Fjorårets MGPjr-vinner Sval Rosenløw Eeg (13) fra Oslo har fått sitt uvanlige navn etter en skjønn prinsesse som klarte alt - i en av farens fortellinger. Navn fra barnebøker er populære kilder til barnenavn.

Forfatter Harald Rosenløw Eeg kalte opp datteren etter sin egen eventyrprinsesse - Sval.

- Jeg hadde skrevet et bokmanus, et slags eventyr, hvor prinsessen het Sval. Boka var ikke utgitt, men da vi sto litt i stampe på navnevalg til jenta vår, kom Sval smygende. Så det er altså et prinsessenavn fra et eventyr som aldri ble gitt ut, sier pappa Harald Rosenløw Eeg.

Bortsett fra at Sval ofte må gjenta navnet sitt, har familien fått bare hyggelige reaksjoner på det uvanlige navnevalget til eldstedatteren.

- Jeg har ofte spurt henne om hun syns det er et dumt navn, spesielt siden hun ofte måtte gjenta det og noen tror hun heter Svale (som jeg faktisk nå har fått vite at var et guttenavn som ble brukt i gamle dager). Men hun virker happy med navnet sitt, sier pappa Rosenløw Eeg.

Vil poppe opp

Sval er trolig alene om dette navnet i Norge, ifølge statistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB).

- Jeg er sikker på at tv-konkurransen dro frem navnet så mye at det nå vil poppe opp både her og der i nærmeste fremtid, sier forfatter Birger Sivertsen.

Han har skrevet bøkene «Fornavn», «Norsk navneleksikon» og «Norrøn navnebok», og en revidert utgave av «Navneboka».

Litteraturen er en av de viktigste kildene til navnevalg - også i fremtiden.

=

EVENTYRPRINSESSE: Forfatter Harald Rosenløw Eeg kalte opp datteren sin Sval etter en prinsesse i en uutgitt bok.

Røvernavn

Harald Rosenløw Eeg er i godt selskap.

Mange norske foreldre har funnet navnet de leter etter til sin nyfødte i norske eller utenlandske barnebøker eller generell skjønnlitteratur.

Boka Folk og røvere i Kardemomme by er en norsk barnebok fra 1955 som er skrevet og illustrert av Thorbjørn Egner og som forteller historien om Kardemomme by.

Byen er i prinsippet en effektiv, idyllisk og idealistisk stat, der det bare er én lov som gjelder, nemlig kardemommeloven. Røverne Kasper, Jesper og Jonatan har fått mange, yngre navnebrødre de siste 60 årene.

Den strenge tante Sofie har kanskje også inspirert noen foreldre fordi navnet har holdt seg på navnetoppen i Norge flere tiår, og Tobias i Tårnet har også sine navnefans.

Ingen Pippi-bølge

Den svenske forfatteren Astrid Lindgren er et oppkomme av barnenavn.

Riktignok er det ikke så mange barn som har fått navnet Pippi, eller Pippilotta Viktualia Krusemunte Rullegardinia Eiframsdatter Langstrømpe, som hun egentlig heter.

I Norge i dag er det kun 6 kvinner som heter Pippi til fornavn.

I Sverige finnes det hele 89 kvinner som heter Pippi. Andre navn fra hennes barnebøker, som for eksempel Lotta (fra Bråkmakergata) kan ha vært inspirasjon til hele 307 norske kvinners fornavn, ifølge tall fra SSB.

Urokråka ble navnehelt

Men guttenavnet Emil er det mange som kan takke Astrid Lindgren for. Emil var 5 år gammel, og bodde på gården Katthult i Lønneberget sogn i Småland.

De 12 bøkene som som perler på en rad fra 1963 til 1997 og navnet Emil fikk et merkert oppsving på 1970-tallet som ikke har gitt seg.

I dag heter nesten 8000 norske gutter Emil.

Det er det nest mest populære navnet i Norge i 2010 da hele 492 barn (1,6 prosent av de nyfødte) fikk navnet. Lillesøsteren hans, Ida, har også fått 17 293 "navne-etterfølgere".

I en periode på 1990-tallet fikk 2,5 prosent av alle nyfødte jenter dette navnet, og i 2010 lå det på 9.plass blant de mest populære jentenavnene her i landet.

=

JA, EMIL HETTE HAN: Og det gjør mange gutter i dag også. Av 1000 fødte gutter i 2010, fikk 15 navnet Emil.

