KOMMENTAR:

Jeg husker det fortsatt: Den litt for sensuelle, hviskende stemmen til Siv Stubsveen som i radioprogrammet Kjærlighet uten grenser leste opp klamme kjærlighetserklæringer fra ham til henne. Hver kjærlighetshilsen ble avsluttet med et musikkønske, enda mer klissete enn selve hilsenen.

Jeg satt ved den rosa 80-tallsradioen min og lyttet med håp og høy puls. Hver kveld, like store forhåpninger.

Var det noen der ute som ville sende meg en sånn kjærlighetserklæring på lufta? 

Hver kveld ble jeg like skuffa.

Ingen drahjelp fra Siv

Mitt kjærlighetsliv har aldri fått drahjelp verken fra Siv Stubsveen eller noe annet radioprogram. Hvor mye jeg enn har håpet, har kjærlighet uten grenser og klissete erklæringer vært forbeholdt alle de andre radiolytterne, ikke meg.

Helt til jeg fikk barn.

Nå innser jeg at jeg opplever kjærlighet langt utenfor alle Siv Stubsveens tenkelige grenser. 

For hadde det ikke vært for kjærligheten, hadde jeg klikket i permanent vinkel for lenge siden.

Lego og leverpostei

Kjærligheten til barna mine må med andre ord være helt uten grenser

- når legoen ligger strødd over hele stuegulvet (og minstemann mener han har ryddet ferdig).

- når klokka nærmer seg avreise, og hun fremdeles ikke har klart å få på seg klærne.

- når de skriker som små måkeunger foran iskiosken, og ikke aksepterer et nei for et nei.

- når de begynner å grine og lage kvalm, istedenfor å ta på seg pysjen.

- når de syter over middagen og nekter å spise.

- når jeg oppdager avtrykk av leverposteihender på vegger, vinduer og sofaputer.

Mamma i ro og fred

Maren Bækkelund Ellingsen

Gift med Joachim, og har barna Ingrid (snart 7) og Bror (snart 5).

Driver bloggen Barnevennlig.com, som deler mat-, kultur- og reisetips i et barnevennlig perspektiv.

Snørr og trass

Nå er det ikke lenger radioprogrammet til Siv Stubsveen som gir meg håp og høy puls.

Det er barna mine.

Håp, fordi jeg har en drøm om at jeg skal slutte å mase, slutte å fortsatt mase, slutte å mase enda en gang.

Og høy puls fordi jeg må mase, mase mer, og fortsette å mase enda litt til.

Det er nettopp nå jeg erfarer hva grenseløs kjærlighet er.

Kjærlighet på tross av klissete leverposteifingre, snørrete neser, Lego-kaos, trass til frokost, trass til middag, trass til kvelds.

Kjærlighet for meg

Jeg trodde kjærlighet uten grenser dreide seg om at Karl Fredrik fra Kongsvinger lengtet seg varm og klam etter Berit i Bergen. 

Det gjør sikkert det også, men sånn ble det aldri for meg.

For meg er kjærlighet uten grenser to litt plagsomme småfolk som ikke gjør som jeg sier. 

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!