Navn og ekteskap
Ja, vi skifter etternavn
Nygifte kvinner velger mannens etternavn - enten alene eller kombinert med sitt eget.
- Fortsatt velger overvekten av nygifte par å ta mannens etternavn, men en ny trend er at mannen også tar konas familienavn som mellomnavn. Hun på sin side får da samme mellom- og etternavn som sin mann, sier språkforsker og forfatter av "Navneboka" Birger Sivertsen.
Man ender da opp med navn som Marte Thoresen Aspenes og Stian Thoresen Aspenes.
Les hva som skjer når en norsk feminist får barn med en franskmann.
Ikke tilfeldig
- Skikken med at kvinnen får mannens etternavn når de gifter seg, er ikke så gammel her i landet.
Den kom først i bruk utover 1800-tallet, skriver navneforsker Ivar Utne i sin bok "Hva er et navn?".
Den samme overgangen hadde foregått i de fleste land i Europa på 1600- og 1700-tallet, og det var ikke tilfeldig at det var mannens navn som ble valgt.
- På samme måten som mannen var familiens hovedperson i økonomiske saker og i andre viktige avgjørelser, ble det etter hvert naturlig at hans etternavn ble brukt også for kona, skriver Utne.
De fleste kvinner bytter navn
Historisk om etternavn
- 1800-tallet og før: Det var ikke vanlig med felles etternavn.
- 1923: Personnavnloven ble innført. Det var først nå det ble vanlig med et felles etternavn for mann, kone og barn.
- 1949: En kvinne kunne nå beholde sitt eget etternavn etter giftemål - med godkjenning fra mannen.
- 1965: Kvinner skulle fortsatt oppgi om de ville beholde sitt eget navn. Gjorde de ikke det, fikk de automatisk mannens etternavn ved giftemål.
- 1980: Likestillingsprinsippet slo gjennom og kvinnene fikk automatisk beholde sitt eget etternavn med mindre de ba om ektemannens. Paret kunne nå også velge hennes etternavn som felles etternavn.
- 2003: Man fikk muligheten til å ta i bruk mellomnavn og etternavn. Det betyr at ektefeller kan velge et felles mellomnavn eller ha et dobbelt etternavn satt sammen av begges navn. Kun den ene av ektefellene kan eventuelt ta den andres etternavn som sitt mellomnavn. Regelen gjelder også samboere som har bodd sammen i to år eller har felles barn.
Kilde: "Hva er et navn?" av Ivar Utne
Ifølge Jørgen Ouren ved Statistisk Sentralbyrå bekrefter statistikken det Sivertsen sier.
- I dag ser man at en tredjedel av kvinnene som gifter seg tar mannens etternavn. Videre er det en tredjedel som tar mannens etternavn, men samtidig beholder pikenavnet som mellomnavn, og den siste tredjedelen av nygifte kvinner velger å kun beholde ditt gamle etternavn, sier Ouren.
Eldre bruder beholder navnet
At paret tar kun kvinnes etternavn er imidlertid fortsatt ganske uvanlig.
Dette skjer først og fremst når hun har et meget spesielt familienavn man ønsker å føre videre.
- Man ser for øvrig at eldre bruder i større grad beholder sitt eget etternavn enn de yngre. Religiøse bytter også navn i større grad enn andre, sier Ouren.
Mellomnavn eller etternavn?
- En helt annen trend er bruken av disse navnene. Altfor mange skjelner ikke mellom etternavn og mellomnavn, og trenden er økende også i media. Et eksempel er Ola Borten Moe. Han heter ikke både Borten Moe til etternavn slik mange skriver, sier Sivertsen.
Han mener at det skaper forvirring - særlig blant barn - at stadig flere presenterer både mellom- og etternavn som ett etternavn.
- Brukes bindestrek er det naturligvis ett navn, men uten det er det tullete å bruke begge, sier han.
Samme i Sverige
I Sverige er det vanligst at familien tar et felles etternavn etter bryllupet, men heller ikke der er det vanlig at det nygifte paret velger kvinnens familienavn.
- Ofte tar de enten mannens etternavn, et etternavn som er blitt brukt av slekten tidligere eller de skaper sitt eget navn, sier den svenske navneforskeren Emilia Aldrin.
Velger bort son-navn
Hvilket etternavn paret velger, avhenger gjerne av hvor uvanlige etternavn de to har.
Stilen spiller også en viktig rolle.
- En allmenn trend er at tradisjonelle navn som ender på -son, slik som Nilsson og Anderson, velges bort. Dessverre finnes det per dags dato ingen sosiallingvistiske undersøkelser som viser hvem som velger hva slags navn etter bryllupet, sier hun.
Også her i landet er det mange som velger bort de mer vanlige sen-navnene til fordel for mer fjonge navn.
Dette gjelder også når nye familiemedlem skal få etternavn og mor og far ikke har samme navn.
Velger det de syns er finest
- Sen-navn velges ofte bort når det står mellom å gi barnet enten mors eller fars etternavn. En typisk pappa er kanskje født i 1980, og andelen sen-navn for menn i denne alderen er 20,5 prosent. For barna er andelene imidlertid nede i 18,4 prosent, og totalt i hele befolkningen har 22,4 prosent et slikt navn, sier Ouren.
Han legger til at det samme skjer ved giftemål.
- Navneendringer skjer nesten bare ved giftemål og fødsel, og min tese er at ektefeller og barn i dag velger det alternativet de oppfatter som finest, har Ouren tidligere uttalt til klikk.no
Statistikken omfatter langt fra alle
Navneforsker ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken "Hva er et navn?" Ivar Utne påpeker at man ikke bør seg seg blind på statistikken.
- Det er viktig å merke seg at bare halvparten av alle par gifter seg. Tall som gjelder gifte, gjelder altså bare den ene halvparten av parene, for de andre skifter ikke navn. Det vil si at omtrent 60 prosent av kvinnene som lever i et parforhold beholder etternavnet sitt og ikke 20 prosent slik det står i statistikken for gifte, sier Utne.
Les også:
Foreldre velger navn som gir status.
Her er navnene som funker i utlandet
Denne saken ble første gang publisert 30/05 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.