Suzanne Aabel (34)

  • Mamma til Michael (6)
  • Journalist og blogger
  • Medforfatter av boka "Mammarådet -16 kvinnelige bloggere om mammalivet i dag".
  • Kjent fra TV-seriene "Forbindelser" på kanal FEM og "Bloggerne" på TV2 BLISS.

KOMMENTAR:

Mødrene våre drakk shakes for å holde figuren nogen lunde slank og gikk på Rikshospitalets suppediett hver januar.

Flere og flere av dagens mødre (så vidt jeg kan konstatere etter å ha pløyd meg igjennom ukeblader, aviser, sosiale medier og vennekretsen min), har litt større ambisjoner for sitt eget utseende enn å være nogen lunde slanke.

Jeg vet at det heldigvis er mange der ute som ikke kjenner seg igjen i dette, men vi ser det likevel overalt.

Disse damene som hevder de er kjernesunne, men som for helt alminnelige mennesker ser helt ville ut.

Vi hører de velmenende rådene om at det er sunt for både kropp og sjel å «ta seg litt godt ut». Og sexlivet, visstnok…

Det er jo sant, at etter jeg har dasset rundt hjemme en hel helg med unger, matlaging, gubbe, venner – og kanskje til og med droppet å dusje på søndag fordi jeg sov til jeg måtte hoppe i skoene og ut og leke – så føles det godt å dusje, sminke seg, ta på litt anstendige klær mandag og se ut som (og lukte som) folk igjen.

Men for mange skal det litt mer til enn 10-kroners deo fra Maxi-senteret, litt foundation, maskara og en dusj med taxfreeparfyme for å komme i mål.

Løshåret må på, løsvippene må på, løsneglene må strigles, botoxen må kontrolleres, mineral-makeupen må legges, treningsøkta må tas og salatbladene må fortæres.

Alt dette før ungen din i det hele tatt har våknet.

Nå er jo jeg langt i fra et prakteksempel på hvordan man skal håndtere verken kropp, sjel eller trøtte morgener.

Men jeg vet hvordan jeg som barn oppfattet moren min når hun slanket seg.

Jeg skjønte det rett og slett ikke. Selv om hun til tider var noe lubben. Men det hadde jeg aldri ofret en tanke hvis det ikke var for at både mamma og pappa diskuterte vekt, kosthold, trening og helse med usannsynlige korte mellomrom.

Jeg husker fokuset på hva som var sunt og usunt, «farlig» eller godt for helsen som meget stressende. Allerede på 80-tallet ble vi indoktrinert med denne overfladiske dritten.

Pornoestetikken var på full fart inn i rekkehusene på Konnerud.

Men det skulle ta 30 år til, før pornolooken ble så vanlig at folk ikke engang blunker når de ser en sliten mor med tvillingvogn og «insert cock here»-botoxinfisert restylanefjes løpe rundt og trene underhudsfettet av seg i parken.

Jeg husker jeg begynte å grine fordi noen i klassen en gang krangla om hvem som var feitest: moren til Espen eller moren til Trine. Jeg synes det var så dårlig gjort. For jeg hadde fått med meg at det var motbydelig å ikke ha en slank og fin mor.

Allerede som femåring var jeg bevisst på hva som var sunt og ikke sunt.

Husker dagmammaen min kom ut med en pose med sånne små Smartiesesker.  Vi barna kunne få en hver for de hadde vært på danskebåten i helgen. Men jeg Suzanne (5 år) ville ikke ha. Ikke fordi jeg ikke elsket sjokolade, men jeg husket at man ble tjukk av å spise sjokolade. Tragisk nok.

Ingen femåringer skal takke nei, til en bit sjokolade fordi de er redd for å bli tjukke.

For ingen femåring blir tjukk av å spise en boks med Smarties.

Men så går årene da… Og det er ikke bare presset om at vi mødre skal være nogen lunde slanke lenger som rår.

Vi skal være slanke, sexy, jobbende, men hjemmeværende. Sporty, positive, flinke, velstående og i tillegg helst suge mannen våre minst to ganger i uka.

Ingenting skal gå galt i 2015. Vi er da i det minste voksne, så vi får bestemme selv om vi vil se gråhåra, lubne og slitne ut eller om vi vil stråle i slanke, begjærlige kropper og dyre klær.

Tenk om min vakre mamma (for det er en allmenn kjensgjerning at alle barn synes deres mammaer er de vakreste i verden) hadde gått til legen og forandret på ansiktet sitt?

Tenk om mamma kom hjem en dag med større lepper, stram panne og kølsvarte, blafrende vipper på øyelokk som så ut som edderkopper?

Tenk om mamma hadde brukt flere dager i uka i et treningsstudio for å holde seg like tynn som en maratonløper, i stedet for å være med meg?

Hvordan skal datteren din tro på deg når du sier «elsk deg selv, uansett hva andre sier», og så flyr du rundt og prøver å se ut som alt annet enn deg selv?

Sønnen min hater at jeg drar til frisøren! En gang klippet jeg pannelugg. Han gråt og kjente meg ikke igjen. En annen gang gikk jeg fra svart hår til lysebrunt. Han likte ikke den fysiske forandringen stort. En gang gikk jeg ned 14 kilo på fire måneder. Han pekte og lo og sa at nå ser det ikke ut som du skal ha baby lenger.

Kanskje det ikke byr på de helt store uforglemmelige traumene, om mamma er litt jålete og opptatt av sitt eget utseende.

Men en ting kan du uansett banne på: Ungen din liker deg alltid best akkurat sånn som du var i utgangspunktet.

Les hele saken

Se flere saker fra: Suzanne Aabel

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!