvis de har sånne tunge og vonde tanker, mener Freuchen.

- Jeg lurer på hvorfor så mange av barna ikke spør foreldrene sine om hjelp. For å kunne forebygge barneselvmord må vi kunne snakke om dette, sier Freuchen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!