Forleden kveld satt min eldste datter på 10 år og gjorde lekser. Utenfor huset vårt kunne jeg se andre barn fra nabolaget leke. Noen av barna spilte lus mot en garasjevegg mens andre sparket på sparkesykkel. Jeg kjente en lykkelig nostalgi av å se ut og tenke på min egen barndom, så datteren min fikk beskjed om at lekser fikk være lekser: Hun hadde tross alt sittet i halvannen time.

Digermulen skole har 14 år med leksefri suksess

«Kom deg ut og nyt ettermiddagssola!», oppfordret jeg.

«Jeg er ikke ferdig med matteoppgavene og læreren min blir ikke fornøyd hvis ikke alt er gjort», svarte 10-åringen.

«Kom igjen. Jeg skriver melding i meldingsboken».

«Da må jeg bare gjøre de senere og kanskje jeg faller jeg ned i nivå».

Drømmesituasjon kan mange tenke. Mareritt tenker jeg.

Mer kveldsjobb enn voksne

Som pappa ønsker jeg at de fire barna mine får en trygg oppvekst, med mulighet for utvikling, selverkjennelse og kreativ utfoldelse. Dette må jeg og min kone forsøke å få til samtidig som vi følger opp at barna lærer det de skal på skolen.

Som jeg og mange andre foreldre ser, er mye av tidsbruken som påtvinges dagens barn feil. Skoler har individuelle mengder med lekser utifra rektors styringsrett, men med en time lekser hver dag i tillegg til en halv time «veiledet lesing», pluss pugging av gloser og ekstra oppgaveark, blir det fort 6-8 timer i uken. Det er vesentlig mer ekstrajobb enn det jeg selv gjør på kveldene.

Foreldrene forstår ikke barnas lekser

Lekser gir større forskjeller

Jeg har tre barn på skolen. Døtrene mine elsker sin trygge lokalskole. De har gode venner, godt forhold til lærerne og gjør det i mine subjektive øyne bra. Likevel er jeg dypt bekymret for skolegangen deres og i et enda større perspektiv: Barndommen.

Forsker Marte Rønning ved Statistisk Sentralbyrå har publisert mye interessant forskning om temaet .

Den viser at det er relativt få elever som vil bli bedre på skolen ved å bruke tiden sin på lekselesing. Hun viser også at det blir større forskjeller ut i fra barnas bakgrunn.

Med andre ord, jo flinkere foreldre og bedre eget utgangspunkt du har som elev, jo bedre vil du gjøre det dersom du har moderat med lekser. Det går motsatt vei hvis du er i den andre enden av skalaen.

Forklaringene finner man sannsynligvis i at tiden blir fjernet fra klasserommet og puttet i hjemmet. Dersom elevene får flere skoletimer vil de også takle leksene bedre. Jeg finner meg selv ofte som hjelpelærer og ikke bare som en pappa som ser over repetisjonen av det de allerede har lært på skolen i lekseform. Det føler jeg er feil!

Quiz: Er du et godt forbilde for barna dine?

Skolelei på barneskolen

En klok lærer, som nå er pensjonert, sa til meg at barneskolen skal være en tid der barna gleder seg til hver skoledag. Det skal være gøy å lære!

Skoletretthet og følelse av press kommer tidsnok. Det er derfor rart at flere foreldre jeg snakker med både fra skolen til barna mine og andre skoler klager over det samme:

Barna sitter timesvis med lekser, de små bekymrer seg for hvilket nivå de er på og begynner allerede på i barneskolen å snakke om at de er skoleleie.

Vi blir fortalt på foreldremøter at forventet leksemengde for en femteklassing skal ligge på en time. Det vi ikke får vite er hvorfor. Vi får høre at leksene er et viktig virkemiddel for å nå kompetansekravene. Ideen om at lekser skal fungere som en repetisjon virker ikke innlysende på meg når jeg ser på leksene datteren min sitter bøyd over kveld etter kveld. For meg virker dette som rent ekstraarbeid.

Hva er vitsen?

I radioprogrammet Ekko på P2 uttalte Erna Solberg at lekser er bra for å skape gode arbeidsvaner. Jeg vet at det i mange jobber - som å være statsminister - er viktig å sitte inne på solrike ettermiddager og forberede morgendagen. Men trenger små barn å gjøre det samme,- hver - bidige - dag? Hvor tidlig skal barna tvinges inn i våre voksne rammer? Og hva er egentlig vitsen, hvis masse lekser viser seg å ikke ha noen positiv effekt på læringen deres?

Som lege vet jeg at det er viktig å trene for å få resultater. Du blir ikke god til å lese hvis du ikke leser mye. Du klarer ikke gangetabellen hvis du ikke øver.

Likevel ønsker jeg en debatt om mengden skolearbeid dagens skole legger på skuldrene til barna våre. Hvor skal grensa gå? Hvor mye er for mye? Er det virkelig den beste bruken av tida at barneskolebarn sitter inne og jobber med skolearbeid én time om dagen, etter å ha gjennomført en skoledag som varer lenger enn den gjorde for oss som er foreldre?

Lengre skoledag, mindre fritid

En ting er SFO, der stadig flere barn tilbringer timene sine. Bare siden årtusenskiftet har antall barn i skoefritidsordningen steget fra 116 000 til 157 000. Samtidig er også skoledagen blitt lengre. Mens en vanlig uke på barneskolen i 1987 var på 15,8 timer, skal dagens barn sitte bak pulten i 19,7 timer hver bidige uke. I samme periode er også barnas ferie kuttet med en uke. I tillegg begynner de som kjent ett år tidligere på skolen.

Innfør gode hverdagsrutiner

Thorbjørn Brook Steen (40)

Firebarnsfar.

Overlege ved Ullevål Universitetssykehus.

Lektor ved Jordmorutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp.

Fast spaltist hos Foreldre.no.

Var i en årrekke husekspert på P3s sex og samlivsprogram Pepper og Pasjon.

Bosatt i Oslo.

Den lille fritiden dagens barn har til overs synes jeg burde bestå av store mengder uarrangert fri lek. Støtten kommer fra uventet hold. Dag Nome som er universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Agder oppfordret i en kronikk til å prioritere lek før lekser.

Her refererer han blant annet til en forskningsgruppe fra Cambridge som mener å kunne påvise en sammenheng mellom innsnevring av tiden barn har til rådighet for fri lek og framveksten av stress-symptomer og psykiske problemer blant barn og unge.

Etter å ha hjulpet min alt for pliktoppfyllende datter til å bli ferdig med leksene fikk jeg i alle fall omsider sparket henne på dør. Etter halvannen time med strikkhopping og lus kom hun lykkelig hjem med gode roser i kinnene. En mye bedre brukt halvannen time, eller hva?

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!