Barn og kosthold:

Har du smittet barnet ditt med sunnhetssyken?

Barn skal ikke være redde for en loff.

BALANSEKUNST: Sunn, men ikke så mye at det blir usunt. Usunn, men ikke mer enn at det fortsatt er sunt.

BALANSEKUNST: Sunn, men ikke så mye at det blir usunt. Usunn, men ikke mer enn at det fortsatt er sunt. Foto: Illustrasjon: Hanne Løvdal

Publisert Oppdatert

Jo Brand

Jo Brand (40) er dansk frilansjournalist.

Hun er alenemor til sønnen Vilfred på seks år.

KOMMENTAR:

Jeg vet det fra meg selv. I 1970- og 80-årene hoppet foreldrene mine nakne rundt i strandkanten, mens jeg lå og skammet meg under et håndkle. Jeg fikk ikke lov til å se på Dynastiet, for det var «noe amerikansk skit».

Og hvordan er det i dag? Jeg får hetta når jeg ser folk bade nakne, og jeg har abonnement på både Netflix og HBO Nordic, for jeg kan ikke få nok amerikansk skit. I love it.

Mat er ikke farlig

Samme prinsipp gjør seg sannsynligvis gjeldende med hensyn til barn og kosthold:

Er det noe de ikke får lov til å få, risikerer vi at de aldri tør spise det. Eller så kan de ikke få nok.

Forsøker du å skape sukkerfrie barn, kan du fort ende opp med en sukkerfrik.

Selvfølgelig skal vi ikke fortelle barna våre at noen typer mat er farlig, for det er de jo ikke i de rette mengder.

I stedet for å skape frykt må vi lære dem å nyte alt det lekre med måte.

Det er bare så vanskelig, når man ikke selv vet hvordan man gjør det. Så egentlig er det kanskje der vi burde starte.

Angsten for sjokoladen

I dag er sønnen min seks år, og hans far og jeg prøver fra hvert vårt hjem å gjøre vårt beste for å finne en fornuftig balanse.

For selvfølgelig skal man være sunn, men ikke så mye at det blir usunt. Og selvfølgelig skal man være usunn, men helst ikke mer enn at det fortsatt er sunt.

Det betyr i praksis at vi prøver å styre hans inntak av hvite karbohydrater og sukker, samtidig som vi prøver å styre vårt eget. Det er vanskelig.

Derfor har vi innført lørdagsgodt, og unngår kake og godteri de andre dagene.

Håpet er at sønnen vår på den måten får den sunneste kombinasjonen av usunn og sunn, slik at han ikke ender med å gjøre korsets tegn når han ser en sjokolade, men på den annen side heller ikke bare vil leve av Nugatti og jordbæris.

To skåler med godteri

Fungerer så strategien etter hensikten? Det vet jeg ikke helt, men han er i hvert fall ikke blitt redd for sukker.

Foreløpig ser det også ut til at han har mer styr på inntaket enn undertegnede, som – til å begynne med da ordningen med lørdagsgodt ble implementert – slett ikke skulle ha noe godteri, men etter hvert hadde så mange fingre nedi sin sønns godteriskål, at han spiste fortere og fortere for å være sikker på å få noe.

Løsningen ble to godteskåler. Jeg har min skål, han har sin.

Min er tømt i løpet av et par minutter, og så sitter han og hygger seg med sin.

Lange øyne etter gullkaramellen

Av og til bemerker han mitt glupske blikk på sin skål, og så kaster han en gyllen karamell i min retning.

«Er du sikker?» spør jeg, mens jeg pakker den ut. Han nikker, og et millisekund senere er karamellen vekk.

Hvis jeg er heldig, får jeg en til. Hvis ikke må jeg vente til neste lørdag.

På den måten er jeg i ferd med å lære å være usunn på den sunne måten. Takket være en seksåring.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning