Er barnet ditt en kongelig Victoria eller en nordisk Solbjørg? Barnets navn kan signalisere mer til omverdenen enn du tror.

Kanskje har du valgt å stave barnets navn på en spesiell måte, eller funnet på et navn som ingen andre heter. Uansett så har du ifølge den danske navneforskeren Birgit Eggert ved Københavns Universitet bevisst eller ubevisst tenkt over hva navnet sier om deg da du valgte det til barnet ditt.

- For en eller to generasjoner siden var man ikke så bevisst om navnet. I dag går man opp i navnenes betydning og hva de signaliserer, sier hun til det danske foreldremagasinet Vores Børn.

Måtte kalle opp etter besteforeldrene

Gulbrand Alhaug, navneforsker og professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, er enig. Alhaug er aktuell med naveneleksikonet «10 001 navn. Norsk fornavnleksikon», den mest omfattende navneboka som er gitt ut i Norden og har god oversikt over norske fornavn før og nå.

Avslører foreldrenes forventninger

I navnevalget kan det ligge ambisjoner og forventninger om hvilke personlige egenskaper foreldre ønsker for barna sine.

- Bakgrunnen til foreldrene og deres kulturelle orientering spiller en stor rolle med tanke på hvilke navn de velger for barnet. Det handler om å vise frem sin smak, hvem de er som mennesker, og hva slags kultur de tilhører. Et par som gir barnet sitt navnet Kiri, etter operasangerinnen Kiri Te Kanawa, signaliserer for eksempel at de er en del av finkulturen, at de er glad i opera. sier Alhaug.

Kaller opp etter sportshelter

Men i Norge er det vanligere å kalle barna opp etter idrettsstjerner, gjerne fra ski- og annen vintersport.

- Kunstløper Sonja Henie et godt eksempel, Sonja ble et populært navn i mellomkrigstiden, Hallgeir (Brenden) var populært på femtitallet, Gjermund (Eggen) på sekstitallet og Vegard (Ulvang) på nittitallet. Men verken Bjørn (Dæhli) eller Marit (Bjørgen) har fått samme oppsving, av den enkle grunn at foreldre opplever disse navnene som altfor vanlige. De blir ikke spesielle nok, forklarer navneforskeren.

Han forteller at mens dagens foreldre er svært opptatt av hvilke signaler barnets navn gir, var det mer strikte regler for navnevalget før i tiden.

- I det gamle bondesamfunnet var det strenge oppkallingsskikker. Det var viktig at navnene gikk i arv i annenhver generasjon på gården. Besteforeldre på farssiden skulle oppkalles før besteforeldre på morssiden, og odelsgutten ble oppkalt etter farfaren. Tilsvarende på jentesiden, hvor det var mor på farssiden, altså farmoren, som skulle kalles opp først, sier han til Foreldre & Barn.

Særlig de siste 50 årene har navnevalget blitt friere, forteller Alhaug.

Viser frem sin personlige smak

Nå ønsker foreldre gjerne å vise frem sin personlige smak og stil når de velger navn til barna.

Et spesielt barn fortjener et spesielt navn. Slik tenker mange foreldre i dag.

- Valg av navn er mer en smakssak i dag. Det er som med kunst. Noen foretrekker en Weidemann, mens andre godt kan like «elg i solnedgang». Jeg synes vi skal være åpne for og respektere forskjellige smaksretninger, og ikke se ned på noen på grunn av valg av navn, mener navneforskeren.

Hvilken foreldretype er du?

Foreldrenettstedet Vores børn har laget en test over hvilke typer foreldre som velger hvilke navn til barnet.

Sjekk hvilken foreldretype de mener du tilhører.

1. Barnet mitt har et nordisk navn

Eksempler: Sigrid, Odin, Balder, Solbjørg, Torjus, Tora, Tor, Ask, Asbjørn, Amund, Fridtjof, Aslak.

«Du foretrekker fotturer i fjellet fremfor charterferie i Bulgaria. Du er stolt av dine nordiske røtter og hyller det naturlige. Boligen din domineres av tre og skinn. Du er aktiv i fritiden, kanskje med hester eller friluftsaktiviteter som kano/kajakk eller ekstremsport. Kanskje er du ingeniør, tømrer, lærer, pedagog eller dyrlege», skriver Vores Børn.

I et historisk perspektiv er nordiske navn svært populære, kan navneforsker Gudbrand Alhaug fortelle. På 50-tallet var 18 av de 20 mest brukte guttenavnene i Norge nordiske.

Men når man kommer til 2000-tallet, så er det ikke et eneste nordisk guttenavn på topplisten, selv om de fortsatt er i bruk - de er bare ikke så populære lenger, forklarer navneforskeren.

2. Barnet mitt har et topp ti-navn

Eksempler: Emma, Lukas, Emil, Linnea, Nora, Mathias, Sofie, Alexander, Jonas, Sara.

VALG AV NAVN

VELGER SÆRE NAVN: Skuespillere og mennesker i kreative yrker velger gjerne spesielle navn til barna sine. Den velstående delen av befolkningen velger internasjonale navn med kongelig klang, ifølge den danske navneforskeren Birgit Eggert. © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

Populære oldeforeldre

Det at vi i dag velger navn som var vanlige i oldeforeldregenerasjonen, og kanskje også fra tippoldeforeldre, er noe nytt. Det skjedde ikke før. Dette har blitt vanlig de siste tjue årene både i Danmark og Norge, og sikkert også i de andre nordiske landene, forteller Gulbrand Alhaug.

Det var på slutten av 1900-tallet at foreldre begynte å ta i bruk navn som hadde vært populære for 100-120 år siden.

Trenden startet sannsynligvis med at slektsinteresserte foreldre har funnet navn fra oldeforeldregenerasjonen til sine barn, for eksempel Gustav, Theodor, Amanda, Agnes eller Emilie.

I neste fase har andre foreldre hørt disse navnene og valgt et navn som Theodor eller Amanda, uten å ha eldre slektninger med disse navnene, men fordi de synes navnene høres sjeldne og originale ut, forklarer navneforskeren.

«Du har ikke noe stort behov for å skille deg ut, du synes bare at Emil, Emma og Sofie er pene navn. Du reiser på campingferie eller kanskje bondegårdsferie fordi det er praktisk. Der er det er dyr å klappe, hoppeslott og masse frisk luft. Du kvier deg heller ikke for å reise på charterferie med all inclusive, fordi det er bekvemt. Du er sannsynligvis håndverker, sosialrådgiver, pedagog, økonom eller lærer og har en naturvitenskapeligs utdannelse», skriver Vores Børn.

3. Barnet mitt har et kongelig navn

Eksempler: Victoria, Alexander, Caroline, Olav, Isabella, Victor, Frederik, Carl-Gustav.

«Du er interessert i den nyeste teknologien, biler og flatskjermer og arbeider kanskje innenfor det private næringsliv. Du hyller det internasjonale perspektivet, og det er blant annet derfor barna har fått navn som kan uttales på flere språk. Det er viktig for deg å lykkes, og det samme gjelder for barna dine, som du er tilbøyelig til å sende på privatskole hvor det legges vekt på det faglige. Du har en kort- eller mellomlang handelsutdannelse, eller er kanskje jurist eller økonom».

4. Barnet mitt har et tradisjonelt, men hipt navn

Eksempler: Ella, Jens, Alfred, Ola, Anna, Oskar, Oda

«Dette er gamle navn som er mer spesielle og hippe å bruke til barnet sitt enn egentlig tradisjonelle. Du bor i byen eller i et bofellesskap og liker ferier med kulturell input, som man kan få i byer som Barcelona og Paris. Du arbeider med et eller annet kreativt eller litterært, og er journalist, fotograf eller cand. mag. i nordisk, litteratur, historie eller moderne kultur».

5. Barnet mitt har et spesielt navn

Eksempler: Øde, Storm, Viola, Rosalina, Zandra, Mikas, Scott, Amadeus.

«Du elsker å gå mot strømmen og innretter livet ditt slik som det passer deg, ikke som andre mener at du «bør». Kanskje er du litt hippieaktig og er ikke redd for å sende barnet ditt til en kreativ friskole. Du er unik, barnet ditt er unikt, og det skal navnet også være. Du er skuespiller, musiker, pedagog eller litterat, eller kanskje jobber du innenfor medie- og reklamebransjen», skriver Vores Børn.

Navneforsker Gudbrand Alhaug bekrefter at det gjerne er skuespillere og kreative mennesker som velger spesielle navn til barna sine, kanskje fordi de lever av å skille seg ut?

- Barn av skuespillere, kunstnere og andre kreative mennesker får gjerne spesielle navn. Som for eksempel Amadeus, sønnen til Carola og eksmannen Runar Søgaard, Fam, datteren til Wenche Myhre, eller Scott, som er sønnen til skuespiller Mari Maurstad og cellist Aage Kvalbein.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

De mest populære lange navnene

Fikk ikke kalle datteren Ronia Røverdatter

Her er årets mest trendy navn

10 kriterier for å velge riktig navn

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!