Det som nå blir ulovlig er å være en slitsom, irriterende rumener som sier «please, please».

Det er mye som er irriterende for folk i det offentlige rom. Det er skrevne og uskrevne regler for hva som er lov.

11 ting som får barna til å skamme seg over foreldrene.

Det er for eksempel ulovlig å blotte penis offentlig. Det er bra, for det er veldig sjenerende og ubehagelig og forstyrrende på flere måter.

Hvis man har vært utsatt for blotting noen gang, så kjenner man på seg at det er feil. Dette skulle ikke jeg sett. Dette skal ikke jeg eller andre utsettes for sånn helt uten videre. Det er et lite overgrep. Og så er det da også forbudt ved lov.

Konkurrerer om å få små barn.

Det er også veldig irriterende med folk som snakker for høyt i mobiltelefon på bussen. Det er slitsomt med folk i fleece. Det kan være masete med småbarn på kafé. Det er ille å stå under en uvasket armhule på trikken. Det er uutholdelig irriterende med folk som ikke har fått med seg «stå til høyre, gå til venstre»-regelen i rulletrapp. Man kan få lyst til å rope. Men det er ikke forbudt ved lov å stå til venstre i en rulletrapp. Det er en uskreven regel. Irriterende. Men ikke ulovlig.

Det som nå blir forbudt ved lov, det er å sitte med en pappkopp foran seg på gaten. Med et skilt der det står at man trenger hjelp.

Det er fortsatt lovlig å være fattig og hjelpetrengende. Men du må ikke si fra om det til noen. Og først som sist. La ikke dette handle om hvorvidt det hjelper å gi til tiggere eller ikke. Om vi heller skal hjelpe folk der de egentlig bor. Eller om vi heller skal hjelpe våre egne først. Eller hvorvidt det finnes mektige bakmenn som kjører tiggere rundt i Mercedes. Det handler ikke om det. Mektige bakmenn i Mercedes som kjører hjelpeløse folk rundt og får dem til å tigge for seg - det finnes det allerede lover mot. Det er ikke lov. Det er hallikvirksomhet. Det som nå blir ulovlig er å være en slitsom, irriterende rumener som sier «please, please».

Henriette Steenstrup (39):

Denne kommentaren er skrevet for Kamille, der Henriette er fast spaltist. I bladet skriver hun tekster om å være kvinne, mor og yrkesaktiv.

Henriette er i tillegg skuespiller, humorist og småbarnsmor, og for tiden aktuell som talkshowvert på TV2 med karakteren Edel Hammersmark Gjervan, komiserien «Meglerne» på samme kanal og showet «Mot i brøsta» med Else Kåss Furuseth og Sigrid Bonde Tusvik.

Det er plagsomt, forstyrrende og irriterende å bli bedt om penger.

Man skammer seg på vegne av den som tigger, man skammer seg hvis man ikke gir og man skammer seg hvis man gir. Det er ubehag fra ende til annen for begge parter. For meg som blir tigget av. Og sannsynligvis for tiggeren selv. Jeg snakker ikke om en raner her. En voldelig person som truer meg og ber meg gi alt jeg har. Som utøver vold og uhumskheter. Det er snakk om en som etter alt det ubehaget det medfører å tigge, hvis møtet mellom tigger og meg er vellykket, sitter igjen med alt mellom 0 og 24 kroner, alt ettersom hvor mye småpenger jeg har på meg. Det blir mest 0 for min del. Jeg gir ikke til alle tiggere. Men ubehagelig, det er det, å se denne, for meg, fremmede desperasjonen så nærme meg.

Det er menneskelig å ville klare seg selv. Det er et grunnleggende menneskelig trekk. Helt fra barn er to år så vil de klare selv. Gjøre selv. Mennesker ønsker å klare seg.

Selv har jeg tigget én gang. På vei hjem fra København etter en måned på interrail. Jeg tigget meg til et brød fra en danske. Flaut var det. Skammelig. Jeg og interrailvenninna mi brukte både hundeøyne og «vær så snill». Vi satt i et hjørne resten av togturen og skammet oss, mens vi delte et dansk brød og ble enige om å lære mer om disponering av penger når vi kom hjem til mor og far. Flaut, flaut, flaut. Tigging er ubehagelig. Tigging er fornedrende. Foreløpig har det vært det. Ubehagelig. Veldig ubehagelig, og jeg har selv kunnet velge å se en annen vei.

Men nå fjerner myndighetene ubehaget for meg. Dette ubehaget skal jeg få slippe. Nå skal det være forbudt ved lov å sitte i stygge klær på et fortau og se bedende og irriterende ut og gjøre dagen min ubehagelig ved å minne meg om alt det der jeg vet, men ikke vil vite. Og det er hundre ganger mer ubehagelig.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!