Noen navn forsvinner aldri.

Mens noen navn blir umoderne og helt borte i årevis - for så å komme tilbake etter et par generasjoner og klatre høyt på navnetopplisten - finnes det en rekke stødige navn som nekter å gå av moten.

- Jeg kaller disse navnene for "grunnfjellet". Det vil si at de alltid er i bruk og ikke blir påvirket av mote i så stor grad som andre navn. Selv om statistikken for disse navnene også kan svinge, forsvinner de aldri helt, sier navnestatistiker Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå.

Vi snakker om klassiske, norske navn, som Ola, Erik, Lars, Anna og Marie - navn som til forskjell fra motenavn som for eksempel Emma, Sofie og Sara, alltid er i bruk. Sistnevnte navn var nemlig helt borte for femti år siden.

- Ingen jenter ble kalt Emma eller Sofie for femti år siden. Da ville det blir egnet som en forbrytelse å gi barnet ett av disse navnenen. Men nå, etter noen tiår, så heter "alle" det igjen, sier Ouren.

Emma og Linnea var de mest brukte jentenavnene i 2010. Her kan du sjekke den nye navnetoppen.

NY TJENESTE: Kjøp billig utstyr til barn her

NAVNEVALG

NAVNETRENDER: Mange foreldre følger strømmen og velger navn som ligger på navnetoppen. Likevel vil det alltid være noen som velger klassiske, norske navn som har vært i bruk i århundrer. © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

Navn med lange tradisjoner

Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen kan fortelle at det Ouren kaller "grunnfjellet" er navn som har røtter helt tilbake til katolsk tid (1100-tallet), fra før reformasjonen.

- Det er gjerne norske former av de mest brukte navnene i nytestamentet og navn på kristne helgener, som Per, Pål, Anders, Jon, Lars, Nils, Eli, Mari/Maria og Kari, sier Utne til DinBaby.

Ola, Erik/Eirik, Knut og Halvor/Halvard er eksempler på nordiske helgennavn med lange tradisjoner. Ola/Olav har vært det mest brukte mannsnavnet fra rundt år 1500 til 1900.

Også navnestatistiker Jørgen Ouren trekker frem navnet Ola, i tillegg til navnet Jens, som to navn med svært jevn popularitet.

- Ola og Jens var mye brukt på 1800-tallet. Så har de sunket noe, men holder seg svært stabile. Dette er to navn som nesten ikke beveger seg, sier Ouren.

Hvor mange i Norge som deler et navn, får du enkelt svar på i Navneguiden.

Anna alltid på topp

Det som kjennetegner disse evigvarende navnene, er at de - selv om de ikke alltid ligger øverst på navnetoppen - går igjen i alle generasjoner.

- Vi kan også ta med Anna og Anne, som til sammen har vært de vanligste fornavnene for norske kvinner gjennom flere århundrer, sier Utne.

Anne er fortsatt det vanligste fornavnet blant kvinner i Norge. Det er mange nyfødte jentebarn som får dette navnet nå.

Navnet var på 13. plass på navnetoppen i 2010, og på 10. plass i 2007.

- Anna var jomfru Marias mor, og står nevnt i de apokryfe bøkene, tekster som er med i Den katolske kirkes versjon av Bibelen, men ikke i protestantiske, forklarer Utne.

Navnestatistiker Jørgen Ouren forteller at navnet Anna var svært populært på 1800-tallet.

- I 1880 var navnet oppe i 9 prosent. Det vil si at 9 prosent av alle jenter som ble født, fikk navnet Anna. Det er ekstremt høyt. Fra 2. verdenskrig og frem til 1980 overtok navnet Anne. Men da Anne gikk tilbake, fikk Anna oppsving på ny. Sammen dominerer Anne og Anna totalt, sier Ouren.

Navnevalg kan noen ganger føre til konflikter. Er det for eksempel greit å kalle barnet sitt det samme som venners eller familiens barn?

Marie det vanligste kvinnenavnet

Men det er navnet Marie som kan regnes som det vanligste kvinnenavnet for norske kvinner nå, dersom vi også regner med alle som har det som fornavn nummer to.

Marie har blitt mye brukt som andre fornavn, for eksempel i kombinasjonen Anne-Marie, og i den sammenheng har navnet vært voldsomt populært.

For barn har Maria vært svært populært som første fornavn de siste tjue årene.

- Marie kan nok sies å være det mest brukte navnet samlet sett, sier Jørgen Ouren.

Navneforsker Ivar Utne trekker også frem Lars som et av de tradisjonsnavnene som har holdt seg aller sterkest gjennom hundreårene.

- Lars er eksempel på et navn som har klart seg tvers gjennom alle strømninger, også sist på 1900-tallet da de fleste av tradisjonsnavnene ble lite brukt, sier Utne.

Rett før krigen var det 200 guttebarn i året som fikk navnet Lars. Så fikk navnet økt popularitet frem mot 1970, da hele 700 barn fikk dette navnet i året.

- Frem til vår tid har navnet sunket igjen, og er nede i 200 i året nå. Men selv 200 er ganske mye, forteller navnestatistiker Ouren.

Vil aldri bli helt borte

De klassiske, norske navnene holdt seg stabile gjennom hundreårene helt frem til rundt år 1900, hvor de de fleste i en periode gikk ut av bruk, forteller navneforskeren.