=

FIKK NAVNEOPPSVING: Før 1981 var det omtrent ingen kvinner som het Ronja. Året etter steg kurven bratt, og i dag er det 1521 norske kvinner (de fleste født etter 1981) som heter Ronja.

Røverdatter og hennes venn

Ronja Røverdatter er en roman av Astrid Lindgren fra 1981.

Hovedpersonen Ronja er en jente i 10-årsalderen som har en venn som heter Birk Borkasønn. Denne røverdatteren ble populær, og det ble navnet hennes også. Før 1981 var det omtrent ingen kvinner som het dette navnet.

Året etter steg kurven bratt, og i dag er det 1521 norske kvinner (født etter 1981) som heter Ronja. Det samme er skjedd med hennes venn Birk.

Dette navnet fikk et oppsving på 1990-tallet, og i dag heter 899 gutter dette navnet.

Les om tvillingene Emil og Ida.

=

M-BØLGEN: Etter at Anne Cath. Vestly lanserte bøkene om Mormor og de åtte ungene, har mange norske barn fått fornavn på M. Akkurat som barna i bøkene hennes.

M-navnene

Forfatter Anne Cath. Vestly har gitt liv til mange barnenavn. Etter bøkene om Aurora på 1960- og 1970-tallet, ser man klart en fremvekst av Aurora. 2870 jenter, de fleste født etter 1980-tallet, heter i dag Aurora.

Bøkene hennes om Guro (fra 1970-tallet) ga navnet en renessanse, og i dag heter 4075 kvinner i Norge Guro.

Fra bøkene om Mormor og de åtte ungene (totalt 6 bøker) fikk vi M-navnene: Morten, Mina, Milly, Mona, Mads, Marte, Martin og Maren.

- Disse bøkene har hatt stor påvirkning. Marte-bølgen kom direkte etter at boka ble filmatisert på 1970-tallet, sier Birger Sivertsen.

- I en klasse har jeg hørt at så mange som sytti prosent av jentene Marte, forteller han.

- Det snedige er at svært mange foreldre trodde de var de eneste som kalte barnet sitt Marte den gang - som nå.

Hvert år velger foreldrene til ca. halvparten av barna blant de samme femti mest brukte navnene her i landet.

Disse navnene går aldri av moten.

=

NAVNE-TRILOGIER: Forfatter Herbjørg Wassmo har med sine trilligier om kvinnene Tora og Dina vært inspirasjon til mange jentenavn etter 1990-tallet.

=

VICTORIA HOLDER STAND: Over 100 år etter at Knut Hamsun ga ut kjærlighetsromanen Victoria, bærer nærmere 5 000 norske kvinner dette fornavnet.

Navn fra Ibsen og Hamsun

Det er ikke bare barnebøker som har navneinspirert foreldre. Ibsen har gjort oss oppmerksomme på navnene Nora, Hedda og Hedvig. De to førstnevnte har i mange år tronet på navnetoppen i Norge.

Knut Hamsun ga oss navnet Victoria. Kjærlighetsromanen Victoria (1898) ble til mens Hamsun var nygift.

Forholdet mellom møllersønnen Johannes og overklassepiken Victoria er populær også i dag, og det er ikke utenkelig at navnene derfra har inspirert vordende foreldre.

Dinas bok

Herbjørg Wassmos, en av Norges mestselgende forfattere, har også bidratt med oppblomstring av flere navn. Tydeligst i Wassmos forfatterskap står de to trilogiene om Tora og Dina.

Dinas bok fra 1989, og filmatiseringen i 2002, har gitt mange jentebabyer navn.

1928 kvinner heter i dag Dina, 1882 heter Tora. Begge navnene blomstret opp, etter en laber periode, på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet.

- Mange foreldre er jo på jakt etter et navn som ikke alle har. De som er litterært interesserte kan jo boltre seg med massevis av dem, og av og til er de også sjeldne, spesielt de lagede navnene innen litteraturen. Litteratur og ikke minst film har til alle tider vært en viktig årsak til popularitetsbølger. Det vil holde seg også fremover, sier Birger Sivertsen.

Forfatter Birger Sivertsens beste navnetips er: - Gå inn på SSBs sider for å sjekke populariteten før du bestemmer deg.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

Alt om navn

Har du øst- eller vestkantnavn?

Dyrenavn er blitt trendy

Du kan bli politianmeldt hvis du venter for lenge med å finne navn

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!