Slik gjør du det

NÆRHET: Gi mye nærhet, fysisk og psykisk. Husk øye­kontakt. Bruk gjerne bæretøy. Si ordentlig hei og ha det. Vær en aktiv lytter når barna forteller deg noe. Vær forsiktig med barnevakt når babyene er små.

SØVN: Finn en løsning som gjør at familien sover best mulig. Trygghet er viktigere enn rutiner. Kos, trøst og amming om natta er ok, også etter spedbarnsstadiet. Dropp skrikekurer. Om det ikke fungerer å ha barn i dobbeltsenga, kan du ha sprinkelseng ved siden av.

MAT: La barna regulere mat­inntaket selv (så langt det er forsvarlig). Da lærer de å lytte til kroppens signaler om sult og metthet. Ikke bruk tvang, straff, belønning og ros. Spiser barnet bare pasta til middag en dag, og bare kjøtt en annen, er det greit.

BARNEHAGE: Ikke bry deg om at det bare settes av tre dager til barnehagetilvenning. Du trenger ikke dra fra et skrikende barn, selv om du har sagt ha det, og selv om de ansatte sier at han roer seg fort. Nivået av stress­hormoner øker om barnet blir forlatt mens det gråter.

INNFLYTELSE: Ha respekt for barnas utvikling. Det er ok at de klamrer seg til mamma og pappa og er skeptisk til fremmede. Det ok at de vil bestemme selv (trassalderen). La dem bli hørt og få velge når det er mulig. Innflytelse er viktig for selvfølelse og lykke­følelse.

BELØNNING OG STRAFF: Vær forsiktig med belønnings­systemer (f.eks. klistremerker). Ytre motivasjon gjør barna prestasjonsorienterte og kan ødelegge for den indre gode følelsen av å få til noe. Det er ikke skadelig å belønne barn for å få dem til å henge opp jakka si, men det kan skape forventning om at alt skal belønnes. Unngå timeout, trusler og kjeft.

Bytte ut vogna med bæresjal.

Amme i flere år. Gi barna fast plass i dob­beltsenga.

Det er dette, og bare dette, mange forbinder med tilknytningsomsorg.

Synd, mener Ingrid Prøsch, som driver kompetansesenteret Tilknytningspedagogene.

Blir godt kjent

Det antas at 60–70 prosent av norske barn har en trygg tilknytning, og alle disse har ikke foreldre som sverger til bæresjal og samsoving.

Les også: Barna dine kan faktisk få vannkopper flere ganger

– Ofte er det mye fokus på verktøyene. Men du trenger ikke få trygt tilknyttede barn selv om du bærer dem og sover med dem.

–Men sjansen er kanskje større, fordi du blir så godt kjent med barna dine gjennom dette, og du lærer å forstå barnas signaler fortere, sier Prøsch.

Nærhet og færre rutiner

Tilknytningsomsorg er en foreldre­stil som er basert på prinsippet om at tilknytning er en forutsetning for en god og sunn utvikling for barna.

Det betyr at fokuset på en trygg tilknytning prioriteres høyere enn det meste annet.

Det innebærer mye nærhet og tett oppfølging av barnas signaler og behov, og mindre fokus på rutiner og grensesetting.

Les også: 25 ting du kan gjøre for å vise barna dine hvor glad du er i dem

I praktisk tilknytningsomsorg er det viktig å ha et sterkt fokus på at barnet skal være i kontakt med sin primære tilknytningsperson så mye som mulig, inntil barnet selv slipper tak.

– Da minimerer man barnas stressopplevelser og gir dem erfaringer med at mamma eller pappa er tilgjengelig.

– Dette danner grunnlag for trygg tilknytning og videre læring om sosiale relasjoner og en selv. Barn trenger en sterk relasjon til en voksen for å lære seg å regulere følelser, mener Prøsch.

Følg barnas utvikling

I praksis innebærer dette blant annet å være restriktiv med å ha barnevakt mens babyene er små.

Mange bruker bæreseler og prak­tiserer samsoving.

