Klaus Sonstad

Skilt med trygt fundament

- Bonusen ved å være skilt, er at du har en uke alene, sier Klaus Sonstad.

SKILT: Ikke alltid like greit , mener Klaus Sonstas.
SKILT: Ikke alltid like greit , mener Klaus Sonstas. Foto: FOTO: Geir Dokken
Sist oppdatert
TO HJEM: - Hvis jeg vil jobbe med tv, må jeg være i Oslo. Samtidig vil jeg bo i Trondheim.
TO HJEM: - Hvis jeg vil jobbe med tv, må jeg være i Oslo. Samtidig vil jeg bo i Trondheim. Foto: FOTO: Geir Dokken
Skulle jeg flyttet sørover, måtte jeg tatt med meg seks – sju personer: Egne barn, kjæreste, ekskone, ekskones mann og hans barn igjen.

Da småbarnspappa Klaus Sonstad var så uheldig å bli skilt, gjaldt det å finne fotfeste og et trygt fundament å stå på. Så nær ungene som mulig.

- Jeg husker veldig godt den første mandagen uten at ungene var der. Jeg åpnet døra til rommet deres, og så var det tomt. Det var fælt.

Klaus Sonstad, pappa til Magnus (9) og Milla (6), tenker tilbake på en erfaring han deler med svært mange: Å bli skilt midt i småbarnstiden.

Nå har programlederen, skribenten og underholderen laget barneplate. Skilsmissetemaet er på plass i form av et sorgmuntert ordspill som påkaller både fliring og ettertanke.

"Uansett så er det ikke snilt å gjøre to foreldre om fra mennesker til skilt," synger Sonstad. I låta Skilt håper et barn at "pappa kan bli skiltet under der vi ringer på mens mamma står på døra vår i fjerde".

Dette er ikke noe Klaus Sonstad har lagd fra grunnen av.

- Til programserien Kos og Kaos på NRK intervjuet jeg to smågutter og spurte om de visste hva det er å bli skilt. "Ja, det er sånn trafikkskilt", sa den ene som var 4 år. "Nei, nei", sa den andre. Han var litt større. "Det er når de ikke er glade i hverandre lenger".

Humoristen flirer bredt av historien enda en gang. Den kunne endt som en god anekdote eller et småsøtt innslag på TV, men det var noe ved ordspillet som slo an en skapende streng.

Dårlig samvittighet

Sonstad tenkte ikke at han hadde skrevet en sang om sin egen situasjon, helt til sønnen Magnus hørte den for første gang og utbrøt: Dette handler jo om meg!

- Jeg hadde nok ikke skrevet denne sangen om jeg ikke var skilt sjøl. Det var derfor ordspillet festet seg. Som skilt far har man alltid en klump av dårlig samvittighet inne i seg som skriver seg fra erkjennelsen av at "dette påførte jeg ungene mine". Klumpen blir mindre etter hvert, men også hardere.

- Hva er det du påfører dine barn som andre barn slipper?

- Jeg ser på barn som har ikke-skilte foreldre og tenker på hva de slipper å være med på. De trenger ikke flytte hver andre uke. De legger seg ikke søndag kveld og er lei seg fordi de skal reise fra faren sin neste dag. Som Milla sa en kveld etter at hun hadde lagt seg: "Det er så vondt å reise fra noen som jeg elsker sånn." Barn med gifte foreldre opplever en annen kontinuitet; de har bare ett hjem. De slipper å ha dårlig samvittighet fordi de lengter etter den ene forelderen mens de er hos den andre, svarer Sonstad og legger til:

- Det er så viktig at vi ikke straffer ungene for det de føler. Om de opplever at det er greit å snakke om det de har inne i seg, forteller de også mer om hvordan de har det.

Vi må skåne ungene

39-åringen har bosatt seg innenfor barnas nærmiljø, slik at de slipper å pendle selv om de bytter hjem. Han gjentar flere ganger hvor heldig han er som er venn med ekskona. De klarer å samarbeide. Slik er det ikke for alle. Noen ganger blir barna både våpen og ofre i foreldrenes krig mot hverandre.

- Jeg synes rett og slett det er forkastelig at voksne tar med barna på sin egen feide. Ja, jeg skjønner at det går an å bli rasende på eksen, men vi må skåne ungene. I vår verden, hvor de fleste stort sett forstår at barn har et følelsesliv, blir det veldig merkelig når for eksempel den ene forelderen flytter langt bort etter bruddet.

Selv om foreldrene unngår store konflikter og "gjør alt riktig" etter et brudd, skal man likevel ikke undervurdere belastningen på barna.

- Vi må være åpne for at en skilsmisse oppleves tungt for barna, og at det kan være tungt lenge. Om ungene ikke aksepterer situasjonen så raskt som vi voksne kunne ønske, må vi tåle det.

SKÅNE: -Ja, jeg skjønner at det går an å bli rasende på eksen, men vi må skåne ungene.
SKÅNE: -Ja, jeg skjønner at det går an å bli rasende på eksen, men vi må skåne ungene. Foto: FOTO: Geir Dokken

Oppstykket pendlerliv

For tiden er Klaus Sonstads livsrytme synkronisert med 50/50-delingen på hjemmebane. Den ene uka bor han hjemme på Byåsen i Trondheim sammen med Milla og Magnus. Den andre uka er han hotellstamgjest i Oslo og lager TV. Fra nyttår er han på skjermen igjen som en av to programledere for en ny sesong Showbiz på NRK1 lørdag kveld. Jonna Støme har erstattet Christine Koht som makker denne gangen.

- Det blir et litt oppstykket liv; hverdagen mister noen av de lange linjene. Men hvis jeg vil jobbe med tv, må jeg være i Oslo. Samtidig vil jeg bo i Trondheim. Skulle jeg flyttet sørover, måtte jeg tatt med meg seks - sju personer: Egne barn, kjæreste, ekskone, ekskones mann og hans barn igjen.

Bonus for skilte

- Samtidig har jeg en fordel i at jeg kan ha hundre prosent fokus på jobben den uka jeg er i Oslo. På den måten er det faktisk... Ja, dette er kanskje litt tabu¿

Den ellers munnrappe trønderen bremser opp litt. Så sier han det som det er:

- Du vet, bonusen ved å være skilt, er at du har en uke alene for deg selv. Det var søsteren min som sa det til meg: Det er ingen vits at du går rundt og vansmekter den uka ungene er hos moren sin. Og det er sant. En skilt småbarnsfar må ha lov til å gå på byen uten å tenke på ungene sine hele tiden. Om jeg går ut med den gifte kompisen min, er det ingen som forventer at han skal sitte med dårlig samvittighet og lengte hjem til barna sine mens han drikker øl.

Han understreker at dette gjelder når hverdagen er på plass igjen. Med denne erkjennelsen på plass, får Sonstad mye ut av ukene uten barn.

- Samtidig er det fryktelig kult når de kommer til meg. Og når de har vært hos meg en uke, er det litt godt å sende dem på skolen igjen. Så går det en dag så begynner jeg å savne dem igjen.

Denne saken ble første gang publisert 05/12 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også