KOMMENTAR:

I farfars campingvogn spiste min fetter Sune og jeg makaroni rett fra gryta og lakris i soveposen til vi sovnet. Campingvognen forlot aldri innkjørselen til våre besteforeldres hus, og vi sov der kun én natt.

For meg var det var lykke på jord, men det var den eneste gangen jeg som barn fikk lov til å campe.

Overfylte campingplasser, med naboer like utenfor blikkdøra, hoppeslott og mas om is dag ut og dag inn, var ikke noe for mine foreldre.

En lykkelig familiesommer for dem inneholdt helt andre ting.

I fjor vår bestemte jeg meg derfor for endelig å leve ut barndomsdrømmen om camping.

Her er mine beste råd til deg som også skal på campingferie for første gang.

1. Vær ute i god tid

Allerede da vi skulle bestille campingferien begynte idyllen å slå sprekker.

Jeg har nå lært på den harde måten at ekte campingfolk er ute i veldig, veldig, veldig god tid.

Hver eneste vogn var utleid den uken i sommerferien vi gjerne ville ha ferie. En rekke telefonsamtaler til et utvalg av Danmarks campingplasser ga samme nedslående resultat: Ingen ledige hus på hjul.

Jeg ga likevel ikke opp så lett, og mailet fram og tilbake med en søt dame hos Hvitbjerg Strand Feriepark. Det var jo dit jeg helst ville med min familie. Ukene før og etter vår foretrukne ferieuke fantes det heller ikke noe ledig, så hun foreslo at vi i stedet leide en av deres westernhytter.

Ved nærmere ettertanke var det kanskje ikke så dumt med hyttenes litt flere kvadratmeter enn en gjengs campingvogn, når man har to aktive gutter på to og fem år. Og en campingplass er en campingplass, uansett om ferieboligen har hjul eller ikke.

2. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet

Etter at jeg resten av våren hadde scrollet gjennom campingplassens hjemmeside minst 50 ganger, og sammen med mine sønner begeistret hadde hoppet opp og ned i sofaen av lykkelig forventning, var det endelig på tide å reise av sted.

Vi kom fram utpå ettermiddagen. Campingplassen var gigantisk - og stappfull av andre forventningsfulle campingfolk.

Parkeringsplassen besto av lange baner, utstyrt med parkeringsvakter som dirigerte alle de fullastede bilene og vognene – alle helt klart mer nedlesset enn vår – inn i rett fil. Deretter måtte vi inn og stå i kø for å hente adgangskort til plassen, nøkler til huset og en masse andre kort jeg har glemt hva var til. 

Ikke særlig enkelt med en gretten toåring som nettopp hadde våknet fra en lur på armen, og en overgira femåring som hoppet ved siden av meg og skrålte: «Når skal vi til badeland, når skal vi til badeland, når skal vi til badeland?»

Heldigvis tok det forbausende kort tid for det effektive personalet å guide oss gjennom det hele - de har helt klart opplevd slitne foreldre og gretne/overgira barn før. Vi bippet oss inn på campingplassen med et av våre mange nye nøkkelkort, og kjørte på pent merkede veier bort til vår bjelkehytte i Westernland.

Gjett hva som var vår nærmeste nabo?  Selve barnehjertet på hele campingplassen: Et gigantisk utendørs og innendørs lekeland, dit ungene selvfølgelig straks løp – med moren sin halsende etter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Råd for en perfekt campingferie med barn.

CAMPINGFERIE: Som nybegynner på campingferie gjorde Anna Rossman Thejsen noen oppdagelser som har resultert i seks råd alle må vite før de reiser på camping. Blant annet er det lurt å sjekke hva som er nærmeste nabo til hytta eller vogna dere skal bo i. © Foto: Privat

Heldigvis klarte jeg å holde dem på lekeplassen utendørs, med trampoliner, hoppeputer, husker og sjørøverskip. Både i størrelse baby og størrelse stort barn. Faktisk fantes det også vilt morsomme trampoliner i størrelse mor. Perfekt.

Vi hadde ikke vært der i mer enn et par timer, da Ask kikket opp på meg med is i hele det lykkelige ansiktet sitt og sa: «Mamma, dette er den beste ferien i hele mitt liv!»

Åh. Her var jeg i gang med å leve ut min barndomsdrøm om en helt perfekt campingferie i Danmark med min egen lille familie, og så kom den store gutten min med dette. Ikke et øye var tørt.

Vi kan jo la det perfekte øyeblikket stå – i hvert fall litt til. Etter at vi senere på kvelden hadde spist god pizza fra en av campingplassens restauranter, skulle våre søte, små, trøtte barn legge seg, så foreldrene kunne sitte inntil hverandre på hyttas veranda og nyte solnedgangen. Trodde vi.

Men så enkelt var det ikke å få to overtrøtte gutter til å sove med et svært godt besøkt lekeland rett utenfør døra.

Da jeg et par timer senere listet meg ut på verandaen, der mannen min prøvde å slappe av med en øl og en god bok, var det fortsatt full fart og god stemning på lekeplassen ved siden av.

Akkurat da savnet vi bare bittelitt stillhet til den ellers så vakre solnedgangen. Men så skålte vi i boksøl og ble enige med oss selv og hverandre om to ting: 1. Støy eller ikke – det skulle ikke få ødelegge vår perfekte campingferie. 2. Neste gang vi skal bo på en campingplass, spør vi om hva som ligger ved siden av hytta eller campingvognen vi skal bo i.