Men det aller viktigste er å legge vekt på nærhet og fysisk og mental tilstedeværelse – og ikke minst respektere barnas eget utviklingstempo.

– Barn trenger veiledning og tydelige voksne, ikke kontroll og steile grenser.

– I tilknytningsomsor­gen ser vi på barn som planter, som er avhengige av gode kår for å vokse og blomstre. De er ikke leirklumper som må formes av oss for å bli noe, sier Prøsch.

Be om unnskyldning

Som foreldre kommer vi langt bare med å tilbringe mye tid med barna, uten å ha lagt opp et tett program.

– Vis genuin interesse for det barna er opptatt av, møt dem med øyekontakt, glede, varme, et klapp på kinnet, en klem.

VÆR SAMMEN: Tilbring mye tid med barna, og vis dem at du ser dem hele tiden.

VÆR SAMMEN: Tilbring mye tid med barna, og vis dem at du ser dem hele tiden. © iStockphoto

SLIPPER TAK: Pedagogen mener barna selv slipper tak når de er klare for det.

SLIPPER TAK: Pedagogen mener barna selv slipper tak når de er klare for det. © iStockphoto

Når magefølelse ikke er nok

Mange foreldre kommer langt med å følge magefølelsen i møte med barna sine. Men har du hatt en vanskelig barndom selv, er det ikke alltid du kan stole på magefølelsen.

Circle of security er et opplæringsprogram for foreldre, som opprinnelig var basert på å gi foreldre med dårlig oppvekst hjelp til å forstå barns tilknytningsbehov. Pro­grammet holdes som kurs flere steder i landet. Blant temaene: Hvordan tolke barns signaler? Hvordan håndtere egne følelser i stress­ og konfliktsituasjonerHvordan la barn få utforske og ta egne valg når det er mulig, samtidig som voksne tar ansvar og bestemmer når det trengs?

–Kjenn dem godt nok til å forstå hvordan de har det også når de ikke vil fortelle.

– Vis respekt, også i konfliktsituasjoner. De fleste foreldre kjefter eller gjør andre ting som kan skape stress. Det er skadelig over tid, men kan langt på vei kompenseres. Snakk sammen og be om unnskyldning, råder Prøsch.

Å ha respekt for barnas egen utvikling er ikke det samme som fri barneoppdragelse.

– I tilknytningsomsorg er det helt sentralt at foreldrene er auto­nome og autoritative. Barn er avhengige av en slik trygghet i de voksne for å utvikle egen trygghet, sier Prøsch.

Ufordragelige og kravstore verdensmestre

– Ofte antas det at det er noe feil med tilknytningen når barn for eksempel har adferdsproblemer eller sliter på andre vis.

– Det er langt fra sikkert man trenger å gå så langt tilbake i tid.

– Det er ikke alltid problemene skyldes en tilknytningsforstyrrelse. Det er en snever måte å forstå barnets utvikling på.

Det sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk og forfatter av flere bøker om barneoppdragelse.

Han mener det er både naivt uheldig å tro at tilknytning er svaret på alle typer problemer, noe han blant annet tar opp i boka Rakkerunger og englebarn.

Ulvund reagerer også på at mange tror kvaliteten på tilknyt­ ningen kun er et resultat av forel­ drenes omsorg.

– Barn er født med ulikt tempe­rament, og noen barn er også så krevende at det er utrolig vanskelig å etablere en god tilknytning, uan­sett hvor flinke foreldrene er, sier Ulvund

Men tilknytning er ikke en spe­sielt sårbar egenskap, mener han.

Det går som oftest helt fint med de barna som ikke har fått en optimal start på livet, for eksempel prema­ ture barn og adoptivbarn.

Selv om han ikke mener det er noe galt med de fleste av rådene Ingrid Prøsch kommer med, mener han det er ensidig og unødvendig å tilpasse hele familien etter barnas behov for tilknytning til foreldrene.

– Hvis barnet over tid hele tiden blir satt i sentrum, kan de lett bli kravstore og ufordragelige verdens­mestre.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!