Når det gjelder babynavn, så er trenden å stikke seg ut.

Noah og Sophia topper listen over de mest populære amerikanske babynavnene.

I fjor seilte Noah forbi Jacob, som har tronet på toppen i 14 år. Sophia var på topp for tredje år på rad.

Noah ble tett fulgt av Liam, Jacob, Mason og William, mens Sophia ble fulgt av Emma, Olivia, Isabella og Ava.

Sjekk hvilke jente- og guttenavn som var på topp ti i Norge i 2013.

Trendy også i Norge

Dersom man studerer den amerikanske navnestatistikken, ser man at det er de samme navnene som ligger på topp der, som også ligger høyt oppe på den norske statistikken,

Også her i landet er det trendy med internasjonale jentenavn som Emma, Sofia, Sara og Emilie, og guttenavn som Lucas, William, Jacob, Oliver, Alexander og Noah.

Ivar Utne, navneforsker ved Universitetet i Bergen, tror nok at norske småbarnsforeldre til en viss grad påvirkes USA når de skal velge navn til babyen sin.

- Amerikansk kultur har tradisjonelt hatt stor innflytelse på Europa, også når det kommer til navnetrender. Det kan forklare hvorfor navn som Christopher, Christian, Alexander og Daniel har holdt stand i Norge i 20-30-år. Ellers er navn fra den amerikanske navnetoppen, som Sophia, Emma, Olivia og Isabella, mye i bruk i Europa, sier Utne til foreldre.no.

Påvirkningen går nok helst fra USA til Europa, og ikke motsatt vei, ifølge navneforskeren.

Les mer om nye navnetrender: Hva navnet ender på, har stor betydning for hvor poulært det blir

Navnetoppen i USA

Topp 10 guttenavn

1. Noah

2. Liam

3. Jacob

4. Mason

5. William

6. Ethan

7. Michael

8. Alexander

9. Jayden

10. Daniel

Topp 10 jentenavn

1. Sophia

2. Emma

3. Olivia

4. Isabella

5. Ava

6. Mia

7. Emily

8. Abigail

9. Madison

10. Elizabeth

Kilde: http://www.ssa.gov/OACT/babynames/

Navnetoppen i Tyskland

Topp 10 guttenavn

1. Maximilian

2. Alexander

3. Paul

4. Luca/Luka

5. Ben

6. Luis/Louis

7. Elias

8. Leon

9. Lukas/Lucas

10. Noah

Topp 10 jentenavn

1. Sophie/Sofie

2. Marie

3. Sophia/Sofia

4. Maria

5. Mia

6. Emma

7. Hannah/Hanna

8. Anna

9. Emilia

10. Johanna

Kilde: Gesellschaft für deutsche Sprache

Inspirert av trendskapere

Marte Brakestad Ihlebæk, som har mastergrad i navnegransking fra Universitetet i Oslo , tror ikke det er typisk nordmenn å hente navneinspirasjon fra USA, men det er typisk å finne inspirasjon hos trendskapere og kjendiser.

Og det er naturlig å anta at vi i dag lar oss påvirkere mer av internasjonale medier enn for ti eller tjue år siden.

- I et internasjonalt samfunn hvor tv-serier, filmer, kjendisnytt om artister og skuespillere og lignende er tilgjengelig så lenge man har en telefon, et nettbrett eller en datamaskin, blir vi selvfølgelig påvirket av dette. Den vestlige verden har en sterk tilknytning til den amerikanske kjendiskulturen. For eksempel har blomsternavn som Lilly, Lilje og Rose blitt mer populære i Norge de siste årene, sier Marte Brakestad Ihlebæk til foreldre.no.

TV-kokken Jamie Oliver kan ha vært inspirasjon for nordmenn som har valgt slike navn til sine døtre. Hans døtre heter Poppy Honey Rosie (f. 2002), Daisy Boo Pamela (f. 2003) og Petal Blossom Rainbow (f. 2009).

Unngår navn vi ikke klarer å uttale

Ivar Utne forteller at amerikanske navn som er «spiselige» i Norge, det vil si navn som vi kjenner fra før og som ikke klinger altfor fremmed for norske ører, gjerne kan få en boost også her.

Det kan være årsaken til at Noah, Liam og Mikael/Michael har blitt vanlige babynavn de siste årene.

De navnene som ikke kommer til Norge, er de navnene som er vanskelige å uttale på norsk.

- De navnene vi er usikre på hvordan man skal uttale her hjemme, de slår absolutt ikke an. Som for eksempel Chloe, Abigail, Mason, Andrew og Matthew, sier Utne.

Vil at navnet skal kunne uttales på engelsk og spansk

Om man ser på den norske navnetoppen av i dag, ser det ut til at norske foreldre i større grad har et ønske om å finne internasjonale navn til sine barn, det vil si navn som kan uttales på flere språk, for eksempel norsk, engelsk og spansk.

- Konsekvensen blir at staute norske eller norrøne navn, som for eksempel Torstein, Gunhild og Silje, må vike plass. De er ikke lette å uttale på engelsk, sier Ihlebæk.

Les mer om annerledes navn: Fra Malove Bluebell til Karmen Poppey

En europeisk navnetradisjon

Selv om påvirkningen fra USA er sterk, så finnes det samtidig en stødig og uavhengig europeisk navnetradisjon, uavhengig av den amerikanske.

Og denne navnemoten lever på et vis sitt eget liv.

- Den tyske navnetoppen, for eksempel, hvor navn som Maximilian, Alexander, Sophie, Mia, Luka og Leon er blant de mest populære, passer oss egentlig mye bedre enn den amerikanske. De som er på topp ti her, kan gå rett inn på den norske topplisten. Og mange av disse navnene er allerede populære i Norge, sier Ivar Utne.

Færre, mer populære navn i gamle dager

Selv om Noah og Sophia er populære navn i USA, Norge og i Europa generelt, så er de ikke på langt nær så populære som det toppnavnene var før i tiden.

Før valgte foreldre navn fra en ganske avgrenset rekke med navn. '

For hundre år siden var det for eksempel engelske kongenavn som dominerte i den anglosaksiske verden, med navn som John, Mary, James og Elizabeth.

I fjor fikk i overkant av 18 000 nyfødte navnet Noah i USA. Men i 1993, fikk nærmere 50 000 nyfødte navnet Michael, som var toppnavnet det året.

I 1950 var James på topp i USA, og mer enn 86 000 nyfødte guttebabyer fikk dette navnet.

Linda større enn Sophia

Utviklingen er lik på jentesiden.

Cirka 21 000 nyfødte jenter fikk navnet Sophia i fjor. I 1993 fikk 35 000 navnet Jessica.

Men i 1950 fikk mer enn 80 000 navnet Linda, toppnavnet for jenter det året.

Jan større enn Filip

Slik er også utviklingen for de norske toppnavnene, ifølge Ivar Utne.

- Folk sprer seg mye mer på navn. De flokker seg ikke rundt noen få vanlige, som man gjorde på femtitallet. Det er en voldsom endring, sier navneforskeren.

I tidsrommet 1950-54 var navnet Jan på topp blant guttene, og 3,9 prosent av de fødte fikk dette som første fornavn.

Til sammenligning fikk bare 1,5 prosent av guttebabyene født i 2013 navnet Filip, toppnavnet i fjor. I første halvdel av 50-årene fikk 24 prosent av alle guttebabyer et navn som lå på topp 10-listen, og hele 41,4 prosent fikk ett av de 25 vanligste guttenavnene.

I 2013 fikk derimot «bare» 12 prosent av guttene et topp 10-navn, og 26 prosent ett av de 25 mest populære.

For jentene, fikk hele 5,2 prosent navnet Anna i 1950-54, og 23 prosent av alle nyfødte jenter fikk et topp 10-navn.

I 2013 fikk «bare» 1,4 prosent av jentene toppnavnet Emma, og 11,5 prosent av jentene et topp 10-navn, ifølge Ivar Utne.

Unge foreldre velger navnetopp-navn

Dette viser at dagens foreldre henter navneinspirasjon fra en rekke steder, og stadig flere ønsker å finne et særpreget navn til barnet sitt.

- Når det gjelder navnevalg og navnetrender generelt, er det ofte slik at unge foreldre i dag gjerne velger navn fra listene over de mest populære navnene, mens eldre foreldre oftere velger familienavn gjennom oppkalling, tror Marte Brakestad Ihlebæk .

- Jeg har også det inntrykket at unge foreldre velger uvanlige kombinasjoner, som for eksempel Maximilian Sebastian eller Lykke Nathalie, mens eldre foreldre velger enklere navn som gjerne har norske røtter, som for eksempel Jerv eller Vår.

Les mer om uvanlige dobbeltnavn: Her er dobbeltnavnene unge foreldre velger

Navn som merkevare

Det har blitt mer vanlig å se på navn som en personlig merkevare, som bekrefter stilsans og personlighet - selv om ikke alle er opptatt av det, slik at vi fremdeles får trendnavn som mange barn deler, forklarer Utne.

På 50-tallet var det derimot mye viktigere at barnets navn «passet inn», slik at barnet ikke skilte seg ut fra mengden. Den gangen var det også fremdeles en sterk oppkallingstradisjon som gjorde at barna ble oppkalt i et bestemt mønster. Den første sønnen skulle oppkalles etter farfar, den neste etter morfar.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!