Smarte tips mot mørkredsel:

Monstrene kommer!

Her er rådene som hjelper deg til å holde barnerommet monsterfritt.

MONSTRENE KOMMER: Hjelp barnet ditt ved å vise at du selv ikke er redd, er rådet fra barnepsykologen.
MONSTRENE KOMMER: Hjelp barnet ditt ved å vise at du selv ikke er redd, er rådet fra barnepsykologen. Foto: Thinkstock
Sist oppdatert

Foreldrehjelp til engstelige barn

  • Vis barnet at du selv gjør ting du er redd for og hvordan du da snakker til deg selv.
  • Hjelp barnet til gradvis å utsette seg for det hun frykter. Lag en øvingsplan der hun øver på lette ting først, deretter mer krevende ting.
  • Belønn barnet for innsats og mot.
  • Vær tålmodig, støttende og oppmuntrende når barnet gjør noe hun frykter. Se etter små fremskritt, og sett ord på det du ser går i riktig retning.
  • Hjelp barnet ditt til å se på seg selv som modig i de situasjonene der hun utfordrer seg selv.

Kilde: Solfrid Raknes

Når barnerommet invaderes av monstre, drager, kidnappere og tyver hver kveld, gjelder det å holde hodet kaldt.

- Mammaaaaaa!

Klokka nærmer seg én time etter leggetid. Poden er i seng for lengst, men roen har på ingen måte senket seg over hjemmet. Tvert imot.

Derfor har ungene dine mareritt

Her råder et infernalsk kaos som mangler sidestykke i verdenshistorien:

Ikke bare er barnerommet inntatt av brølende monstre i skapet og glefsende drager under senga, nå står det i tillegg et helt korps av banditter, tyver og kidnappere utenfor vinduet.

Det er et under at ungen fortsatt har vettet i behold - og et enda større under at foreldrene har det. For hva i all verden skal en stakkars mamma eller pappa stille opp med mot monstre, drager og banditter?

Når barna tisser på seg om natten

Ikke så mye, er det nøkterne svaret fra barne­psykolog Ellen Dahlen Flaaten ved Psykologteamet i Asker. Legg bort den usynlige rustningen, det innbilte sverdet og de gjennomsiktige håndjernene:

Mørkeredsel hos barn er høyst normalt, og bør derfor behandles med så lite oppstyr som mulig. Faktisk er det ofte foreldrenes respons på barnas frykt - og ikke frykten i seg selv - som skaper problemer.

Forsterker problemet

- Å være redd for mørket eller litt engstelig og urolig etter at man har lagt seg, er noe de aller fleste barn opplever og er ikke et problem i seg selv. Men hvis kveldsstunden og leggerutinene ofte blir forstyrret av barnets engstelse eller frykt, har man et problem. Dette handler mer om kommunikasjonsmønstre mellom foreldre og barn enn om barnet selv, sier Dahlen Flaaten og utdyper:

- Ved å bruke mye tid og oppmerksomhet på barnets redsel, blir barnet mer oppmerksom på problemet, og det får større plass. Slik opprettholder vi barnets frykt i stedet for å gjøre den mindre, sier Dahlen Flaaten.

Med andre ord: Det er foreldrenes reaksjon, ikke barnets, som må justeres. I stedet for å tilby barnet kortsiktige løsninger for «beskyttelse», som å være inne hos barnet til det sovner eller la det sove i foreldrenes seng, trenger barnet foreldrenes hjelp til å bli trygg i seg selv.

- Hvis vi foreldre begynner å styre mye for å unngå barnets frykt, signaliserer vi at det faktisk er noe å være redd for. Det vil bare forsterke problemet, advarer Dahlen Flaaten.

Vær trygg selv

Det viktigste en forelder kan gjøre, mener hun, er å vise barnet at man selv ikke er redd, og signalisere med hele seg at det ikke finnes noe å være redd for.

- Den beste måten å ta bort barnets frykt på, er å fremstå trygg selv, forklarer barnepsykologen.

Hun anbefaler å lese bøker for barnet om mørkeredsel og forklare at det er helt vanlig. Å normalisere frykten kan bidra til at den nøytraliseres.

- Hvorfor er noen barn mer redde enn andre?

- Barn har ulike temperament og personlighet. Min erfaring er at barn som filosoferer og grubler mye, som er opptatt av verden utenfor seg selv og prater mye med voksne, også får øye på flere skremmende ting i livet sitt enn andre barn.

