Sara Lossius

Blogger om paleoliv og paleomat. Har skrevet to bøker om såkalt steinaldermat. Mamma til Elly (2).

BLOGGER OM PALEOKOSTHOLD: Sara Lossius © Foto: Jon Birkelund

Anette Skarpaas Ramm

Klinisk ernæringsfysiolog og mamma til Ea (5) og Astrid (3).

ERNÆRINGSFYSIOLOG: Anette Skarpaas Ramm © Foto: Gry Traaen

Hvor sunn er egentlig maten vi kjøper i dagligvarebutikkene? Vi har snakket med Anette Skarpaas Ramm, klinisk ernæringsfysiolog, og Sara Lossius, blogger og forfatter av to bøker om såkalt paleomat, altså steinaldermat. De er ikke helt enige.

Veldig mange av oss fyller barnas matbokser med brød, brød, brød. Og brød. Selv om vi naturligvis vet at det er mulig å lage matpakker helt uten brød. Sara Lossius klarer faktisk kunststykket å unngå alt av korn i datterens matpakker. Hun og samboeren har nemlig bestemt seg for at Elly kun skal få paleomat i barnehagen

Trygg mat

– Kan vi stole på at vanlig, norsk mat er bra for oss?

RAMM: – Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKT) studerer og kontrollerer effekten av plantevernmidler, tilsetningsstoffer og genmodifisering i norske matvarer, og det kommer stadig ny forskning og kunnskap som kan føre til nye anbefalinger og reguleringer. All barnemat som tilbys på det norske markedet skal meldes til Mattilsynet, og i det ligger det også en stor trygghet. Når det er sagt, det ernæringsmessig viktigste du kan gjøre som forelder, er å gi barna et variert og sunt kosthold.

LOSSIUS: – Det spørs på maten. Vi har alle ansvar for egen helse, og som foreldre har vi også ansvar for våre barns helse. Jeg vil anbefale alle å lese innholdsfortegnelsen på produkter nøye. Det beste er å ha et kosthold hvor matvarene er en ingrediens, altså at den ikke har ingredienser i seg. Det er mye usunt som dessverre kan være merket som sunt.

Ferdigmat

– Hva tenker dere om at mange småbarnsfamilier lager mat basert på hel- og halvfabrikater?

RAMM: – Mange kan bli flinkere til å lage maten selv. Det trenger ikke å ta mye lengre tid, det kan faktisk bli billigere, og du har kontroll på hva maten inneholder. Dersom du likevel ser deg nødt til å bruke halv- eller helfabrikatene, kan det være lurt å tilsette andre råvarer. En posesuppe får høyere næringsinnhold og redusert saltkonsentrasjon ved å tilsette for eksempel grønnsaker og melk.

LOSSIUS: – Det tror jeg kan ha med at vi har mye på agendaen, og at mat blir nedprioritert. Hos oss lager vi all mat fra grunn – men vi sørger for at hverdagsmaten tar kort tid å lage. Vi planlegger meny for flere dager, skjærer opp grønnsaker på forhånd og lager ofte doble porsjoner. Bonusen er at hjemmelaget smaker bedre, er sunnere – og ofte rimeligere.

Lett eller fett?

– Mange norske barn drikker mye melk og spiser mange meieriprodukter. Er det nødvendig?

RAMM: – Melk og andre meieriprodukter er næringsrike og gode kilder til blant annet kalsium og jod. Men om det fortrenger inntaket av for eksempel grove kornprodukter og andre gode kilder til jern, kan det være uheldig. Er barnet ditt glad i melk, er anbefalingen å velge ekstra lett melk eller lettmelk, som har lavere energiinnhold og derfor tar mindre av plassen til annen mat enn det h-melk gjør.

LOSSIUS: – Jeg fokuserer på så fete og ubehandlede melkeprodukter som mulig, som h-melk, smør, yoghurt naturell og kefir. Nyere forskning viser at dette er gunstig for både kroppsvekt og helse for barn senere i livet. Melkeprodukter som er tilpasset barn, i lettversjon, eller smaksatt, vil jeg fraråde. Jeg ville heller kjøpt yoghurt naturell og tilsatt friske eller frosne bær. Barn trenger næringsstoffer for å vokse og gro, ikke tomme kalorier.

Les mer: Bannlyser all yoghurt fra barnehagene

Dette inneholder matboksen

– Hva er dagens "fem i matpakken" for barnehagebarn?

RAMM: – Variasjon er viktigst. Men skal du først tenke på sammensetningen, så bør matpakken inneholde grove kornprodukter, frukt, grønnsaker, proteinrikt pålegg og matvarer rike på sunt fett (som avokado og nøtter). Varier matvarene gjennom uka.

LOSSIUS: – Mat som er næringsrik og mettende og gir stabilt blodsukker hele dagen. Matpakken vi sender med vår datter på halvannet år, består av kjøtt, fugl, fisk eller egg i en eller annen form, varierte grønnsaker, nok tilsatt fett i rettene og litt frukt.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!