Om morgenen: «Kom nå! Vi skal til barnehagen! Jeg må rekke jobben!»

Om ettermiddagen: «Få på deg jakka, nå skal vi hjem og lage middag!»

Kjenner du deg igjen?

Mange småbarnsforeldre sliter med en travel hverdag og en følelse av at ungene aldri hører etter.

Resultatet er ofte idiotiske trusler som gjør vondt verre.

Voksne og barn ikke på bølgelengde

- Barn trenger god tid når de skal omstille seg. De kan være dypt inne i lekens verden når foreldrene bryter inn med en beskjed. Da har barnet behov for å gjøre seg ferdig med leken først, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitet i Tromsø.

- Foreldrene, som ikke befinner seg i barnets fantasiverden, opplever i stedet at barnet somler. De blir irriterte og begynner å mase, sier Mørch til Foreldre & Barn.

Stressende hverdag

Han tror likevel ikke lange dager i barnehagen eller foreldre som jobber mye, er nødt til å øke konfliktnivået.

- Men når man har kort tid sammen og det er mye som skal gjøres, kan tiden med barnet bli stressende. Masing og reprimander øker konfliktnivået.

Kort, men godt samvær

God oppdragelse uten for mange reprimander

Blir det for mye mas, kan barnet utvikle unormal ulydighet og aggresjon. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

Man kan lett komme inn i en negativ sirkel der masing og reprimander fører til mer stress og ubehag, som igjen gir mer krangling.

- I verste fall kan barnet utvikle unormal ulydighet og aggresjon. Det hjelper ikke at man i tillegg er sliten og frustrert etter lange arbeidsdager.

Den raskeste måten å gjøre barn ulydige på, er å komme med advarsler som ikke følges opp.

På barnets premisser

Men: Hvis foreldrene greier å la jobben ligge igjen på arbeidsplassen og være sammen med barnet på barnets premisser, uten høye ambisjoner om aktiviteter og gjøremål, kan lange arbeidsdager kombineres med godt samvær med barnet.

Klare beskjeder som barna oppfatter

Samtidig minner Mørch om at det er helt normalt at små barn er ulydige iblant. Årsaken kan være at de forbinder noe ubehagelig med det de blir bedt om å gjøre. Kanskje det er noe de har mislyktes med tidligere.

Den vanligste feilen foreldre gjør, er å gi beskjeder på feil måte.

Noen ganger skal man også la barnet slippe. Da lærer barnet at det tas på alvor, noe som bidrar til å styrke selvtilliten.

Klare beskjeder som barna oppfatter

- Den vanligste feilen foreldre gjør, er å gi beskjeder på feil måte. For små barn er det viktig at beskjeden beskriver det de skal gjøre. Beskjeden «nå må du rydde opp» er ikke spesifikk nok, si heller «nå må du legge lekene dine i lekekassa». Det beste er å si fra i god tid om at nå er det snart ryddetid.

Et annet eksempel er den velkjente «kan du rydde opp lekene dine?» Beskjeder gitt som spørsmål, åpner for å velge dem bort.

Og en ordre à la «slutt med det der», blir for uklar. Hva skal barnet slutte med? Da er det bedre å være konkret: «Sett blomsten tilbake på bordet.»

Bøy deg ned til barnet

Mørch påpeker viktigheten av å fange barnets oppmerksomhet før du gir en beskjed.

Finn løsningen sammen

  • Det er lettere å forebygge konflikter med barn enn å løse dem. Lek med barnet fra det er lite, på barnets premisser og med aktiviteter tilpasset barnets alder. Gi ros og oppmuntring når barnet forsøker å gjøre noe som er vanskelig.
  • Hvis relasjonen mellom foreldrene og barnet er grunnleggende positiv, bygger dere opp en gjensidig respekt og tillit. Er relasjonen derimot konfliktfylt, kan normale uenigheter raskt eskalere.
  • Når en konflikt er oppstått, må foreldrene påta seg ansvaret for problemløsningen. Opptre rolig, inviter til dialog om problemet, respekter barnets synspunkter, vis empati overfor barnet, vis at du har forstått barnets problem, inviter barnet til å foreslå problemløsning, og analyser - sammen med barnet - konsekvensene av barnets løsningsforslag. Slik får barnet et eierskap til løsningen.
  • Hvis løsningsforslaget er gjennomførbart, rettferdig og gir begge parter gode følelser, kan forslaget aksepteres. Hvis én av de tre kriteriene (gjennomførbart, rettferdig, positive følelser) ikke er oppfylt, bør barnet inviteres til å komme med et annet løsningsforslag.

Kilde: professor Willy-Tore Mørch

Du kan bøye deg ned slik at dere er i samme høyde, fange barnets blikk og kanskje si «se på meg» eller «hør på meg».

Det er alltid lurt å gi barnet ros for å ha fulgt en beskjed. Og i hvert fall ikke gi kjeft hvis barnet har forsøkt å gjøre noe riktig, men ikke fått det til.

- I så fall vil barnet forbinde det å følge en beskjed med ubehag.

Unngå å gi barn bestikkelser

Bestikkelser er heller ikke av det gode, mener professoren.

- Sier du «hvis du slutter å rote så fælt, skal du få en iskrem,» overlater du kontrollen til barnet. Da kan det begynne å stille betingelser neste gang du gir en beskjed.

Belønning som overraskelse

- Hvis du vil gi barnet belønning, må du gjøre det etter at barnet har utført beskjeden. Da kan du si: «Du var så flink til å rydde lekene dine. Du skal få en iskrem.» Men foreldre bør ikke bruke materielle belønninger ofte, velg isteden ros og oppmuntring.

