12 tegn på at du har dyskalkuli

1. Du har en inkonsekvent bruk av metoder for å beregne addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.

2. Er lite flink med penger og kreditt. Kontoer, kredittkort, fordelskort, bonuskort og lignende er uorganiserte og uoversiktlige. Overtrekt konto er ikke uvanlig.

3. Du har problemer med å forstå summen av mange små beløp. Forståelsen av rentesrente er svak eller fraværende. Greier ikke å skjønne begreper som renter, gjeld, annuitet og andre uttrykk fra finansverden.

4. Du har svak forestillingsevne for matematiske problemer. Redsel for penger og betalingstransaksjoner. Greier ikke å regne ut hvor mye vekslepenger du skal ha igjen.

5. Når du leser, skriver og memorerer tall er disse feilene vanlig: legger sammen tall feil, erstatter eller endrer tall, overfører tall feil, utelater tall, bytter tall. Er sjelden klar over feilene selv, da du rett og slett ikke ser dem. Samme type feil med bokstaver er sjeldne.

6. Dårlig hukommelse for matematikk og tall. Greier ikke skjønne og huske matematiske konsepter, regler, formler, og rekkefølge av operasjoner, inkludert grunnleggende matematikk.

7. Dårlig langtidshukommelse, lagring og bruk av matematiske konsepter. Du kan lære å utføre en matematisk utregning én dag og ha glemt det den neste.

8. Kan ha problemer med å skjønne musikalske konsepter, og hvordan musikk er bygd opp. Vanskeligheter med å lære noter.

9. Dårlig hukommelse for hvordan ting ser ut i virkeligheten, tekniske tegninger av bygninger, kart, etc. Du har veldig dårlig stedssans. Kan oppleve angst/stress når du blir tvunget til å finne frem under tidspress.

10. Du har dårlig retningssans. Nord, sør, øst, og vest gir liten mening. Vansker med å skille venstre fra høyre. Husker ikke breddegrad fra lengdegrad, horisontal fra vertikal etc.

11. Normal eller rask språklig utvikling. Både verbalt og skriftlig. Poetisk anlagt, god hukommelse for det skrevne ord. Flink med vitenskap (inntil et nivå hvor det behøves matematiske kunnskaper) og kreativ kunst.

12. Problemer med tidsskjemaer, kan ikke huske tabeller, ruter eller rekkefølgen av tidligere eller fremtidige hendelser. Kan ikke passe tiden, er kronisk for sen.

Les flere tegn hos Dysleksi Norge

Dyskalkuli er for mange et fullstendig ukjent begrep.

Mange sliter uten å vite det selv, og både barn og voksne innfinner seg ofte bare med at "jeg er dårlig i matte" eller "tall er vanskelig".

Lydfarge lærte Andreas (9) å lese

- Dette er enda mer tabubelagt enn dysleksi. Vansken i seg selv går rett i kjernen av den almenne oppfatningen av å være intelligent. Forstår man ikke tall er man ikke intelligent. Dette er selvsagt helt feil. Vi hører mye snakk om matteangst og at norske elever er dårlige i matte. Sjelden hører vi om at noen av disse elevene kan ha spesifikke vansker, noe som dyskalkuli er, sier generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.

Sjekk tegnene på de ikke-språklige lærevanskene

Lite kunnskap i skolen

Hun understreker at ikke alle som misliker matte nødvendigvis har dyskalkuli, men at mange kan ha det uten å vite det selv.

- Det er lite kunnskap om det i skolen, og altfor lite fokus på praktisk matematikk. Det kunne gjort undervisningen enklere for mange.

Har du dysleksi finnes det flere ulike hjelpemidler.

- For de som har dyskalkuli finnes det ikke hjelpemidler, annet enn kalkulator. I stedet burde skolene lære bort strategier, og gi elevene en grundig praktisk tilnærming til stoffet.

- Det hjelper fint lite med mer av det samme. Poenget er at disse elevene trenger stoffet presentert på en annen måte. Her må lærerene bli bedre, sier Solem.

Hun forteller at det er fullt mulig å få en diagnose på at man har dyskalkuli. Da kan man få hjelp.

- Noen kommer seg ikke gjennom videregående med bestått vitnemål på grunn av matematikken, og det burde ikke være sånn. De utsestenges jo fra høyere utdanning, selv i yrker der matteforståelse er lite relevant.

Må bli mer praktisk

Solem mener undervisningen må bil mer tilrettelagt og praktisk, samt at elevene som sliter må få hjelp individuelt.

- Pensum går ofte for fort frem. Man kan ikke lære brøk før man kan gange og dele, så lærerne må finne ut hva den enkelte sliter med akkurat der og da og bruke tid på det, helst på en praktisk måte. Det ikke nok praktisk fokus på matematikk.

Dysleksi Norge tilbyr også nettkurs for lærere både om dyskalkuli og dysleksi.

- Da gir vi dem verktøykassen vi mener de trenger for å kunne hjelpe elevene på en god måte.

Trenger en forklaring

Lærer Håvard Tjora, blant annet kjent fra tv-programmet «Blanke Ark», har tidligere snakket med foreldre.no om hvor viktig det er med en praktisk og forståelig tilnærming til fagene.

- Først skal elevene lese i en bok, og så skal de svare på spørsmål i den samme boka. Det blir fort kjedelig og tungt for mange. Jeg tror på å finne flere veier inn til kunnskapen, sier Tjora.

Han har skrevet boka «Mattemagi» der han gir en mer praktisk tilnærming til faget enn tørr teori.

- Du lærer ofte en måte å løse regnestykkene på, men det er ikke nødvendigvis så veldig spennende.

- Du kan gjøre hundre brøk-oppgaver uten å forstå nytten av det. Vi må jobbe med å lære bort et språk for matematikk, som gjør at man forstår bakgrunnen for utregningen og ser sammenhengene, har Tjora tidligere uttalt til Dagbladet.

Han understreker også at å forstå hvorfor man gjøre noe er med på å gjøre oppgaven lettere å gjennomføre.

Det gjelder også for foreldre, som skal forsøke å hjelpe barna med leksene.

- Om man aldri selv har lært hvorfor man må finne fellesnevneren i en brøk, men bare vet at det må man, er det ikke lett å gi barnet en fornuftig forklaring på hvorfor det er slik.

Tjora mener det er viktig å gjøre matematikk mest mulig visuelt.

- Det blir mer logisk når du ser det med kvadrater av papp enn når du ser «x i andre». Det er også lettere å huske, uttalte han til Dagbladet.

Les også:

Lær barna å takle skoleveien alene

- Mobbing minner om organisert kriminalitet

Riktig mat og ernæring på skolen

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!