Det kan faktisk være mulig å gjette seg til hva naboen stemmer ved å se hva de kaller barna sine. Mye tyder nemlig på at de som stemmer på samme parti også liker de samme fornavnene.

Skiller seg ut

Den aller klareste tendensen ser man hos SV-velgerne. Disse velgerne skiller seg ut fra den brede masse ved å velge navn som er litt utradisjonelle for sin tid.

- Det kan være gamle navn eller navn tatt fra litteraturen. SV-velgeren leter kanskje etter sjeldne navn på bygdene, men jeg har ikke inntrykk av at de velger utenlanske eller svært uvanlige navn, sier navneforsker og forfatter av boken "Hva er et navn?" Ivar Utne.

Norske navn

Det at SV-velgeren skiller seg ut er ikke noe nytt.

- I 1988 ble det gjort en undersøkelse på hva folk oppfattet som pene navn. Deltakerne i undersøkelsen ble da også spurt om hvilket parti de ville stemt ved et valg, forteller Utne. Det er den siste undersøkelsen som finnes på akkurat dette området.

Også den gang så man forskjeller. 80-tallets SV-velgere plukket helst ut navn som kom til å øke i popularitet de neste årene.

Dette var navn som hadde vært mye brukt i Norge på 1800-tallet eller navn som ble oppfattet som norske, slik som Fredrik, Andreas, Maria og Anna.

Velgernes navnepreferanser:

Frp-velgere: Stabilt populære navn

Eks: Camilla, Monica og Christian.

SV-velgere: Tradisjonelle, kulturelle, gamle navn som er på vei tilbake. Gjerne navn som skiller seg litt ut

Eks: Fredrik, Andreas, Maria og Anna.

KrF-velgere: Navn fra forrige generasjon

Eks: Solveig, Ragnhild, Astrid.

SP-velgere: Tradisjonelle, norske navn

Eks: Kari og Marit

Søkte i historien

- Ser man på disse resultatene, kan det synes som SV-velgerne gjerne søkte seg vekk fra den brede strømmen og heller så bakover i historien. De øvrige partiene var det imidlertid litt vanskeligere å skille mellom, sier han.

FrP-velgerne foretrakk den gang navn som hadde vært populære i noen år, og levde sånn sett midt i den brede navnestrømmen i tiden.

Navnepreferansene var i stor grad de samme blant AP-velgerne og Høyrevelgerne.

Videre så man at KrF-velgerne på den tiden gjerne valgte navn fra sagatiden. Det kunne for eksempel dreie seg om navn som Solveig, Ragnhild og Astrid. Foreldre som stemte på Senterpartiet gikk for tradisjonelle, norske navn som Kari og Marit.

I vårt forum kan du delta i diskusjonen om tradisjonelle navn.

Eldre foreldre

- Det er verd å merke seg at velgerne for begge disse sentrumspartiene antageligvis hadde en høyere gjennomsnittalder enn dem som stemte på FrP og SV, sier Utne.

Han understreker at det heller ikke var snakk om hvilke navn velgerne ville gitt barnet sitt, men hvilke navn de syns var penest på en gitt liste.

- Trekker man linjen til nåtiden vil dette bety at KrF- og Sentrepartivelgerne ville foretrekke navn fra forrige generasjon, sier han. Det er flere ting som avgjør om navnet er fint.

Bruk av metronym

Navneforsker Gulbrand Alhaug forteller at også valg av mellomnavn kan si noe om politisk standpunkt, og her er forskningsresultatene nyere. I 2010 skrev lektor Robert Mørch en masteroppgave ved Universitetet i Tromsø om såkalte metronym.

- Dette er mellomnavn dannet av morens fornavn. Lises datter får for eksempel mellomnavnet Lisedatter, mens sønnen kanskje heter Magnus Lisesønn Dahl. Dersom det er farens navn som benyttes, kalles mellomnavnet et patronym, sier han.

Presidentvalg og navnevalg

Også i USA får politisk ståsted betydning for navnevalget, og i disse valgtider gjøres bevisste valg.

Her er noen eksempler på navn som passer for nyfødte demokrater og republikanere.

Babynavn for demokrater:

Guttenavn:

Jentenavn:

Babynavn for republikanere:

Guttenavn:

Jentenavn:

Kilde: www.sheknows.com

Mange metronym

I forbindelse med masteroppgaven intervjuet Mørch mange foreldre som hadde gitt barnet et metronym, og det dukket da opp informasjon også om foreldrenes politiske preferanser.

Også denne gangen skilte SV-velgerne seg ut.

- Det viste seg at de fleste foreldrene som valget å gi barnet et metronym var politisk radikale og stemte på SV. Det er imidlertid viktig å være klar over at navnet viser foreldrenes politiske ståsted og ikke barnets, sier Alhaug.

Flere fornavn

I Sverige finnes det ingen nyere forskning på sammenhengen mellom politikk og navnevalg, men også den svenske navneforskeren Emilia Aldrin kan vise til en tidligere undersøkelse.

- En svensk undersøkelse fra 1980-tallet viser at foreldrenes politisk ståsted spilte en rolle for hvor mange fornavn barnet fikk, sier Aldrin.

I Sverige er det nemlig mye mer vanlig å gi barna sine flere fornavn, og da snakker man gjerne om mer enn bare et dobbeltnavn.

- Her er det fullt mulig å ha flere separate fornavn ved siden av hverandre selv om man bare bruker ett i hverdagen, sier hun.

Lange, borgerllige navn

Tendensen var ganske klar da man så nærmere på dette på 80-tallet. Politikere som var aktive i borgerlige partier på høyresiden hadde gjerne flere fornavn enn sosialdemokratene på venstresiden.

- Dette kan trolig ses i sammenheng med at det er vanligere med mange fornavn i høyere sosiale lag i Sverige. Forskjellen mellom antall fornavn i de politiske blokkene gjenspeilet på denne måten også politikernes sosiale tilhørighet, sier Aldrin. Og ennå er det slik at en del foreldre velger bevisst navn som kan gi status.

Ikke like tydelig i dag

- Hvorvidt disse forskjellene finnes fortsatt, tør jeg imidlertid ikke å uttale meg om. Man har jo ikke lenger noen klar politisk oppdeling i partier for arbeidere og partier for borgerlige i Sverige, sier Aldrin.

Siden mennesker med ulik sosial bakgrunn nå stemmer på partier både på høyre- og venstresiden, tror hun muligens disse forskjellene er mindre i dag.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!