- Du skal få is til dessert når du har spist opp de gulrotbitene der, og fem biter med fiskekake.

Det er sikkert ikke rent få småbarnsforeldre som kjenner seg igjen i dette scenariet. De små håpefulle setter seg fullstendig på bakbeina og nekter plent å spise verken fiskegratengen eller brokkolien som står på menyen. Og i et desperat forsøk på å både beholde middagsfreden og ikke minst få barna til å spise sunt, lover du på tro og ære at det vanker dessert og gode saker så snart middagen er oppspist.

Men nå advarer ekspertene mot å bestikke barna til å spise sunt.

Bestikker med usunn mat

Ifølge en undersøkelse utført av The European Toddler Nutrition Index, er britiske barn de mest matkresne i i Europa. Ifølge undersøkelsen nekter hele 26 % av britiske småbarn daglig å spise det de blir servert.

Til sammenligning viste undersøkelsen, utført på oppdrag for Growingupmilkinfo.com, at bare 15 % av småbarn i både Frankrike og Tyskland gjør det samme.

Dette skal du IKKE gjøre med kresne barn.

VIL IKKE: I en undersøkelsen viste det seg nylig at 39% av britiske mødre innrømmer å bestikke barna med søtsaker for å få dem til å spise sunt. © FOTO: Colurbox

Og én forklaring kan være foreldrenes måte å takle kresne barn på. Det skal nemlig være en klar forskjell mellom måltidsvanene i de ulike landene.

- Hele 39% av britiske mødre innrømmet i undersøkelsen at de belønnet barna med søtsaker, kjeks eller sjokolade dersom de spiste noe sunt først, eller spiste opp middagen sin, forklarer ernæringsfysiolog Carrie Ruxton til avisen Daily Mail om undersøkelsen.

Til sammenligning svarte bare 13 % av franske mødre at de brukte denne taktikken for å overtale barna til å spise måltider.

Ernæringsfysiologen er ikke i tvil om at bestikkelser med søtsaker og dessert ikke gjør problemet mindre.

- En mer rolig holdning til måltider, hvor man verken må rope eller komme med bestikkelser vil på alle måter være mer effektivt. Oppmuntrende ord, klistremerkebelønninger eller andre måter å belønne på uten å involvere mat og søtsaker, er bedre valg, forklarer Ruxton.

Det kan være en dårlig trend å komme inn i om du belønner mat med mat.

SKEPTISK: Slik får du barna til å spise grønnsaker til middag. © FOTO: Thinkstockphotos

Ikke belønn med mat

Klinisk ernæringsfysiolog Rut Anne Thomassen ved Barnesenteret på Oslo Universitetssykehus tror verken premiering og bestikkelser er den rette veien å gå for å få barna til å spise sunt og smake på ny mat.

- Å love is, søtsaker eller nye leker kan kanskje fungere på kort sikt, men er nok langt fra optimalt i det lange løp, forklarer Thomassen til Foreldre og Barn.

- Bestikker man barna for å få dem til å spise sunn mat vil de jo naturlig nok automatisk lære seg å koble denne typen mat med noe negativt, noe de fortjener en belønning for å ha spist.

Thomassen forklarer at alle undersøkelser viser at det ikke hjelper med premiering for å få barna til å lære seg å spise sunt.

- Skryt og oppmuntring er én ting, men ikke premiér sunn mat, forklarer ernæringseksperten.

- Smak en liten bit, alle må smake. Å være med på å lage mat kan også føre til økt inntak av ulike matvarer. Dessuten må du være ærlig å si at det kanskje ikke smaker så godt første gang du spiser det, men at det etter hvert vl bli bedre.

Ikke ødelegg barnas naturlige forhold til mat

Å belønne med mat er å gi barna et unaturlig forhold til mat og måltider mener flere eksperter.

- Dersom vi foreldre ikke lager styr rundt maten og måltidene vil barn oppleve det å spise som like naturlig som å puste eller tisse, forklarer barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen til Foreldre og Barn.

- Nesten alle barn har en medfødt evne til å kjenne sult og ønske seg mat, og en evne til å kjenne metthet.

Ved å mase, true eller lokke i barn mat får barna en følelse av at de må spise for de voksnes skyld mener eksperten.

- Ved å bruke mat som belønning eller lokkemiddel sender du ut sterke signaler om at god mat er noe du får hvis jeg er fornøyd med deg, ikke noe vi spiser fordi vi vil kose oss, forklarer Gerhardsen.