- Da ble de utkonkurrert av navn fra den norrøne sagalitteraturen, som Einar, Olav, Ingeborg, Ragnhild og Gerd. Men de gamle tradisjonsnavnene kom tilbake fra rundt midten av 1900-tallet.

Kari slo veldig godt an i 1920-30 årene og frem til 70-tallet. Det gjorde også navn som Eli, Per, Pål og Jon. Nils er et unntak, det har bare gått nedover.

Fordi disse navnene har så lange tradisjoner, vil de aldri gå helt ut av bruk, selv om kurven kan være dalende.

- De som er opptatt av tradisjon og ser bakover, vil alltid velge disse navnene. Anna , Maria og Eirik/Erik er for eksempel navn som er på navnetoppen også i dag, samtidig som de er skikkelig gamle, sier Utne.

Navnestatistiker Jørgen Ouren trekker frem Ingrid som et navn med en litt pussig kurve.

- Ingrid er absolutt et navn som kommer inn under motenavnene, men det som er rart med Ingrid, var at da det var i ferd med å gå i glemmeboken i 1975, fikk det et nytt oppsving. Ingrid er et navn som aldri blir borte. Det er ikke lenge siden det var på topplisten, sier Ouren.

Astrid, Elisabeth og og Karen er andre kvinnenavn som er en del av grunnfjellet, ifølge Ouren.

- Karen var svært mye brukt i gamle dager. Det har falt, men stabilisert seg, og blir aldri borte. Det samme gjelder Solveig.

LEAH ISADORA

UVANLIG NAVN: Ari Behn og prinsesse Märtha Louise gir døtrene sine spesielle navn, som er tydelig gjennomtenkte og som det ligger en dypere mening bak. Her er Ari Behn med datteren Leah Isadora på armen. © Foto: Heiko Junge / Scanpix

Oppkalling kan være forklaringen

Jørgen Ouren i SSB tror at forklaringen på at disse navnene alltid holder stand, er at dette er typiske navn som foreldre bruker når de skal kalle opp barna etter besteforeldre eller oldeforeldre.

- Disse navnene er typiske oppkallingsnavn. Ingen bruker det til noe annet, slår Ouren fast.

- Der ligger mye av forklaringen til at disse navnene holder stand. I en del familier er det fortsatt slik at to navn brukes annenhver gang, Andreas/Torstein/Andreas/Torstein, på henholdsvis far og sønn. Har det vært sånn i generasjoner, skal det mye til å gå bort fra det.

I noen familier er det også fortsatt tradisjon for at far og sønn har samme navn.

Mest oppkalling finner du i bygdene, og særlig i familier som er knyttet til gårder som har vært i samme familie i flere generasjoner, og blant borgerskapet i byene.

To typer foreldre

Navneforsker Ivar Utne har reflektert mye over hvorfor noen foreldre velger et norsk tradisjonsnavn, mens andre går for mer eksotiske, originale navn.

- Jeg tenker at det grovt sett finnes to typer foreldre. Du har de som vil være som "vanlige" folk og som følger det som er normalt. De gir barnet et navn som ikke skiller seg ut og som er i bruk i samtiden, for eksempel Sara, Sofie, Markus, Emma og Ida. Dette er helt greie navn som de fleste av oss oppfatter som pene. Foreldrene prøver ikke å skille seg ut ved å gi barnet et sært navn, forklarer Utne.

- Den andre typen legger vekt på at navnet skal vise at barnet en spesiell identitet eller særpreg. Da er navnet nøye gjennomtenkt, gjerne noe uvanlig, som ikke alle andre har.

For å få til dette, kan foreldrene velge å gå bakover i historien. De vil se etter sjeldnere navn som har vært vanlig i slekta eller i bygda de kommer fra, og velge gamle jentenavn som Bertine, Tale og Mali, eller guttenavn som Konrad, Didrik og Even. Dette er ikke blant de vanligste navnene, men er navn med en norsk tradisjon. Dette har vært veldig vanlig de siste ti-tjue årene, forklarer Utne.

Inspirert av populærkultur og massemedia

Andre blir inspirert av originale, utenlandske navn fra filmer, musikk eller bøker, som Liam og Jessica, eller Maximilian, som er på full fart inn og som ligger på topp i Tyskland nå, ifølge navneforskeren.

- Dette er navn som foreldrene kan forbinde med en flott eller uvanlig følelsesladet opplevelse, for eksempel en spesiell sang, som gir mening for dem. Det kan gi litt uvanlige navn og navnekombinasjoner vi ikke kjenner fra før.

Leah Isadora, datteren til prinsesse Märtha Louise og Ari Behn som ble født i 2005, er et eksempel på sistnevnte.

- Märtha og Ari valgte et sjeldent navn, som det lå en spesiell tanke bak. De har selv forklart navnets spesielle betydning ved flere anledninger. Leah var ikke vanlig den gang, men har tatt seg opp i årene etter, sier Utne.

Les også:

Har du øst- eller vestkantnavn?

Dyrenavn er blitt trendy

Følg navnedebatten på DinBbaby.com

Venter du for lenge med å finne navn, kan du bli politianmeldt

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!