- Hvis barnet ikke følger beskjeden, kan den gjentas på en vennlig måte. Eller du kan tilby å hjelpe barnet med å rydde, eller lage en lek ut av det, for eksempel å legge annenhver leke i lekekassa.

Barn lærer av konsekvenser

Psykolog Karen Kollien Nygaard mener det kan være lurt å invitere litt større barn til å se situasjonen fra din side.

- Som da 5-åringen min ikke ville spise frokost i morges. Først tok jeg meg i å bli streng og mase. Deretter satte jeg meg rolig ned og forklarte at jeg ikke hadde lyst til å komme for sent på jobb, og om hun kunne tenke seg å hjelpe. Det ville hun! sier Nygaard, som er ute med boka Balanse. Verktøy for livet.

La barna komme for sent!

- Det er lurt å vise barn at alt vi foretar oss, har en konsekvens. Somler barna, la dem komme for sent. Tøyer de leggetiden om kvelden, la dem være stuptrøtte dagen etter, oppfordrer Kollien Nygaard.

- Vi tåler at barna er sultne, tørste og trøtte litt oftere.

Dette kaller hun erfaringsbasert læring.

- Hvis du kjefter og smeller for mye, vil barnet lukke seg og slutte å høre etter, advarer hun til Foreldre & Barn.

Barn Lever i nuet

Kollien Nygaard mener det har lite for seg å fortelle små barn at vi har det travelt.

- Barn lever i nuet, de har ikke noe begrep om «dårlig tid».

For å finne ut hvordan barna takler lange dager i barnehagen, anbefaler hun å se på allmenntilstanden deres om kvelden og i helgene.

- Er barnet veldig sutrete, sårbart, trassig eller sint, kan det tenkes det har for lange dager. Det er viktig å ta det på alvor.

Spar på sinnet ditt!

Skal man komme ut av konflikter med barna på en god måte, må man bryte aggresjonsmønsteret. Med litt større barn kan man sette seg ned og snakke sammen. De minste kan man distrahere ved å tilby et annet alternativ.

- Hvis man er stresset selv, er det lett å hisse seg opp. Det kan være lurt å trene på å beholde en rolig tone, sier Guro Øiestad, psykolog og forfatter av boka Selvfølelsen hos barn og unge.

Å rope og skrike på barnet er sjelden av det gode

YDMYKENDE: Å rope og skrike hjelper sjelden. I stedet bør du bøye deg ned slik at dere er i samme høyde, fange barnets blikk og kanskje si «se på meg» eller «hør på meg». © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

Øiestad presiserer at det kan være på sin plass å bli sint, for eksempel hvis barnet gjør noe som er farlig.

- Da må barnet ha klar beskjed. Det tar ikke skade av at du blir sint.

Vis barna respekt

Det er den hyppige kjeftingen psykologen vil til livs.

- Spør deg selv om du ville snakket slik til en kollega. De fleste barn tåler litt kjeft, men blir krenket og ydmyket av å bli irettesatt konstant, sier Øiestad.

Hun mener det på lang sikt kan skade barnets selvfølelse.

For mye i barnehagen

Hun synes generelt barn har for lange dager i barnehagen.

- De blir slitne av det, og det er synd hvis de bruker opp all energien sin i barnehagen. Ni timer er alt for lenge for et lite barn, selv om omsorgsmiljøet i barnehagen er godt. Det ideelle for de minste hadde vært fire til seks timer, men jeg skjønner at det blir vanskelig for foreldre, vi må jo jobbe, sier Øiestad.

Hun mener småbarnsforeldre ideelt sett burde ha sekstimers arbeidsdag til barnet er åtte-ti år.

- Dette er en utopisk tanke, men jeg mener generelt at arbeidslivet har et ansvar for å ta hensyn til småbarnsfamilier. Og noen foreldre kan vurdere om det er mulig å omorganisere hverdagen sin så de kan jobbe kortere arbeidsdager i perioder, og heller gå ned i lønn, sier psykolog Guro Øiestad.

God oppdragelse

NOK KJEFT: De fleste barn tåler litt kjeft, men blir krenket og ydmyket av å bli irettesatt konstant, sier psykolog Guro Øiestad. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Irritert på forhånd

Vi voksne kan gjøre mye ved å tenke over forventningene våre, mener Live Landmark, som er instruktør i stressmestring.

- Vi har kanskje et håp om en hyggelig middag, men venter egentlig bare kjas og mas. Dermed blir man irritert på forhånd, kun basert på forventninger.

Kroppsspråket avslører foreldrene

- Det hjelper ikke å si hyggelige ord så lenge kroppsspråket viser at du er stresset. Det gir ingen godfølelse for barna, sier Landmark.

Hun er opptatt av hvordan vi kan endre tankemønster, til beste for oss selv og barna, som speiler oss.

- Er vi irritable, får vi det ofte i retur.

- Hva kan vi gjøre?

Forventer du kaos med barn til stede?

- Ønsker du å få til noe annet enn det du pleier, kan du se for deg en person som får til akkurat det du ønsker. En som for eksempel har rolige, hyggelige middager med barna. Kan du gjøre det på noe av den samme måten?

Et annet triks er å bevisstgjøre seg hvordan man opptrer i vanskelige situasjoner.

- Lag så egne, positive forventninger til hvordan du løser problemene neste gang, og legg merke til hva det gjør med deg. Følelsene og hele kroppsspråket ditt vil endres, sier Live Landmark.

Les også:

Barnas raseri skyldes brutte forventninger

Barn utvikler seg gjennom trass

Slik blir du barnas sjef

Slik takler du barns raseriutbrudd

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!