- Det betyr ikke at man skal slutte å kose seg med en sjokolade på tur, eller feire en eksamen med en god middag, men heller at man må passe på måten man snakker om maten på.

- I stedet for å si "Du har vært så flink til å gå, nå har du fortjent en is!", kan du si "Jammen ble jeg varm av å gå så langt. Nå har jeg sannelig lyst på en is! Har du også det?"

Ikke lag egne barneretter

En felle mange småbarnsforeldre faller i etter hvert som barna nekter å smake på familiemiddagen, er å diske opp med en egen rett til barna. Det er å gjøre deg selv en bjørnetjeneste sier ekspertene.

- Det er viktig å eksponere barna for ulike typer mat, forklarer ernæringsfysiolog og forfatter av boken "Maten barna elsker å hate - og hvordan du kan snu det", Gunn Helene Arsky, til Foreldre & Barn.

- Det gjelder uansett hvor store eller små de er.

Eksperten forklarer:

- Selv om barnet ikke liker brokkoli som treåring, er det ikke noe i veien for å prøve igjen når hun er eldre. Man MÅ ikke like, men det burde være en uskreven lov at alle burde smake. Huks på at barn trenger ofte å smake på ting mange ganger før de venner seg til en ny smak, og min erfaring er at når barn har smakt på noe mange ganger nok, så liker de det aller meste til slutt.

Å lage egne middager til barna er å fortelle barna at voksenmat og barnemat er to forskjellige ting - noe det jo selvsagt ikke er.

- Da gjør du egentlig bare både deg og barna en bjørnetjeneste, forklarer Arsky.

- Barna skal jo lære seg å like maten resten av familien spiser. Men selvsagt må man jo kanskje være litt mer varsom med sterke krydder - i alle fall i tilvenningsperioden. Og det går jo fint an å gi maten morsomme navn, eller former for å gjøre måltidet litt mer barnevennelig.

Det er viktig at foreldrene er gode forbilder når det gjelder mat og måltider.

- Spis sammen og det samme som barna, råder eksperten.

Slik får du barna til å elske sunn mat

Den amerikanske tv-kokken og ernæringsfysiologen Melissa d'Arabian kommer med følgende råd til familienettstedet Babble når det gjelder å få barna til å spise sunt og godt:

1. La barna være med å velge varer

- Jeg gir barna oppdrag i matbutikken. Utstyr dem med en kurv hver og si ting som: "Nå må du finne de to absolutt beste tomatene" eller "Klarer du å finne 5 sitroner som er like store". På dem måten blir barna med på å velge, og får ta del i innhandlingen.

2. Dra på marked

Å besøke et marmarked kan fint gjøres om til en morsom dag for hele familien.

- Igjen er det viktig å gjøre det hele om til en lek, og la barna få være med på å velge ut grønnsaker og frukter de synes ser morsomme og gode ut, forklarer kokken.

3. Servér minst 2 grønnsaker til middag

Barn liker å føle at de har kontrollen, så ved å servere mer enn én type grønnsak, gir du barna en valgmulighet.

- Da kan du spørre: "Vil du ha gulerøtter eller brokkoli eller begge?" forklarer d'Arabian til nettstedet.

4. La barna presentere middagen

Eksperten forklarer at hjemme hos dem er det ett av de fire barna som presenterer middagen for resten av familien hver kveld.

- Her kan du la barna forklarer hva som serveres, og hvorfor det er bra å spise nettopp dette, forklarer d'A rabian.

- På denne måten vil barna etter hvert lære seg å forstå dette med næringsinnhold, og vil bli flinkere til å oppfordre hverandre til å smake.

5. La barna hjelpe til med å planlegge ukemenyen

- Her er regelen: "Mamma må godkjenne menyen til slutt", forklarer eksperten.

- I tillegg bruker vi å ha som regel at mamma eller pappa kan tilføye noen matvarer her og der. Her er det viktig at man forklarer "hvorfor", som at "kanskje vi må ha litt proteiner til", og så la barna få være med på å bestemme hva man da kan legge til måltidet.

kresne barn

KRESNE BARN: - Bestikker man barna for å få dem til å spise sunn mat vil de jo naturlig nok automatisk lære seg å koble denne typen mat med noe negativt, noe de fortjener en belønning for å ha spist, mener eksperter. © FOTO: Colourbox

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!