Vinner av Foreldre.nos skrivekonkurranse
- Hvor var jeg i alle de små øyeblikkene?
I morgen skal jeg bestemme meg for ikke å være så trøtt.
Sveinung Kristensen (42)
Pappa til tre barn på 10, 9 og 5 år.
Har jobbet i barnehage i 20 år.
Selverklært pessimistisk realist, som ikke var forberedt på at så mye av foreldrerollen også handler om skuffelse og hardt arbeid (er jeg alene om det?) - men som ikke ville byttet barna bort ett sekund.
Vinner av gavekort på 5000 kroner fra ferieboligutleier Novasol i Foreldre.nos skrivekonkurranse.
KOMMENTAR:
Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag? Hele spørsmålet er feil!
Finnes det noe som er lett med å være forelder i dag? Det er spørsmålet.
Vi har ti tusen hjelpemidler. Vi leser rosa og lysgrønne blogger, vi får tips om at rødvin og mørk sjokolade gir deg mer energi så du blir en bedre forelder, vi blir fortalt at dersom du kjøper dette klesplagget laget av egyptisk gnu som skånsomt ble avlivet ved et vannhull så vil barnet ditt bli evig uallergisk og fri fra alle typer astma og eksem, og får høre at plaster ikke bør ha Frost-motiv for da viser du at du har gitt etter for markedskreftene selv om ungen din hyler og det er blod blod blod over alt (i hvert fall ytterst på fingertuppen).
Samtidig husker du at shit! du har jo ikke bilen i morgen likevel, for den skulle kona ha, så hvordan i helsike skal du rekke å levere og hente femåringen i barnehagen når du egentlig allerede har det travelt?
Og hvis jeg ser etter her på tanna jeg pusser på femåringen, er det ikke plakk jeg ser? Hva skal jeg gjøre med det, tannlegen sa jo at vi måtte skjerpe oss med det der!
Når sofaen roper «kom»
Men jeg er så drita trøtt når vi kommer til tannpussen på kvelden, og jeg har tre unger, jeg er sliten. Jeg er sliten, selv om jeg nesten kan lese tannlegens skrift i plakket på tennene. Så da gjør jeg det sikkert altfor fort unna, jeg vil ha dere i seng seng seng, for jeg hører sofaen rope «kom» fjernt der nede i stua.
Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag? Tenkte et stutt øyeblikk at det var et skrekkelig vanskelig spørsmål. Verden blir ti tusen ganger enklere - men også mer komplisert - for hvert minutt som går.
Det er dippedutter og råd og hjelpemidler, men alt (ok, ikke alt, men mye) er paradokser.
Her og nå
Etter det stutte øyeblikket der spørsmålet virket vanskelig, kom et langt øyeblikk der svaret sto skrevet ganske enkelt: Det mest utfordrende med å være forelder i dag er å være tilstede. Her og nå.
Tar jeg meg bare i det, der jeg står med niåringens tannbørste i hånda, er det faktisk ganske fascinerende å glane inn i tanngarden hans og granske forskjellen på melketennene og voksentennene. Se de kule småbølgene på de litt for store fortennene hans, samtidig som han prøver, med en munn full av tannkremskum, å formidle hva han gjorde på SFO i dag.
Men jeg, den idiotisk trøtte forelderen, er altfor trøtt til å høre etter. Du skal i seng, gutt! Jeg er en dårlig far, tenker jeg, og skrur opp Flux-lokket for å gi ham dagens dose pliktoppfyllende, politisk korrekt fluor.
15 sekunder
Jeg vet hva som kommer til å plage meg når siste barnet flytter ut av barndomshjemmet og sier morn’a mor og far. Det er: Hvor var du i alle de små øyeblikkene? Hvorfor hadde du det så travelt?
Er det tiden? Er det samfunnet? Hvorfor tar jeg ikke 15 ekstra sekunder og titter på de flotte tennene hans? Og hva gjorde han egentlig på SFO?
Det er når jeg synker ned i sofaen og skjenker en flyktig tanke til eldstemann som er på overnatting hos en kompis (jeg har sett 10-åringen lite i det siste, hmm...) at hverdagsinfernoet inntreffer: Dårlig samvittighet.
Fram med lommelykten
Idet vg.no fester seg på adresselinjen dynker jeg dårlig-samvittighet-hodet med litt jeg-skal-begynne-et-nytt-og-bedre-liv-i morgen-mantraer, og luller meg inn i tanken på at i morgen, i morgen skal jeg bestemme meg for ikke å være så trøtt. Hvor finnes egentlig den appen?
Selvsagt er det kjedelig med tannpuss. Hvorfor skal hver dag avsluttes med noe av det kjedeligste i verden? Men jeg har bestemt meg. Jeg skal hente lommelykt og lyse inn i munnen på niåringen min og virkelig studere tennene hans. Telle bølger på voksentennene og se på de halvveis deformerte pygmé-melketennene som får en niåring til å se ut som en blanding av dinosaur og konfirmant.
Jeg kjenner ham heldigvis godt nok til å vite at han sover med munnen åpen.
Denne saken ble første gang publisert 21/04 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.