10 kriterier for å velge riktig navn

Hva skal barnet hete? Ikke før du har fått kul på magen, vil både venner og familie vite om dere har klart å finne navn til den nye verdensborgeren.

Navnebøkene ligger oppslått på bordet og diskusjonen begynner. Og vi foreldre velger ikke bare navn ut fra hva vi liker, men etter en rekke kriterier. Her er 10 av dem:

• 1. Er navnet moderne?
• 2. Er det dristig og annerledes?
• 3. Skal barnet kalles opp etter noen?
• 4. Passer navnet sammen med søsknenes navn?
• 5. Fungerer det internasjonalt?
• 6. Er det lett å uttale?
• 7. Passer navnene til barnet sammen?
• 8. Har besteforeldre, søsken eller andre i familien innvendinger?
• 9. Er det lett å skrive?
• 10. Har navnet en god klang?

KILDE: Ivar Utne "Hva er et navn"

To typer foreldre

Navneforsker Ivar Utne forteller at man kan dele foreldre inn i to grupper. Han har skrevet boka "Hva er et navn".

- Vi har dem som vil ha et vanlig navn, og dem som velger veldig spesielle navn. I tillegg tas det blant annet hensyn til om navnet er gangbart i utlandet, hvordan klang navnet har og en rekke andre kriterier, sier Utne. Han forteller at navneidealet gjerne satte seg hos oss i ungdomstiden, og at man derfor ser en forskjell på foreldre som får barn tidlig og dem som får barn sent.

- Man føler gjerne noe spesielt for navnet man velger, og det er nok de færreste som foretar navnevalget på impuls, sier Utne. Mange henter også inspirasjon fra utlandet.

Prøv vår nye navneguide

Få dobbeltnavn

Mens man noen tiår tilbake så at svært mange valgte dobbeltnavn til sine barn, er dette mindre vanlig i dag. Trenden er imidlertid på vei tilbake i Sverige, og tradisjonelt sett følger vi noe av det samme mønsteret i Norge. Også i Norge har vi allerede sett en økning i antall dobbeltnavn for jenter de siste fire-fem årene.

- Dette kommer neppe så mye av at vi aper etter svenskene, men heller at vi har en del av de samme navnetradisjonene i Norge og Sverige. Når det gjelder dobbeltnavn, har det blitt mindre vanlig - etter hvert som det er blitt mer vanlig å bruke for eksempel mors etternavn som mellomnavn. Da blir det veldig lange navn dersom man har dobbelt fornavn i tillegg, sier Utne.

Opp og frem

Men hvordan vet man egentlig om et navn er vanlig eller uvanlig? Det er ikke få som har opplevd å velge et navn de trodde var originalt, for så å finne ut at halve barnehagen har samme navnet som sønnen eller datteren.

- Dette kan man lese ut av statistikker. Et navn bruker gjerne omtrent 40 år på å komme til topps. Et eksempel er Sara som lå på bunn i 1950, og så steg sakte men sikkert i popularitet frem til 1970. Da økte tempoet og rundt 2000 lå det på topp, sier Jørgen Ouren ved Statistisk Sentralbyrå.

120-årsbølger

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Det tar med andre ord lang tid for et navn å nå toppen, men det finnes unntak. Emma skjøt til topps som en rakett og det samme gjorde Linnea.

- Andre navn biter seg fast gjennom flere tiår. Thomas og Kristian er eksempler på slike navn. Tradisjonelt kan man si at navnemoten går i lange bølger på 120 år. Når vi sier at det akkurat nå er inn med jentenavn som slutter på a og guttenavn fra Bibelen, er dette egentlig bare en annen måte å formulere 120-årsbølgen, sier Ouren.

Ikke hør på bestemor

Jørgen Ourens råd til dere som skal velge navn er å kikke på statistikkene. Ønsker dere dere et vanlig navn, ser dere på hvilke som er på topp. Vil dere ha et uvanlig navn kikker dere på navn som ikke er på vei opp igjen.

- Men velger dere et navn som akkurat er gått av moten, må dere huske at det vil være veldig mange voksne som heter det samme som barnet deres, sier Ouren. Han anbefaler også å holde besteforeldrene utenfor navnediskusjonen. De er ofte negative til moderne navn fordi de ikke har fulgt med i tiden. Navn de forbinder med sine gamle tanter, som nå er på vei inn igjen, vil de ha et helt annet forhold til enn dagens småbarnsforeldre.

- Alt gammelt blir nemlig pent bare det blir gammelt nok, sier Ouren.

Mødrene vinner

- Som oftest er det nok mødrene som vinner diskusjonen om navn. De har gjerne gjort et bedre forarbeid, og har dermed bedre forutsetninger til å vinne. Likevel styrkes nok fedrenes rolle også på dette området etter hvert som farsrollen endres og flere fedre er mer hjemme med barna, sier navneforsker og forfatter av boka "H va er et navn" Ivar Utne.

Les også: