Til tross for evig fokus på tidsklemma, handler de fleste småbarnsfamilier like ofte som barnløse, tre-fire ganger i uka.

Det er penger tapt!

For hver ny tur du tar i butikken, går det lett 250 kroner ekstra på grunn av fristelser og mangel på planlegging.

Klarer familien å handle kun én gang i uka, vil dere sannsynligvis spare mellom 20 000 og 30 000 kroner, viser vårt regnestykke. Så mye bruker vi på mat hver måned.

- Til min store overraskelse ser jeg at veldig få barnefamilier følger rådet om å storhandle én gang i uka, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

- Lavprisbutikker er vinnere i norsk dagligvarehandel. Vi elsker å spare penger på matinnkjøpene, og er de i Europa som bruker minst av inntekten vår på mat.

Slik slanker du kassalappen

  • Gjør storhandelen på lavpris.
  • Ta en matbit før du går i butikken.
  • Følg handlelisten!
  • Tilbudsaviser fra supermarkedene bør bare benyttes hvis du handler basisvarene på lavpris. Ellers blir sluttsummen høyere.
  • Velg kjedenes egne merker der kvalitet ikke spiller noen stor rolle.
  • Tenk næringsverdi pr. krone. Handle det som gir deg mest verdifulle næringsstoffer, ikke kalorier, for pengene. Altså: vekk med chips og snacks.
  • Kjøp ferskvarer etter sesong.
  • Veksle med rimeligere proteinkilder. Retter med egg, linser og tofu gir billige og sunne middager.

Fyller opp kurven

En ny undersøkelse gjennomført av TNS Gallup for Nordea, viser at nordmenn ofte finner veien til dagligvarebutikken.

Én av sju sveiper innom butikken stort sett hver eneste dag.

Fire av ti handler annenhver dag.

Kun én av ti følger rådet om å storhandle én gang i uken.

- Med så hyppig handlefrekvens er det kanskje ikke så rart at nær halvparten dropper handlelapp. Handle kurven fylles opp etter innfallsmetoden, gjerne på tom mage på vei hjem fra jobb, sier Warloe.

Undersøkelsen viser at veldig mange lar seg inspirere av utvalget i butikken og følger ikke slavisk handlelappen (hvis de i det hele tatt har en).

En ekstra tur i butikken betyr ekstra utgifter til mat.

Spiser du samme dagligverdagsmaten blir sunnere med disse knepene

Slik er regnestykket

Handle tre ganger i uken

Kr pr. uke

Kr pr. år

SIFO

1575

81 900

Ekstra

500

26 000

Ekstra de to andre handledagene

500

26 000

Totalt

2575

133 900

For den som handler tre ganger i uken, legger vi til kr 500 ekstra til helgehandelen, pluss kr 250 ekstra pr. handletur ellers i uken for «mer kos og hygge», impulskjøp av snacks og yoghurt o.l. og merkostnad grunnet manglende middagsplanlegging.

Handle én gang i uken

Kr pr. uke

Kr pr. år

SIFO

1575

81 900

Ekstra

500

26 000

Totalt

2075

107 900

Det går an å leve på SIFO-budsjettet, men for de fleste krever det en viss disiplin.

For å være realistiske legger vi derfor til en ekstra 500-lapp til snacks, blader, ekstra kos og hygge og bedre middag i helgen.

Én gang i uka er nok

  • Sats på storhandling fremfor hyppige småkjøp.
  • Ha et fast sted der dere noterer det som mangler underveis i uken.
  • Sett opp en evigaktuell middagsplan med fire-fem mulige retter pr. dag for å gjøre det enklere å lage handleliste.
  • Ha brød-backup. Hjemmebakt koster en firedel.
  • Sørg for å ha passende kjøle- og frysekapasitet. Kombiskap gir gjerne for lite lagringskapasitet for en barnefamilie. Dermed må butikken brukes som kjøleskap og fryser, og suppleringshandelen øker. Store frysebokser kan gi motsatt problem fordi maten på bunnen går ut på dato.
  • Planlegg smart - retter med for eksempel frisk salat bør ikke legges til dagen før storhandelen. Det øker sannsynligheten for at du må ut i butikken igjen.

Du sparer 26 000 kroner!

Kaster mye mat

Av hver hundrelapp vi tjener etter skatt, bruker nordmenn 11 kroner på mat.

I 1958 var dette beløpet 40 kroner.

Men mange bruker langt mer på mat enn SIFO-tallene, som tilsier at en familie på to voksne og to barn fint klarer å fylle kjøleskapet for 5912 kroner i måneden.

Med tre barn blir det 6824 kroner.

- Mange overkjøper som følge av hyppige butikkbesøk og mangel på planlegging. En konsekvens er at omkring én firedel av maten vi kjøper, havner i søpla, sier Christine Warloe.

Lar oss friste

En stor andel av maten vi spiser, er såkalte tomme kalorier. Undersøkelser viser at så mye som hver fjerde matkrone går til denne type næringsmidler.

- Når vi er i butikken fem-seks dager i uken, blir viljestyrken vår satt på prøve hver gang vi skal forbi blad og sjokoladehyllene, sier Warloe.

- I praksis lurer vi oss selv når vi hander etter innfallsmetoden. Vi kan få både bedre og rimeligere mat ved å gjøre noe med måten vi handler på.

Å endre handleturene og lagringen av mat hjemme vil spare familiene for titusenvis av kroner årlig, sier Warloe.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!