- Vi vet at skolemat gir økt konsentrasjon og yteevne blant elever. Ulike studier viser at de også at elever som spiser regelmessig og har et balansert kosthold som inneholder frukt og grønnsaker og passe mengder fett gjør det bedre på skolen og fungerer bedre sosialt, sier Oddrunn Samdal, forsker ved Hemil Senteret ved Universitetet i Bergen.

Se også: Her er fremtidens superskole

Hun har vært med på flere utredninger etter forsøk med mat på skolen, som alle konkluderer med at det er fornuftig å innføre skolemåltider i Norge. Men så langt har det vært liten oppfølging fra myndighetene, med unntak av innføring av gratis frukt på ungdomsskolen og kombinerte skoler, og frukt på abonnement på barneskoler.

Forsinker utviklingen?

- Jeg tror dette handler om at vi har en svært sterk matpakketradisjon her i landet, og den er vanskelig å endre på. Dessuten er ikke infrastrukturen i norsk skole lagt opp til storkjøkken og kjøkkenpersonal. Men dette kan endres på når man bygger nye skoler, og det finnes alternative løsninger som å ha leveringsordninger fra andre storkjøkken. Kort sagt er dette et økonomisk spørsmål, men også et spørsmål om vilje. Det er også muligheter for å tenke seg innføring av skolemåltid som bygger på matpakketradisjonen ved at påsmurt brødmat leveres til skolene.

Fordi det fortsatt ikke er fokus på skolemat eller kantineløsninger når det bygges nye skoler i Norge, forsinkes altså utviklingen.

Viktigst i ungdomsskolen

Hele 98 prosent av barn i barneskolen har med seg matpakke på skolen, mens 25 prosent av ungdomsskoleelevene dropper matpakka.

- Derfor tror jeg det er viktigst å satse på ungdomsskolen. Det er hvert fall et sted å begynne. En annen idé er å innføre frokost i tillegg til lunsj. Vi vet at svært mange elever kommer på skolen uten å ha spist.

LES OGSÅ: Slik skaffer du barna varm skolemat

Får frokost på skolen

- Vi serverer frokost og lunsj til en gruppe elever med spesielle utfordringer, sier rektor ved Jordal skole i Oslo, Sissel Gråberg Vatn .

Hun kaller dette tilpasset opplæring.

- Disse elevene skal prestere og lære i løpet av en dag, og da trenger de næring de kan gå på lenge. Vi ser at dette hjelper på prestasjoner og konsentrasjon. Det er også mye sosial læring i det å sitte ned og innta et måltid sammen med andre. Disse elevene er også med og lager i stand maten, og noen ganger er de med og kjøper inn.

Umulig til alle

Ordningen finansieres av skolens budsjett.

- Dette er mulig fordi vi får ekstra bevilgninger for elever med spesielle behov. Men dette hadde ikke vært mulig for alle elevene hos oss.

Ikke foreldrebetaling

Sissel Gråberg Vatn er svært negativ til ordninger der foreldrene betaler for skolemat.

- Jeg synes det er feil å skulle pålegge foreldre å gå inn på en slik ordning. Selv om den kunne vært frivillig, ville et slikt tilbud skape sosiale ulikheter mellom de som har råd til å betale for mat og de som ikke har mulighet til dette. Kanskje hadde ikke dette hjulpet barn som trenger det mest, sier hun.

Utjevner sosiale ulikheter

Oddrunn Samdal mener gratis skolemat kan være med å utjevne sosiale ulikheter.

- Det er sosiale forskjeller blant hvilke barn som har med seg skolemat, og på hva de har med seg i matpakka. Barn fra høyere sosiale lag har oftere har med seg matpakke, og har også helsemessig sunnere matpakker, sier hun.

Dersom en gjennom et skolemåltid kan bidra til å sikre at alle barn og unge får et daglige ernæringsmessig sunt måltid, vil en kunne bidra til å utjevne sosiale forskjeller i skolebarns koshold, mener Samdal.

- Samfunnet ville også på sikt kunne spare penger på senere helseutgifter hvis alle barn fikk god ernæring hver dag på skolen, sier Oddrun Samdal.

Salat

FORNUFTIG: Å tilby samme mat ernæringsrike mat til alle barn, vil uten tvil føre til at de orker mer. Erfaring viser også at barn endrer matvanene sine etter skolen dersom de spiser sunt i skoletiden. © Petter Berg/HM Foto

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!