- Det gikk et par dager, så eksploderte jeg i frustrasjon og skuffelse

KOMMENTAR:

Jeg hadde gledet meg så mye. Min aller første ferie med min egen, lille familie. Mor, far og barn.

Vi skulle oppleve en masse. Vi skulle til Tivoli og Knuthenborg, vi skulle slappe av i florlette gevanter, vi skulle være en lykkelig familie og fortrolige kjærester – OG vi skulle sove lenge.

Eller … vent litt.

Hverdagen med på lasset

Ærlig talt hadde jeg nok ikke tenkt ferien helt realistisk igjennom.

For hva hadde jeg egentlig trodd? At hverdagen ikke ville bli med på lasset?

At ettåringen min plutselig ville begynne å våkne klokken halv ti i stedet for klokken fem?

Hadde jeg trodd at både utålmodigheten hans og havregrøtklattene på gulvet ville forsvinne med et trylleslag? Bare fordi vi hygget oss i et sommerhus, trengte en pause fra levere-hente-kollapse-på-sofaen-rutinen og gjerne ville ha tid til et fredelig glass rødvin og masse romantikk?

Forventninger

Under alle omstendigheter gikk det galt.

Jeg hadde trodd at hverdagen var utfordrende, men det var ingenting sammenlignet med ferie med et lite barn og uuttalte kjæresteforventninger.

Naturligvis ville sønnen vår fortsatt ha mammaen og pappaen sin – hele tiden – og naturligvis skulle han få det.

Men hva da med den romantiske kjærestetiden?

Lengtet tilbake til jobb

Det gikk et par dager, så eksploderte jeg i frustrasjon og skuffelse. Hvorfor kunne vi ikke bare ha det deilig og avslappet? Hvorfor hakket vi på hverandre? Hvorfor var vi fortsatt irritable og uten overskudd?

Dette var ikke ferie – det var en forlenget hverdag full av forventninger jeg ikke kunne leve opp til.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg tok meg selv i å glede meg til å komme tilbake på jobb. Og ble enormt flau over det.

Men jeg ble også klokere. For jeg fant ut at det handler om å erkjenne at ferie nå er noe helt, helt annet enn før vi ble foreldre.

Jeg lærte – langsomt – å akseptere det milde kaoset og uforutsigbarheten, selv om det var ferie. Og å nyte de små øyeblikkene av idyll som tross alt dukket opp innimellom, ofte når vi minst ventet det.

Ferie er noe annet

Kanskje er du selv på vei til din første ferie med din egen familie. Kanskje har du allerede gjort deg visse erfaringer.

Det er i hvert fall ikke nødvendigvis så enkelt, som det høres ut som.

- Det er viktig at vi redefinerer ideen om ferie, slik at det ikke bare dreier seg om avslapning, men om mer tid til hverandre og kanskje annerledes familieopplevelser, sier psykolog Mattias Stølen Due.

Det skulle jeg gjerne vært bevisst på før min første familieferie.

Skrur ned forventningene

Etter den første sommeren forsøker jeg nå å skru forventningene til ferien ned, planlegge et minimum av aktiviteter og gi oss selv muligheten for bare å være.

Gripe øyeblikket og gå på jakt etter frosker, men støte på løver og flodhester i gresset (for sånn kan en eng saktens se ut når man er tre år). Ha venner med barn på besøk, så de små kan leke og de voksne faktisk får tid til (litt) voksensnakk.