- De tar inn mer av verden enn barn som ikke legger merke til så mye, for eksempel bruddstykker av samtaler mellom voksne, eller nyheter som de ikke skjønner så mye av. For et lite barn med slike antenner kan verden fremstå ganske skummel, sier Dahlen Flaaten.

Ikke ettergivende, ikke sint

SKUMMELT: Det er ikke lett å legge seg når man er sikker på at verden er full av monstre.
SKUMMELT: Det er ikke lett å legge seg når man er sikker på at verden er full av monstre. Foto: Thinkstock

Gode råd for monsterjegere:

  • Jobb med å etablere faste, gode leggerutiner. Hold fast ved disse også når barnet protesterer eller er redd.
  • Vis med både ord og kroppsspråk at du selv verken er redd eller bekymret.
  • Forsøk å unngå å følge barnets tankegang. Det er ikke sikkert det hjelper å kikke i skapene og under senga. Monstre er som kjent ofte usynlige.
  • La barnet sove med et nattlys tent eller døren på gløtt.
  • Si til barnet at du forstår at det er redd, men at det er vanlig for barn å være det av og til.
  • Les gode barnebøker sammen om mørkeredsel.
  • Vær utholdende og konsekvent.

Kilde: Ellen Dahlen Flaaten

Barnepsykolog Solfrid Raknes har utviklet selvhjelpsverktøyet «Psykologisk førstehjelp» for barn og ungdom. Nå jobber hun med en utgave rettet mot småbarn. «Psykologisk førstehjelp» benytter begrepene rødtanker og grønntanker om henholdsvis negative og positive tanker.

Et barn som er redd om kvelden, bør få hjelp til å rydde unna rødtankene og finne de gode grønntankene.

- Jeg ville oppfordret barnet til å se etter i skapet om det faktisk er et monster der, eller om det bare er rødtankene som er ute etter å skremme. Å undersøke om noe faktisk er farlig før man flykter, er første skritt på veien til å bli mindre redd.

Raknes mener det er to fallgruver foreldre kan gå i. Den ene er å bli for ettergivende, den andre er å bli sint.

Hvis man blir ettergivende og tilpasser seg barnets frykt, for eksempel ved å unngå at barnet er alene, viser man at det bare er når foreldrene er i nærheten at barnet er trygt, og frykten forsterkes.

Motsatt, hvis foreldrene reagerer med sinne med en gang barnet blir redd, blir situasjonen dobbelt negativ for barnet og enda vanskeligere å komme ut av.

- Det beste er å hjelpe barnet til å bli trygg, og så oppmuntre til å prøve igjen. Lær barnet at redsel er en naturlig del av livet, men at man ikke alltid behøver å la redselen styre. For eksempel kan man vise barnet at man selv gjør ting man er litt redd for, som å ake ned en bratt bakke, og på den måten vise barnet at frykt er noe som kan overvinnes, sier Raknes.

Øvelse gjør trygg

Å bli kvitt redsel er noe man kan trene på, og, som med all trening, går det fortere om man trener ofte. Og helst bør treningen skje på en lystbetont og tøysete måte.

- Man kan for eksempel øve på å ligge i senga og late som om man skal sove midt på dagen når det fortsatt er lyst.

Eller øve på å være alene på rommet før leggetid. Her er det viktig å belønne barnets innsats og små fremskritt i øvingsperioden. Høy kakao­faktor anbefales, sier Raknes.

Å være redd er normalt, og de fleste barn har perioder der de er mørkeredde.

Hos de aller fleste flytter monstrene ut av barnerommet av seg selv. Men for noen kan det utvikle seg til mer alvorlig engstelse.

Søke hjelp?

- Når bør foreldre søke hjelp til å overvinne barnets redsel?

- Når engstelsen går utover barnets normale funksjon og utvikling. Hvis barnet har så stor separasjonsangst at det ikke kan gå i barnehagen, eller en 3-åring ikke kan være hjemme med en kjent barnevakt mens foreldrene er i selskap, er det et tegn på at man bør hjelpe barnet til større trygghet.

- Helsesøster er ofte en god hjelper for engstelige foreldre. Det enkleste på kort sikt er kanskje å tilpasse seg og la barnets bekymring styre, i stedet for å jobbe med den. Men det kan gjøre vondt verre. Barn trenger å erfare at også andre voksne enn foreldrene kan være trygge omsorgspersoner, sier Raknes.

Les også:

Slik ser du om barnet ditt har det bra i barnehagen

Unngå at barnet blir pappa- eller mammadalt

Velg riktig familiedyr - hva passer best for akkurat deg?

Denne saken ble første gang publisert 07/11 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også