Det er kanskje vanskelig å se for seg, men den lille babyen din som sitter og leker i lekegrinden blir også voksen en dag.

Når den dagen kommer, er det godt å vite at han eller hun har de beste forutsetninger for å ta fatt på voksenlivet - også økonomisk.

Valg av sparing

Langsiktig sparing kan da være en god løsning, men hvordan bør man spare?

Hva er egentlig best av sparekonto, boligsparing og aksjefond, og bør penger til barna spares i barnets eller foreldrenes navn?

- Dersom man begynner å spare mens barnet er lite, så er det viktig å tenke på hvordan man kan sikre at disse pengene ikke taper kjøpekraft. Renten er lav, og da kan det være en ulempe med sparing på konto. Det er en fare for at avkastningen etter skatt ikke holder tritt med inflasjonen, sier forbrukerøkonom i Nordea Christine Warloe.

Jakt på gode fond

Hun mener derfor at fondsparing er et bedre alternativ.

- Pass bare på at risikoen trappes ned når tidspunktet for at pengene skal brukes nærmer seg. Man bør altså selge seg gradvis ned i fondet og overføre penger til sparekontor. Dette for å redusere risikoen for å treffe en dårlig periode i aksjemarkedet, sier hun.

Warloe anbefaler å jakte på fond med lave gebyrer og god avkastningshistorikk.

- Og følg kritisk med underveis, sier hun.

Sparing i barnets navn

Fordeler:

  • Årlig sparing opp til folketrygdens halve grunnbeløp kan skje uten arveavgift. Foreldre kan således gi 1G (85 245 kr) uten arveavgift
  • Barnets midler etter fylte 17 år inngår ikke i foreldrenes skattepliktige formue og inntekt
  • Barnets midler inngår ikke i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død

Ulemper:

  • Når sparebeløpet overstiger 2G, vil overskytende beløp måtte plasseres på sparekonto. Man får tilsendt liste over godkjente kontoer fra Fylkesmannen
  • Nettoformuer av en viss størrelse kan føre til redusert utdanningsstipend i Statens Lånekasse. I 2013 vil utdanningsstipendet bli gradvis redusert ved nettoformue større enn 344 021 kroner

Kilde: Forbrukerøkonom i Nordea Christine Warloe

Risiko for tap

Risiko er et stikkord når spareform skal velges.

- Hvordan du velger å spare, bør avhenge blant annet av hvilken risiko du ønsker å ta med pengene. Risiko er forbundet med avkastning, så jo høyere risiko du er villig til å ta, jo høyere potensiell avkastning kan du få, sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

Husk bare at risiko også kan innebære at du går i tap, så det er viktig å finne en balanse du er komfortabel med.

- Det kan være lurt å snakke med en rådgiver, sier hun.

Penger øremerket bolig

- Hvis man ikke vil utsette pengene for risiko, så har enkelte banker lansert boligsparekontoer hvor foreldre kan spare til barnets fremtidige bolig. Da får man litt høyere rente enn man ville fått ellers mot at pengene er låst til fremtidig boligkjøp, sier Warloe.

Og det kan faktisk bli en del penger ut av slik sparing.

- Har du ambisjon om å spare nok egenkapital til et barn som skal kjøpe sin første bolig om 25 år, skal du spare 1400 kroner i måneden for å få tilstrekkelig egenkapital til leilighet på 50 kvm i Oslo - da medberegnet en årlig boligvekst på 3,5 prosent . Da har du kommet opp i 780.000 kroner hvis man beregner årlig avkastning på 4,65 prosent, sier hun.

Unngår fristelser

Også Sandmæl anbefaler barnas boligkonto til foreldre som vil starte boligsparing for barna.

- Det årlige beløpet du kan spare er begrenset til 20.000 kroner, og du kan totalt spare 300.000 kroner.

Du kan ikke spare mer på kontoen etter at barnet er fylt 18 år, og det er ikke skattefradrag her slik som på BSU.

- En stor fordel ved dette produktet er at pengene må brukes på bolig. Når barnet blir større kan det være mange fristelser, så med boligkonto er man sikret at pengene går til et viktig og lønnsomt sparemål, sier hun.

Sparing i foreldrenes navn:

Fordeler:

  • Foreldrene kan disponere midlene friere og uavhengig av Fylkesmannen
  • Ingen begrensninger på hvor mye man kan spare eller hvor ofte i forhold til arveavgift
  • Begrenser ikke muligheten for barnets rett til utdanningsstipend hos Statens Lånekasse
  • Midlene kan overføres som løpende periodisk ytelse til dekning av skolegang og levekostnader under barnets studietid uten arveavgift for barnet

Ulemper:

  • Arveavgift påløper ved beløp over 470 000 kroner fra hver av foreldrene når midlene senere overføres til barnet. Høyere verdier på et senere gavetidspunkt kan medføre høyere arveavgift
  • Kan medføre høyere formueskatt for foreldrene enn om sparingen inngår i barnets formue
  • Midlene kan inngå i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død

Kilde: Forbrukerøkonom i Nordea Christine Warloe

Kan overføres til BSU

I noen banker vil barna kunne overføre midlene fra boligsparekontoen til BSU når den tid kommer.

- BSU er nemlig ikke et godt alternativ før barnet har skattbar inntekt. Man må tjene omtrent 56.000 kroner per år for å få full effekt av skattefradraget dersom man sparer maksbeløpet på 25.000 kroner i året, sier Warloe.

Slipper å kausjonere

Krav til egenkapital ved boligkjøp, er et av argumentene Warloe vil trekke frem for langsiktig sparing.

- Vi ser at veldig mange foreldre ønsker å hjelpe barna sine når boligkjøp er aktuelt, men mange har ikke sparemidler. Det middelet mange benytter seg av da, er at man stiller som realkausjonist for barnet, sier hun.

En ulempe med dette er at man blir bundet opp i barnets boligøkonomi i lang tid fremover.

- Sparemidler vil da være en bedre løsning. Da slipper man denne sammenblandingen av egen økonomi med barnets, sier hun.

La barna spare selv også

Forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl er enig.

- Å spare til barna sine fra de er små, kan gi dem en god start på livet. Mange unge kommer ikke inn på boligmarkedet fordi de ikke har spart opp nok egenkapital, og sparing fra barna er små kan være med på å betale for noe av boligbilletten, sier Sandmæl.

Hun syns imidlertid ikke at foreldrene skal betale for hele gildet.

- Barn bør også lære seg å begynne å spare tidlig. På den måten kan de lære seg hvor mye ting koster. Ingenting er gratis her i livet, og betaler foreldre for alt, er det nettopp det barn kan tro, sier hun.

Barnets eller foreldrenes navn?

Et viktig spørsmål for mange, er hvorvidt sparingen skal foregå i barnets eller foreldrenes navn.

- En del av rådgivingen rundt sparing til barn handler om dette med å unngå arveavgift. Det har vært det viktigste argumentet til å spare i barnets navn, så hvis arveavgiften faller bort med ny regjering, faller dette argumentet bort, sier Warloe.

Det å spare i barnets navn vil likevel fortsatt ha den fordelen at pengene ikke inngår i foreldrenes formue, og dette gjør at man kan unngå formueskatt.

- Penger i barnets navn inngår heller ikke i boet i forbindelse med skilsmisse eller død. Man sikrer dermed at sparepengene går til barnet, sier hun.

Spare i eget eller barnets navn? Delta i diskusjonen på vårt forum.

Mange bekker små...

Høres spareplanen her vel ambisiøse ut, er det viktig å huske at alle monner drar.

Ved å starte sparingen allerede mens barna er små vil du dessuten se at selv beskjedne månedsbeløp vokser seg til store summer.

- Sparer du for eksempel 200 kroner hver måned, vil det med fem prosent avkastning vokse seg til nærmere 70.000 kroner i løpet av 18 år. Nå vil 70.000 kroner være mindre verd om 18 år enn det er i dag, men det vil likevel være et beløp av stor betydning den dagen barnet skal flytte hjemmefra. Hvis man føler at det er lite å spare av, er det altså bedre med et lite beløp enn å ikke spare i det hele tatt, sier Warloe.

Hun legger til at ingen skal ha dårlig samvittighet dersom de ikke sparer i det hele tatt, heller.

- Jeg vet om flere som tar et bevisst valg om at de ikke vil spare til barna. Uansett hva man faller ned på er det imidlertid viktig å ta stilling til det tidlig, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!