Kresne barn fører til både bekymring og irritasjon hos oss foreldre. Bekymring fordi vi lurer på om barna får i seg det de skal, og irritasjon fordi det er lite motiverende å lage middag til noen som aldri er fornøyde.

Ikke forvent at en 3-åring bryr seg om hva næringsstoffene i maten gjør med kroppen. Barn spiser fordi de er sultne og når de synes maten smaker godt.

Les også: Dette trenger barnet ditt.

Hva er de viktigste triksene for å få barn til å spise alt?

- Tidlig introduksjon av forskjellige typer mat er viktig for å forebygge kresenhet. Da blir barnet vant med ulike smaker før skepsisen vekkes rundt 2-årsaldereren, en skepsis som kanskje varer til godt inn i skolealder. Allerede i første leveår bør barnet få smake på mange forskjellige matvarer, råder Rut Anne Thomassen og Janne Kvammen, kliniske ernæringsfysiologer ved Barneklinikken på Ullevål, Oslo Universitetssykehus, og forfattere av boka Bare Barnemat.

- Mors kosthold under amming kan også innvirke på hvor kresent barnet blir. For smaksstoffer overføres gjennom morsmelken, sier klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen.

Barn som ikke liker middag

  • Server middag når barnet er sultent. Spis fellesmåltidene sammen.
  • Finn ut hva som er problemet: Er middagen for varm? Har den feil konsistens? Er barnet redd for fiske- eller kjøttbein?
  • De aller fleste barn er glade i pasta og ris. Velg fullkornvariantene og stimuler appetitten med ulike pastaformer.
  • Prøv å gi matvarene alternative navn: «Skal det være hvit eller grønn blomst til deg i dag?» (blomkål og brokkoli)
  • Er det veldig vanskelig å få i barnet middag, kan en brødskive med egg og bacon være middag én dag og havregrynsgrøt en annen dag. Det viktige er variasjonen i det helhetlige kostholdet over lengre tid.
  • Særheter som dette går gjerne over etter en tid. Det kan for eksempel løsne om barnet ser storesøster spise samme middag som de voksne i familien.

Hva gjør vi når barna bare pirker i middagen?

Thomassen og Kvammen: Behold roen, og fortell at dette er dagens mat. Be barnet smake litt, men ikke krev at det skal spise opp. Du skal ikke tvinge barnet, dét øker ikke viljen til å like mat. Prøv å avlede samtalen over på noe annet, for barn kan fort glemme at de «ikke liker». Barnet kan gjerne spise bare pasta eller bare poteter om det ikke vil smake på fisken, men unngå å servere annen favorittmat som alternativ til den middagen hele familien skal spise. Dersom barnet knapt får noe i seg, kan du la det få kveldsmat servert litt tidligere enn vanlig.

Mathiassen: Start med å gi barnet relativt små porsjoner med mest mulig variert mat. Til de minste anbefaler jeg fiskekaker, kjøttboller og annen mat som har en lett konsistens. Barnas småspisthet kan i noen tilfeller skyldes at de ikke klarer å tygge og svelge ned «voksenmaten».

Hvilke ord kan berolige foreldre til svært kresne barn?

Thomassen og Kvammen: Øv på andre smaker, litt og litt. Vær tålmodig. På sikt vil du sannsynligvis se en positiv utvikling i variasjonen. De fleste barn vil i perioder være mer eller mindre kresne. Kanskje bestemmer de seg for at de ikke liker mat de har likt tidligere. Forsøk å overse uten å lage dramatikk. Fortsett å servere maten som før, dette går som regel over av seg selv og trenger ikke sitte så veldig dypt. Følg med på om barnet vokser normalt. Selv barn som er ekstremt kresne - og bare vil spise noen få bestemte matvarer - pleier å få i seg store nok mengder til å få dekket energibehovet. Suppler eventuelt med vitamin- og mineraltilskudd, og kanskje kalsium. Særlig D-vitamin ser ut til å ha gunstig effekt på barnas helse.

Mathiassen: Prøv å kartlegge årsaken til at barnet er så kresent. Har det alltid vært slik, eller skyldes det trassalder, sykdom, mistrivsel i barnehagen? For noen barn er normalen å være selektive og spise lite. Barn sulter ikke i hjel i Norge, med mindre de har sykdommer som fysisk eller psykisk hindrer matinntaket. For mye fokus på matsituasjonen kan lett gjøre situasjonen verre.

Hva bør vi absolutt ikke si til kresne barn?

Thomassen og Kvammen: Ikke gi dem dårlig samvittighet ved uttrykke skuffelse over at de ikke spiser maten du har laget. Det hjelper ikke å bli sint. I stedet for å tilby alternativ mat, bør du sette sammen måltidet slik at det er noe på tallerkenen barnet vanligvis spiser, kombinert med det du vet det ikke er så glad i.

Bør vi være mindre opptatt av at barna er kresne - og heller hjelpe dem til å få et godt forhold til mat?

Thomassen og Kvammen: Dersom barn er kresne, må man være tålmodig og bruke mer tid på tilvenning. Å tvinge dem til å spise opp det de er skeptiske til er ingen god metode for å gi dem et godt forhold til mat. Prøv heller å involvere barna i matlaging, borddekking og - innimellom - utvelging av dagens rett. Det er også viktig at man spiser sammen og koser seg rundt bordet.

