KOMMENTAR:

Jeg møtte en kompis i butikken på lørdag. Det var en stund siden sist, og barnet i barnevognen, som var nyfødt sist vi møttes, hadde doblet seg i størrelse. Nå var barnet snart et halvt år.

Det å møtes rett før stengetid lørdag på Meny er heftig nok i seg selv, mine barn ville hjem for å se på barne-tv, men jeg rakk å stille ham det vanlige spørsmålet:

- Alt bra? Nyter du permisjonen din?

- Jeg er ikke i permisjon før om to måneder, jeg. Ikke alt gikk etter planen, skjønner du!

Som normalt

For noen måneder siden satt kona til kompisen min hos oss med stor mage og snakket i vei om at hun skulle begynne å jobbe så fort som mulig etter fødselen. Hun hadde mange viktige prosjekter på gang, og visste at mannen hennes var mer enn kompetent nok til å ta seg av alt det praktiske rundt barnestell. Han skulle levere babyen for litt pupp i ny og ne, men ellers skulle livet gå som normalt.

Tro meg, tenkte jeg, livet går ikke som normalt når familien går fra to til tre - eller for vår del fra to til seks! Det eneste jeg vet sikkert når en ny baby melder seg, er at alle planer må legges til side.

Tre måneder, skulle hun unne seg. Men det tar mer enn tre måneder å komme seg etter en fødsel, tenkte jeg. Ikke bare fysisk, med vonde sting og ømme bryster, men også det som surrer rundt i hodet. Dette kan jeg mye om, ettersom jeg som lege har dette som fagfelt og har bidratt til å skrive Nasjonal retningslinje for barselomsorg for Helsedirektoratet.

Amming må komme på plass, og det er ikke gjort i en fei. Litt dumt er det også å begynne å jobbe når du endelig føler at du får til noe. Ikke minst er tross alt den viktigste jobben å bli mor. Ikke sant?

Sårbar periode

Vi lever i et superland for oss foreldre! Permisjonsordningene og økonomisk støtte har gjort det slik at vi som kan og vil lage barn, gjør det. Det er bra for landet, som trenger fremtidige skattebetalere, og for oss som vil ha mange barn.

Både politikere og kvinnen i gata mener mye forskjellig om hva slags permisjonsdeling som er best. Skal man dele halvparten hver? Er partnerens jobb viktigst, eller er kvinnesak og det å få mor tilbake til karrieren viktigere?

Men dette er ikke bare politikk, det er også vitenskap. De første månedene etter fødselen er den mest sårbare tiden i mor og barns liv - mye mer sårbar enn de fleste tror. 15 prosent får en fødselsdepresjon, og mange sliter med amming. Medisinsk sett er dette en tid mor virkelig trenger, og da blir i mine øyne verken politikk og karriere særlig viktig.

Partnerperm er lurt for alle

Jeg har tatt over stafettpinnen på minimum tid hver gang hos oss. Første runde var pappapermen tre uker, siste runde var den tre måneder. Jeg har virkelig nytt det å være pappa, og den tiden med barna mine ville jeg ikke gått glipp av for alt i verden. Det at vi har partnerperm i dette landet er lurt for alle, også for mor. Det er lettere å begynne å jobbe når den du stoler aller mest på er den som er hjemme og passer på barnet.

Hver gang har jeg likevel merket et stikk av misunnelse fra kona mi når jeg overtar. ”Ja, da er pakken levert. Sovemønsteret er orden og spisingen går ganske greit. Lykke til med kafelivet ditt”, har hun sarkastisk kommentert.

Thorbjørn Brook Steen (40)

Firebarnsfar.

Overlege ved Ullevål Universitetssykehus.

Lektor ved Jordmorutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp.

Fast spaltist hos Foreldre.no.

Var i en årrekke husekspert på P3s sex og samlivsprogram Pepper og Pasjon.

Bosatt i Oslo.

Mor har førsteplassen

Vi skal ikke legge dagens kvinnekamp til side. Det er urettferdig at kvinner ikke får økt sin ansiennitet og faller bak sine partneres inntekt fordi de velger å bli mødre. Men jeg setter likevel min tommel opp for tidligere generasjoners rødstrømper som kjempet fram barselpermisjon for mødre som varte lengre enn noen få uker. Det er tøft både fysisk og psykisk å bli mor, og det er etter min mening mødres rett å få så mye permisjon som mulig.

La oss bare innrømme det: Barnet trenger mor den første tiden, og mor trenger barnet. Jeg er en veldig viktig del av mine barns liv også det første året, men kona mi har likevel førsteplassen.

Verdens viktigste jobb

Vi burde begynne å se annerledes på det. Det er ikke slik at alle er like, men de fleste mødre trenger mer tid med barnet enn de trodde på forhånd. Dette er viktig for mor og barn. Det er også viktig at kvinner passer på sin karriere, og lønnsøkning og pensjonspoeng bør løpe når man gjør kanskje verdens viktigste jobb: Å være mamma!

Så da ble det som vi trodde. Permisjonen til min venns kone ble mer enn fordoblet. Det er mange viktige prosjekter i livet, sa hun, men de kan vente nå som det viktigste av alle sitter her i barnevognen.

Tid er et større gode enn penger. Det å få barn er større enn politikk.

Les hele saken

Se flere saker fra: Alt du må vite om barseltiden

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!