"Forskning har vist at økologisk frukt og grønnsaker inneholder i gjennomsnitt 40 prosent mer antioksidanter enn ikke-økologisk frukt og grønnsaker "

Stadig flere småbarnsforeldre velger økologisk barnemat. De fleste er enige om at det er bra for miljøet, men er det også en helsegevinst å hente?

Før valgte folk økologisk for å redde verden. Nå kjøper folk økologisk, også for å redde seg selv. Dette kom fram i en ny undersøkelse utført av Synnovate. Nesten halvparten av forbrukerne i undersøkelsen anså økologisk mat som sunnere.

Men er økologisk mat sunnere for barna våre?

- Mattilsynets årlige undersøkelser viser at det ikke er så stor forskjell på mengden av sprøytemidler i konvensjonell mat sammenlignet med økologisk mat. Dessuten har vi en streng politikk i Norge i forhold til hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt. Men hvis man ser større på det, er jo økologisk bedre for miljøet, sier Gry Hay, ernæringsfysiolog ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo.

I fjorårets undersøkelse konkluderte Mattilsynet med at det er et lavt nivå av

plantevernmidler i frukt og grønnsaker som omsettes i Norge. I rapporten skriver de at restnivået i norskproduserte og importert frukt og grønnsaker anses å representere svært liten helsefare.

- Det er strenge regler og kontroller i forhold til sprøytemidler i Norge, så man trenger ikke bekymre seg her til lands, mener Hay.

Tips for å lage mest mulig næringsrik barnemat

  • Kok grønnsakene knapt møre, men så møre at de kan moses til egnet konsistens.
  • Bruk lite kokevann. Særlig C-vitamin løses ut i kokevannet.
  • Kok potetene med skallet på. C- vitaminet ligger rett under skallet.
  • Bruk kokevannet fra grønnsaker og kjøtt når du moser maten.
  • Det er bra å bruke rødt magert kjøtt i barnemat. Sammenlignet med hvitt kjøtt så inneholder det mer jern og vitamin B12, som er viktig for spedbarn. Kalvekjøtt er et rent og fint produkt.
  • Bruk brokkoli, kålrot, blomkål, gulrot og poteter i barnematen. grønnsakene er næringsrike, og inneholder sterke antioksidanter. Poteter er også en god kilde til C-vitamin, samtidig som det har mild smak og er med på å gi maten en fin konsistens.
  • Når man lager baby-/barnemat hjemme kan man gjerne ha litt høyere innhold av kjøtt enn i kjøpeglassene, som ofte bare inneholder omkring ti prosent kjøtt.
  • Tilsett litt smør og litt olje. Det skal ikke bare være umettet fett, men det er best med litt av hvert. Oliven- og rapsolje er bra.

Kilde: Gry Hay, ernæringsfysiolog ved avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo

Øko til de minste

Hun mener allikevel at man med fordel kan velge økologiske produkter til de minste barna.

- Barn har ferskere nyrer og relativt lav toleranse for giftstoffer, så jo mindre gift dess bedre. Man bør derfor følge "føre var"-prinsippet og velge så ren mat som mulig, spesielt når det gjelder spedbarn.

Ernæringsfysiologen får støtte fra Sveinung Grimsby, rådgiver i Matforsk.

- I et miljøperspektiv bør man velge økologisk og kortreist mat hvis man vil redde verden. "Føre var"-prinsippet er også et godt argument for å velge økologisk mat, og da særlig til barna. Men det finnes fremdeles ingen entydige data som tilsier at økologisk er sunnere eller smaker bedre, sier Grimsby.

Økende etterspørsel

Over halvparten av norske småbarnsforeldre foretrekker økologisk når de skal handle babymat. Det viser undersøkelser utført av barnematprodusentene Nestlé og Hipp.

Foreldres holdninger gir utslag på salgsstatistikker. Økologisk merket barnemat er en av bestselgerne innfor ø-merkede matvarer. Fjorårets tall fra dagligvarebutikkene viser en jevn vekst i salget av økologisk mat. Hos Coop ble 2007 et gjennombruddsår i så måte, og de økte omsetningen på økologisk mat med 45 prosent sammenlignet med året før.

- Tidligere var det spesielt interesserte som etterspurte økologiske varer, men nå vil også gjennomsnittskundene ha økologiske produkter, sier Vidar Ullenrød, informasjonsdirektør i Coop Norge.

Han understreker samtidig at man skal være ydmyk i forhold til utviklingen siden markedsandelene for økologiske produkter fremdeles er relativt liten. Hvis vi sammenligner oss med en rekke andre land i Europa og verden for øvrig, ligger Norge fortsatt lavt på statistikken når det gjelder kjøp og forbruk av økologiske varer.

DE LÆRDE STRIDES: Myndighetene sier fortsatt at det ikke er nok dokumentasjon på at økomat gir helsegevinst. Andre eksperter mener det motsatte. © JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX

Myndighetene satser økologisk

Utvikling av økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukter er et landbrukspolitisk satsingsområde. I regjeringserklæringen fra oktober 2005, også kalt "Soria Moria-erklæringen", er det nedfelt følgende målsettinger for økologisk landbruk og -produksjon:

Det er et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk

Videre står det: Norge henger etter andre land når det gjelder tilgjengelighet til økologiske varer overfor forbrukerne. Regjeringen vil styrke dette området. Det offentlige må gå foran som ansvarlige forbrukere og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. (Soria Moria-erklæringen "Miljøvern i hverdagen" side 55)

Vanskelig å påvise helseeffekt

En forklaring på at økologisk mat ikke selger like godt i Norge som andre steder i Europa, kan være at det norske landbruket i utgangspunktet er kjent for å ha ganske rene produkter.