3. Ta med alt - og litt til

Neste morgen kjøpte mannen min ferske rundstykker i campingplassens butikk, og konstaterte at det også fantes en fiskehandler og en meget velassortert iskiosk på området. Det oppgraderte vår opplevelse med minst en stjerne.

Så var det tid for blant annet å få prøvd det berømte badelandet som min fem år gamle sønn hadde gledet seg så enormt til. Men det var like før Ask angret på ønsket sitt, for vi gikk og gikk og gikk for å komme dit – badelandet lå selvfølgelig helt i den motsatte enden av plassen.

Der og da angret jeg på at vi ikke hadde lesset bilen vår like stappfull som alle andre – for eksempel med Asks sparkesykkel. Ja, jeg vet godt at barn har godt av å gå en liten tur, men når man er fem år, solen steker, lillebror troner i reisetrillen og alle andre barn på samme alder enten har sparkesykkel eller sykkel, så… Det husker vi til neste gang.

Akkurat som vi husker fiskenett og et lite utvalg krydder. Samt badedyr og strandsett med bøtte og spade. Akkurat som alle de andre.

Vær aldri gnien på utstyret på en campingplass. Ta med alt hjemmefra – eller regn med å måtte kjøpe deg fattig, slik vi gjorde, på ting du allerede har hjemme.

Tilbake til badelandet, som var fantastisk. Det måtte selv vi voksne innrømme. Jeg har ellers alltid vært litt av den overbekymrede typen i svømmehallen: Vannet er for kaldt, stedet er for møkkete, babybassenget er ikke bra nok …

Men her var det basseng både til de store til de helt små, i tillegg til fossefall, vannleker, grotter og vannsklier, også til babyer. Og vannet var rent og deilig varmt. Jeg må nok avsløre at vi besøkte badelandet hver eneste dag.

4. Luksuscamping er også camping

I tillegg til badelandets lykke oppdaget vi at det fantes et lekkert designet og 1.200 kvadratmeter stort wellness-område, som hver dag holdt åpent i to timer for barn i følge med sine foreldre – og var barnefritt område resten av dagen. Et deilig tilfluktssted som til lot hverandre oppsøke i ny og ne når vi trengte fred fra det evig pulserende livet rundt hytta vår (dere vet, nabo til lekelandet). Win-win.

Det er sikkert noe autentisk og lykksalig over den type campingplasser som stort sett bare består av et jorde og en rekke felleskjøkkener og -toaletter. Men når man som jeg har tilbrakt de fleste av sine barndomsferier i en skog i Sverige langt fra sivilisasjonen, er luksuscamping med familien campingtur god nok.

5. Lekekamerater gjør hele forskjellen

Der var ingen tvil om at barna våre nøt ferien. De var ekstatiske over lekelandet, særlig det som var innendørs. 800 kvadratmeter med trampoliner, sklier, hoppeslott og klatrebaner bød på masse å gjøre både for småbarn og litt større søsken. Guttene fikk klatret, bygget skumputeborger og hoppet på trampoliner som passet perfekt til deres størrelse. 

Men både mannen min og jeg ble likevel lei av å tilbringe så mye tid innendørs, når solen strålte ned over Danmark dag etter dag. Selv når den yngste gutten vår sov formiddagslur, endte en av oss på en eller annen måte innendørs – i badeland eller lekeland – med den eldste.

Til slutt tok mor saken i egne hender og gikk på jakt etter de lekekameratene som jeg – kanskje litt naivt – hadde forestilt meg at helt av seg selv ville begynne å leke med våre gutter. I min barndomsdrøm sto nemlig kameratene nærmest i kø utenfor campingvognen…

Resolutt bet jeg i meg all skam og tok kontakt med foreldrene til noen jevnaldrende barn på lekeplassen. Det førte til mye fin lek den dagen, men så skulle de reise videre. Men da jeg oppdaget at en familie med tre gutter flyttet inn i hytta ved siden av, dro jeg med meg guttene bort for å si hei.

Vips, så hadde lille Svend en annen toåring å slåss om biler og leke hjelp-jeg-faller-fjolle-lek med, mens Ask fikk to nesten jevnaldrende brødre å leke med på gressplenen mellom hyttene våre, og å gå sammen med til lekelandet uten voksne. 

Selvfølgelig snek jeg meg bort dit et par ganger med skjegg og blå briller for å sjekke om han faktisk var stor nok til å være der uten meg – og fant en lykkelig, skrattleende klatreape.

Plutselig var vi blitt forært en pause midt på dagen, mens den lille snorket i vognen og den store lekte med sine nye venner.

6. Når barna er glade…

Heldigvis fikk vi også lokket våre to små stuegriser med ned til Vesterhavet, som viste seg å ligge nøyaktig så tett på som vi var blitt lovet. Vi fisket krabber, bygget sandborger (det heter visst ikke sandslott når man har gutter), spiste sandete matpakker og begravde hverandre i sand.

Så gikk vi opp på campingplassen igjen, kjøpte den lekreste ferskfangede fisk til kveldsmat, spiste på verandaen og klarte – med tiden – nesten å ignorere skrikene og skrålene fra lekelandets glade barn.

For campingplasser er for barn. Vi foreldre må bare flyte med. For min familie var det drømmen om den perfekte barneferie som gikk i oppfyllelse på en campingplass i Vest-Jylland.

Som min eldste sønn sa på dag én – og har gjentatt flere ganger siden: «Mamma, dette er den beste ferien i mitt liv.»

 

Vores Børn var invitert på campingferie av Hvidbjerg Strand Feriepark.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!