Barn og kosthold på skolen

La barna lage skikkelig mat!

Hvorfor underprioriteres mat og helse som fag i den norske skolen?

Sist oppdatert

Kjære politikere: Kvaliteten på maten norske barn spiser i dag er altfor dårlig.

Vi er i ferd med å ofre mange av våre tradisjoner på industriens alter.

Slik jeg opplever det, er ikke mat viktig for nordmenn i dag. Ikke for politikere. Ikke for rektorer. Ikke for foreldre.

En grandis i ovnen?

Mat. Jeg smaker av og til på ordet. Er det kun noe som skal puttes i munnen i en fei eller skal det smakes og nytes?

Skal det stekes, kokes, ta en omgang i mikroen eller skal maten bare hakkes opp på kjøkkenbenken?

Holder det å slenge en grandis i ovnen? Det er så mye enklere i en travel hverdag. Hvorfor ikke gjøre det?

Det går jo så uendelig mye fortere enn å ta med barna på matlagingen.

Mat er kultur

Mat er et kjært samtaleemne for nordmenn på reise. Mat er ikke bare ernæring, mat er også tradisjon. Tradisjoner overført fra generasjon til generasjon.

I de siste generasjonene har derimot mye kunnskap gått til spille. En av grunnene er at matindustrien har innført en rekke enkle ferdigretter, som gjør tidsklemma mindre stressende for den gjennomsnittlige norske familie.

- Det har skjedd en rask forvandling i måten vi behandler råvarene på, uttalte foredragsholder og faglærer i ernæring, helse og miljøfag Margit Vea i et intervju med Side2.

Hun mener at mye av den matkunnskapen som er lagt til side bør hentes frem igjen.

Utdanning og yrkeskarriere

Matbransjen er stadig på jakt etter nye hoder å rekruttere. I hele Norges land behøves arbeidskraft til å produsere korn, grønnsaker, fisk, kjøtt, ost og andre matvarer merket ”Godt norsk”.

Vi trenger å sysselsette bønder, kokker, bakere, ingeniører, ernæringsfysiologer, selgere, kjøttmakere, slaktere, fiskere, ja lista er lang. Da Cecilie Fredriksen, styremedlem i Marine Harvest, besøkte NHH i september, oppfordret hun studentene til å velge laks og annen fisk fremfor finans og tradisjonell konsulentvirksomhet.

Er ikke mat viktig?

Da sitter vi igjen med et megastort paradoks: Hvorfor prioriteres ikke faget Mat og helse mer i skolen i dag? Burde ikke barna få opplæring i riktig ernæring i flere fag, kanskje litt dryss av kunnskap hver eneste dag?

Line Konstali (35)

Gift med Anders.

Mamma til Amalie (11), Lukas (9) og Mikael (4).

Jobber som Professional Service Consultant i Apsis.

Driver nettsiden Aktiviteter for barn på fritiden.

Ifølge Landslaget for mat og helse fikk størstedelen av de lærerne som søkte på videreutdanning i Mat og helse våren 2014, avslag på søknaden.

Hvorfor? Hvem skal undervise de som ønsker seg bedre ferdigheter innen matlaging? Den vanlige mann og kvinne i gaten? De som ikke har mer kunnskap enn ”folk flest?”

Mat og fellesskap

Alle norske skolebarn har en halvtimes lunsjpause daglig. Hvorfor ikke gjøre om dette til en time?

I denne timen kan barna hjelpe til med å kutte grønnsaker, skjære brød, koke egg og dekke bord. Måltidene kan tilpasses de ulike årstider og tradisjoner, slik at de i tillegg til å bli mette også lærer noe om kosthold, helse og matkultur. Maten må være laget av de rette råvarene og helst bør de være lokale.

Hvorfor kan vi ikke gjøre slike grep i den norske skole i dag?

Plasser et kjøleskap og en kjøkkenbenk i hvert klasserom og la barna lage skikkelig mat!

Denne saken ble første gang publisert 05/10 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også