SPIS OPP: Trusler hjelper lite - tvert imot.

SPIS OPP: Trusler hjelper lite - tvert imot. © Illustrasjonsfoto: June Witzøe

Småspiste barn

  • Småspiste barn trenger å spise omtrent hver tredje time.
  • Barnet bør ikke drikke seg mett på melk, smoothie eller andre drikker. Gi næringsrik drikke etter maten, ikke før. Unngå energirik drikke mellom måltider. Gi vann hvis barnet er tørst.
  • Det er nok med fem dl melk per dag, inkludert yoghurt.
  • Bruk et godt lag med margarin/majones/pesto på brødskivene - og et godt lag proteinrikt pålegg, som kjøttpålegg, fiskepålegg eller egg.
  • Følg med at barnet vokser som det skal og søk hjelp dersom du er bekymret.
  • Gi tilskudd av vitamin D daglig, gjerne tran (5 ml) eller et flytende vitamintilskudd (for eksempel Sanasol/Nycoplus multi, 10 ml).

Hva gjør man når barna absolutt ikke vil smake?

Thomassen og Kvammen: Ikke bruk tvang eller belønning. Begge deler virker mot sin hensikt. Følg med på om det går bedre i barnehagen eller på besøk hos andre. Mange opplever at barna spiser mer variert når de er sammen med andre barn.

Slik unngår du kresne barn

  • Begynn med gradvis tilvenning til fast føde når barnet er 6 måneder - noen mener så tidlig som ved 4 måneder. Introduser én matvare om gangen den første tiden, med variert smak og konsistens. De aller minste er ofte mer villige til å prøve nye matvarer enn barn over 2 år. Les også: Dette kan babyen spise.
  • Gi barna små porsjoner. Da er det mer motiverende å spise. Mange barn spiser mer om hver matvare serveres for seg, i stedet for at de blandes.
  • Vær gode forbilder under måltidet. La alle få den samme maten på tallerkenen. Ikke lag alternativ mat til de som er kresne, og unngå å si æsj! hvis du kan styre deg for smaken.
  • Masing virker ofte mot sin hensikt. Unngå å bruke tvang - eller å gi belønning.
  • La barna delta i matlagingen i den grad det er mulig. Innimellom kan du la dem få bestemme middagen, da er trikset å bare gi dem noen få valgmuligheter.
  • Mange barn må smake en matvare kanskje 15 ganger før de liker den. Gi derfor ikke opp med å servere små smaksporsjoner.

Fortvilet over at barnet ditt ikke vil ha fisk, kjøtt, grønnsaker eller melk? Sjekk hva du kan gjøre:

Grønnsakshateren

  • Rasp grønnsaker i pastasaus, supper, kjøttkaker og fiskekaker.
  • Løk er sunt, men sjelden en hit blant småbarn. Prøv å mose løk og andre grønnsaker sammen med tomatene når du lager f.eks. tomatsuppe eller tomatsaus.
  • Lag grønnsaker og frukt i ulike varianter: stek i ovn, lag wok, bland en salat, server som taco eller sett fram i skåler sammen med dip (yoghurt eller vaniljekesam).
  • Sett gjerne fram rå grønnsaker før middag. Spiser barna dette til forrett, gjør det ingenting om de kokte eller stekte grønnsakene ikke blir rørt.
  • Barn som spiser lite grønt bør få litt ekstra frukt og eventuelt vitamintilskudd.

Kjøttskeptikeren

  • Ernæringsmessig er det uproblematisk at et barn spiser lite kjøtt, dersom dere kompenserer med andre proteinkilder - som fisk, egg, melkeprodukter, bønner og linser.
  • Pass på at barnet får i seg nok jern. Grove kornprodukter er en annen god jernkilde, Det er lettest for kroppen å suge opp jern fra rødt kjøtt, men også leverpostei, havregrøt og andre grove kornprodukter er gode jernkilder.
  • Be barnet om å smake litt kjøtt. Farseprodukter som kjøttkaker, kjøttboller og kjøttsaus er lettere å spise enn rent kjøtt.

Fiskevegreren

  • Start med fisk allerede fra barnet er i andre levehalvår, gjerne i form av hjemmelaget fiskemiddag.
  • Server fisk i mange varianter, både som filet, fiskekaker, fiskegrateng, fiskeboller og gjemt i fisketaco og gryter.
  • Gi barna inntrykk av at de får bestemme hva som er dagens middag ved å gi dem to valg. Skal vi ha rosa eller hvit fisk i dag?
  • Dersom barnet ikke spiser fisk, verken til middag eller som pålegg, er det særlig viktig å gi tran (5 ml/dag). Da sikrer du inntaket av omega-3 og vitamin D.

Melkenekteren

  • Snik melk og melkeprodukter inn i matlagingen.
  • Sørg for at barnet spiser ost og yoghurt.
  • Dersom barnet ditt ikke får i seg noen melkeprodukter, drøft tilskudd av kalsium med lege eller ernæringsfysiolog.
Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!