Karianne Gamkinn (41)

Mamma til to gutter på fire og sju år.

Utdannet norsklærer og i medier og kommunikasjon.

Driver eget kommunikasjonsbyrå og bloggen Mammadamen. Denne kommentaren er først publisert på bloggen.

Debuterte som forfatter i 2013 med boka "Beklager, jeg må være mamma!".

Skriver jevnlig gjestespalter og kronikker i norske aviser, nettsider og magasiner.

KOMMENTAR: Jeg er en av de mammaene som du ser løpe etter hoiende barn inn på Ikea, som prøver all verdens triks for å roe gutta mine på flyturen, og som du møter løpende etter barn feil vei i rulletrappa.

Aldri har jeg stått på sidelinja, kikket på og snakket om sånne foreldre som meg selv. Aldri har jeg sagt Du får de barna du fortjener. Men til dere som faktisk sier akkurat de ordene. Jeg har hørt dere.

Før jeg fikk barn selv, husker jeg at en pappa jeg snakket med sa at Du får de barna du fortjener! Jeg tenkte at han var en flink far som hadde så rolige og beherskede barn.

Og når jeg så foreldre med unger som løp hoiende rundt med foreldrene på slep, tenkte jeg at Ja, du får de barna du fortjener! Jeg tenkte også at de burde ha satt noen flere regler for de ungene sine, og vært mer konsekvente og sånn.

- Gutta dine ser med fingrene

Jeg visste ikke da at gutta jeg skulle få bli mamma til kom til å være så snille, og så veldig glade i å løpe og klatre, og at de kom med en enorm utforskertrang.

- Gutta dine ser med fingrene, sier oldemor. Hun har rett. På fagspråket kalles det taktil læring, som betyr å lære gjennom bevegelse, berøring og handling. Mange småbarn lærer aller best slik. Men nok om det. For dette handler mer om oss voksne enn om barna.

Det er nemlig mange som har noe å si om foreldre og deres ferdigheter om dagen. Det er jo nesten så det har etablert seg et selvutnevnt foreldreanmelderkorps på sidelinja forkledd i nabokjerringas gode tjeneste.

Nabokjerringa kan være god å ha hun, men hun kan også være ei bedrevitende sladrekjerring som mener mye om ting hun ikke har greie på. Innimellom kan hun være ganske stygg også.

Og til nabokjerringer og andre som gjerne slenger om seg med Du får de barna du fortjener; det er på tide at jeg får lov til å fortelle hva jeg mener om dere.

Det er forkastelig med skadefryd

For lite gjør meg så ille til mote som den manglende forståelsen dere har for at barn er forskjellige. Lite gjør meg så trist som den manglende innsikten omkring viktigheten av og livsgleden som fins i barns utforskertrang, energi og kreativitet.

Når dere liksom ser dere tvunget til å stoppe opp, følge med, kikke på, og himle med øynene, ser dere for meg ikke ut som annet enn en flokk med dumt fe.

Og lite finner jeg så forkastelig som når dere står der og skjuler skadefryd og skryt av egne foreldreferdigheter bak konklusjonen Du får de barna du fortjener.

Dere roper på regler og konsekvenser, men det massive regel- og rutineverket flere av dere har rammet inn hverdagen og livet deres med, fremstår for meg som ikke annet enn et intetsigende malverk for å døyve egen usikkerhet og manglende evne til å finne mening utenfor A4-formatet.

Barn er ikke kun et vedheng

Dere har beklageligvis ikke skjønt at barn ikke kun er et vedheng og en forlengelse av foreldrenes liv og vilje.

Dere har ikke skjønt at barn er selvstendige individer som kommer med egen personlighet og vilje.

Det burde være opplagt, men dere har ikke skjønt at for å lære, utvikle seg og vokse opp til å bli selvtenkende individer og samfunnsborgere, trenger man både sterk vilje, intens utforskertrang og veldig mye energi!

Barneoppdragelse er vanskelig. Å finne en fungerende balanse av regler og konsekvenser uten å kvele akkurat ditt barns entusiasme over alt som må utforskes er vanskelig.

Det som ikke er vanskelig er å presse barn ned i en form. Så derfor synes jeg det nå er mer enn på tide med et stort klapp på skuldra til alle foreldre som jobber hardt for å la ungene få være unger og de små menneskene de er.

Noen av oss kan sees løpende etter barna våre – over gressletter, småsvette bortover ei strand, noen ganger faktisk også (beklager, den!) oppover rulletrapper i feil retning, innimellom er vi på Ikea, på kafé, på fly, og vi er gjerne inne i skogen med blikket intenst fiksert mot toppen av et tre.

Det handler ikke nødvendigvis om at vi ikke har jobbet nok med klare regler eller er inkonsekvente. For meg så kan det like gjerne handle om at vi heller har gjort oss noen flere refleksjoner enn dere som står der i feflokken på sidelinja, mumler Du får de barna du fortjener, og klapper hverandre på skuldra fordi dere har presset barna deres ned i nøyaktig den samme formen alle sammen.

For å oppsummere: Gratulerer, dere kommer til å få de barna dere fortjener!

Teksten er opprinnelig publisert på bloggen Mammadamen.com.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!