Mente han at gutten kom til å bli homse fordi han likte dukkevogner? Hva feiler det slike voksne? Hva har glippet i oppveksten der?

KOMMENTAR: Syns du det er rart hvis en gutt har rosa strømper på seg, eller synger for full hals til Anna og Elsa i "Frost"? Setter du kaffen i halsen hvis sønnen din vil ha dukkevogn til 4-årsdagen? Blir du sur om datteren din ikke blir glad for en lekestøvsuger i julegave?

I så tilfelle syns jeg du skal lese videre, for jeg skal skrive litt om dette nå. Vennligst følg med.

"Godt den ikke var rosa!"

Voksne slenger med kjeften hver eneste dag om det er noe som faller utenfor deres "boks". I det seneste nummeret av magasinet Tara finner vi en artikkel om et lesbisk ektepar. De forteller at de med jevne mellomrom møter folk som spør om hvem som er "mannen" i forholdet deres. Er det mulig å være så innsnødd at man for alvor lurer på dette?

Jeg oppdrar tre sønner. De har alle hatt sine perioder der rosa og glitter har vært det vakreste i verden. Rosa strømper, stillongs med pusekatter, t-skjorter med blomster, rosa bodyer på den lille babyguttekroppen, rosa matboks i barnehagen, dukkevogn til bamsen, kjoler, sko med hæl.

Alt dette har vi vært innom. En venninne fortalte om følgende kommentar fra en voksen mann da hennes fire år gamle sønn fikk en paraplytrille til bamsen sin. "Det var da enda godt den ikke var rosa!", kom det fykende gjennom rommet.

Hva pokker mente han egentlig med det? spurte jeg henne. Mente han at gutten kom til å bli homse fordi han likte dukkevogner? Hva feiler det slike voksne? Hva har glippet i oppveksten der?

Med frostnattkjole i barnehagen

Min yngste sønn hadde en lang Frost-fase. Han danset til "Let it go" hver eneste dag, og kunne sangen så godt som utenat. Da han arvet en nattkjole med bilde av de to prinsessene på, av sin kusine, var lykken komplett. Han gikk med den dag og natt, og insisterte på å ha den på i barnehagen.

Til tross for min tøffe tone i denne kommentaren, så må jeg innrømme det: jeg var litt engstelig den første dagen. Jeg var redd for hvordan barn og voksne ville håndtere synet av min fire år gamle gutt i Frost-nattkjole, og hvesset løvemammaklørne, klar til kamp.

"Fordi jeg har lyst!"

Men ingenting skjedde. Ungene så på ham, de sa at han var veldig fin, og så fortsatte leken som om ingenting hadde skjedd. Det samme med de voksne. De hilste og berømmet han for flott kjole, og så ferdig.

Den tredje dagen på rad han gikk med nattkjolen, så spurte en av jentene hvorfor han egentlig hadde den kjolen på seg hele tiden. Svaret er herlig. "Fordi jeg har lyst!"

Nettopp! Og slik burde det bare få være. Uten at voksne rundt skal dytte sine fordommer og trangsynte verdensbilde på ungene.

Vanlig lego versus jentelego

Å kjøpe babyklær som ikke er lyseblå eller rosa, er ikke lett. Man må virkelig lete for å finne noe grønt, rødt eller oransje. Når ungene blir større må man velge: skal ungen plasseres i den svært feminine båsen, med blonder, sommerfugler og prinsesser i bleke pastellfarge? Eller i den guttete båsen, med motiver av drager, ninjaer og dødninghoder på militærgrønne plagg?

Og er det konkurranser der ungene kan vinne noe, så kan du være sikker på at støvlene enten er lys lilla eller sorte, buksen er rosa med blonder eller grå, eller så er det vanlig lego eller rosa "lego friends". For jenter kan jo for all del  ikke leke med vanlig lego.

Linda Krüger (39)

Mamma til tre gutter på 5, 9 og 11 år.

Sykepleier med mastergrad i ledelse.

Politisk aktiv i Stavanger, brenner for barn og unge. 

Skriver bok om oppveksten med en alkoholisert far.

Bry deg mer

Det som både fascinerer og provoserer i denne debatten, er at det er så mange som ikke ser ut til å bry seg om at ungene formes inn i dette. Og sier man fra, så er man hysterisk og overreagerer. Man skal la "gutter få være gutter", og jentene "må få lov til å dolle seg opp".

Jeg lar guttene mine være gutter, jeg. De får selv velge hva de skal ha på seg og hva de vil leke med. Men det som skremmer meg, er synet av han pappaen i lekebutikken, som haler med seg sønnen bort fra "jententingene" som gutten faktisk ønsker seg, og bort til hylla med "gutteleker". Eller hun moren som doller jenta si opp så hun ser til forveksling ut som en vandrende reklameplakat fra Hollywood.

Syns du at jeg overreagerer? At det ikke er så farlig med disse båsene?

Da tenker jeg at du ville hatt godt av å leke mer med dukker som gutt, eller klatret høyere i trærne da du var liten jente.

La i det minste være å dytte din steinaldertenkning over på ungene.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!