- I forhold til frykten for sprøytemidler er det mange konvensjonelle vekster som aldri blir sprøytet i Norge, som tomat, agurk og salat. Epler er en av de fruktene der det brukes mest sprøytemidler, men det brukes likevel dobbelt så mye i Danmark som i Norge, sier Grimsby fra Matforsk.

Han mener at det beste sunnhetsargumentet for å spise økologisk er at man redder bonden som må sprøyte. Grimsby forteller at særlig fruktdyrkere er utsatt for sykdommer på grunn av sprøytemidler. Vi som spiser frukten er én milliard mindre utsatt for fare enn bonden.

- Å påvise helseeffekter ved å spise økologisk mat er vanskelig. Det er også vanskelig å måle hva som er sunnest av konvensjonell mat og økologisk mat, fordi det er så mange faktorer som spiller inn. Jordsmonn, vekstforhold og fruktsort, for å nevne noe, forklarer han.

Ifølge Debio, Norges kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, er det er foreløpig ingen som kan si med sikkerhet at alle økologiske produkter er sunnere enn konvensjonelle. Men de mener at det er forskjeller som peker i denne retningen.

Mer antioksidanter

- Myndighetene sier fortsatt at det ikke er nok dokumentasjon på at økomat gir en helsegevinst, men jeg er overbevist om at det er sunnere, sier Gerd Holmboe-Ottesen, professor ved institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

Holmboe-Ottesen har gjennomgått faglitteratur på området og publisert to artikler som omhandler mulige helseeffekter ved å spise økologisk. Professoren forteller at den internasjonale forskningen om økologisk mat og landbruksproduksjon har vært liten i forhold til ressurssene som har vært brukt på konvensjonelt produsert mat. Her til lands har det nesten ikke vært noe forskning fram til nå. Flere internasjonale studier har imidlertid konkludert med at økologisk mat er sunnere på enkelte områder. Nylig ble det offentliggjort deler av en fireårig europeisk forskningsstudie med midler fra EU. Den slår fast at økologisk frukt, grønnsaker og melk inneholder høyere konsentrasjoner av sykdomsforebyggende stoffer (antioksidanter) enn ikke-økologiske matvarer. Antioksidanter er sekundære stoffer (ikke næringsstoffer), som utgjør plantenes immunsystem. Forskerne i studien konkluderer med at det å spise økologisk mat kan sammenlignes med det å spise en ekstra porsjon frukt og grønt daglig.

Hva er økologisk?

Det viktigste perspektivet er at produksjonen av økologiske matvarer bidrar positivt til miljøet og kloden vår. Bonden får jobbe i tryggere omgivelser, uten kontakt med kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Matvarer blir ikke tilsatt kunstige aroma- eller fargestoffer, og dyr får bevege seg fritt og ete økologisk fôr.

Det viktigste perspektivet er at produksjonen av økologiske matvarer bidrar positivt til miljøet og kloden vår. Bonden får jobbe i tryggere omgivelser, uten kontakt med kjemiske sprøytemiddel og kunstgjødsel. Matvarer blir ikke tilsatt kunstige aroma- eller fargestoffer, og dyr får bevege seg fritt og ete økologisk fôr.

Kilde: Debio

Større forskjeller i utlandet

- Forskning har vist at økologisk frukt og grønnsaker inneholder i gjennomsnitt 40 prosent mer antioksidanter enn ikke-økologisk frukt og grønnsaker. Økologisk melk inneholder opptil 60 prosent mer antioksidanter enn ikke-økologisk melk, forteller Holmboe-Ottesen.

Når det gjelder økologisk kjøtt forteller Ottesen at det har en gunstigere fettsyresammensetning.

- Forskjellen mellom økologisk og norskprodusert kjøtt er ikke så stor, men i utenlandsk landbruk er forskjellene mye større.

Ferskhet viktigst

- Det er mange ting som kan påvirke næringsinnholdet i mat. Hvorvidt det er

økologisk produsert eller ei er ikke det mest avgjørende, sier ernæringsfysiolog Gry Hay.

Hun forteller at råvarens ferskhet har mer å si for næringsinnholdet enn om de er økologiske. Særlig C-vitamin forsvinner under oppbevaring.

- Man bør derfor heller velge en fersk konvensjonelt dyrket brokkoli fremfor en økologisk brokkoli som er gammel, sier Gry Hay.

Tilbereding av maten er også avgjørende.

- I produksjon av babymat på glass brukes det ferske råvarer. Men lager du maten hjemme med ferske råvarer og fryser det med en gang, så bevarer du flere næringsstoffer, sier Hay.

Hun understreker samtidig at kjøpte middagsglass er en lettvint og trygg løsning som foreldrene kan gi barna sine med god samvittighet.

- Ernæringsmessig spiller det ikke så stor rolle om man velger økologisk eller ikke. Glassene er uansett nøye sammensatt for å være et sunt måltid, og er mye bedre enn pølser og annen ferdigmat som er tilsatt ugunstig fett, salt og sukker.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!