Kampen om barnas dyre(bare) fritid

KOMMENTAR:

I helgen dro vi på hytta for å få litt fri fra alt og tid med familien. Det var helt fantastisk å ha en helg helt uten planer og organisering. Eldstejenta ble ikke med, da det var tennisturnering.

- Du trenger ikke dra, sa jeg, idet jeg skulle til å betale den høye kontingenten.

- Treneren sa at jeg burde, var svaret jeg fikk.

I stedet for fri flyt i fjellheimen er datteren min blitt en del av at alt må organiseres, og lommeboken min tappes i samme slengen!

Barn koster en million kroner

I fjor på denne tiden bestemte jeg meg for å følge økonomenes råd om å sjekke bankenes lånebetingelser og eventuelt bytte bank. Det er noe av det kjedeligste jeg gjør, men da legeforeningen også hadde byttet bankavtale tenkte jeg at det hadde vært greit å se om jeg kunne spare litt penger.

Et hav med papirer skulle signeres og mange timer med flytting av regninger og lønn måtte foretas. Det ble mange tunge timer foran datamaskinen på kveldene, timer jeg heller ville ha brukt på morsomme ting sammen med barna.

I søknadsprosessen måtte jeg skrive at jeg hadde fire barn, og for hvert barn jeg la til, fikk jeg mindre i lån.

Barn koster, og det har økonomene regnet på! Rundt én million kroner fra de er født til de blir myndige. Det tenkte ikke jeg på under denne familieplanleggingen. Ikke at det hadde gjort en forskjell. Tror jeg.

Skolestart betyr dyre fritidsaktiviteter

Barn elsker fritidsaktiviteter, spesielt etter at de begynner på skolen. Det skjønner jeg godt, med en skole som setter stort fokus på teori, og hvor kreative- og idrettsfag ser ut til å få mindre plass.

Da jeg var barn, pleide mange av disse aktivitetene å skje uten at alt var så organisert. Ta en ball under armen eller spenn på deg skiene og lek.

Nå er det viktig å melde barnet på en aktivitet så raskt som mulig etter skolestart. Hvis barnet skal begynne på turn eller tennis, er det viktig å melde på tidlig for i det hele tatt å få plass.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For mange er fotball en obligatorisk del av oppveksten. Jeg som ikke traff mål som guttunge selv to meter ifra, ville bli sett på som en snåling i dag. Noen få forsøker seg på korps, selv om korpsene krymper for hvert år som går. Andre kultur- og kreative aktiviteter blir også satt på siden for idretten.

Tennis tre ganger i uka

Det å spille fotball en gang i uken er heller ikke nok. Min datter fikk beskjed om at hvis hun ikke spilte tennis tre ganger i uken og satset mer på turneringer, ville hun ikke kunne fortsette som nå. Hun ble til og med anbefalt å ta privattimer.

Wow, tenkte jeg. Planen med tennisen var at datteren min skulle gjøre noe hun likte, ikke at hun skulle ende i Wimbledon! Da hadde det for øvrig betalt seg.

Mine barn har klokelig holdt seg unna fotball, kanskje på grunn av et dårlig nedarvet talent. De foreldrene jeg kjenner r med barn som spiller håndball eller fotball, har helgene planlagt med cuper og treninger i årevis fremover.

Det holder heller ikke med et par ganger i uken. Skal det bli noe av fotballgutten eller -jenta, trengs det et akademi i tillegg til vanlig trening. Løkkefotball er i ferd med å gå inn i historiebøkene.

Hvor mange proffe har vi i utlandet, og hvordan står det egentlig til med herrelandslaget vårt?

Utslitte unger

Det holder ofte ikke bare og holde på med én aktivitet. Mange tar på seg skiene om vinteren eller spiller et instrument i tillegg. I avisene leser vi om barn som er utbrente, med kroppslige smerter og utmattelse.