Thorbjørn Brook Steen (40)

Firebarnsfar.

Overlege ved Ullevål Universitetssykehus.

Lektor ved Jordmorutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp.

Fast spaltist hos Foreldre.no.

Var i en årrekke husekspert på P3s sex og samlivsprogram Pepper og Pasjon.

Bosatt i Oslo.

KOMMENTAR:

Jeg fikk nylig en sms fra Fiji:

”Vi har det fantastisk, mange spennende opplevelser og mennesker, god mat og drikke. Savner dere!”

Cruisebåten til mine foreldre hadde nettopp ankret opp på denne eksotiske øya i Stillehavet. Selv har jeg huset fullt av ettermiddagsslitne barn, fiskekaker i stekepanna og mørketid.

Noen dager senere sender svigermor en mms fra golfbanen fra Spanias solkyst: 28 grader, norsk sommer!

Det er det ikke her. Surt og minusgrader for andre måned på rad. Hverdagslykken er vanskelig å få øye på.

Rikere enn noen gang

Slik jeg ser det er store deler av sekstiåttergenerasjonen - mine foreldre og svigerforeldre inkludert - på et gedigent nachspiel etter en kjempefest. Det er varer i baren, og vi betaler.

Ikke et vondt ord om mine foreldre og svigerforeldre. Faren min har jobbet til han ble eldre enn 67, og går offisielt av med pensjon til høsten. Moren min gikk av med pensjon litt tidligere, med hjelp av en god pensjonsavtale som sykepleier.

Ingen av dem har tenkt til å trekke inn årene jobbmessig. Staten har nemlig sørget for at de kan cashe inn pensjon og fremdeles jobbe og tjene penger.

I verdens rikeste land er pensjonistene nå rikere enn noen gang.

Festgenerasjonen

De aller fleste i denne festgenerasjonen, født i den optimistiske Gerhardsen-tiden etter krigen, kom seg som unge inn på århundrets gunstigste boligmarked. I dag sitter de med for lengst nedbetalte boliglån, har vesentlig bedre helse enn egen foreldregenerasjon og en mye høyere forventet levealder enn pensjonistene før dem.

Faktisk lever 68-erne fire ganger så lenge etter pensjonsalder som sine egne foreldre. Mye takket være denne hellige gralen kalt AFP, som egentlig var ment for sliterne.

Kåre Willoch har klokt påpekt at dette er første gang en generasjon ikke ser seg tjent med å dele av sitt til de neste generasjonene, slik at familien vil fortsette å klarer seg like godt i fremtiden. For mange pensjonister er i stedet tiden inne til å utvide horisonten, reise langt, øke sin kulturelle konto og kjenne på hvor godt det er å slappe av.

Det koster. Noen bruker opp alle pengene sine. Andre tar opp dyre seniorlån som suger til seg hver krone som ellers ville blitt arv, og sørger dermed for at neste generasjon starter på bar bakke.

Dårlig stemning

Når besteforeldregenerasjonen er tilbake i landet etter nok en drømmetur, må alt annet tilpasses i kalenderen.

Mange opplever at besteforeldrene blir travlere etter at de har gått av med pensjon. Noen timers barnevakt må planlegges lang tid i forveien.

Juleavslutningen til barnebarna må plottes tidlig inn i smarttelefonen så det ikke skal kollidere med treff i vinklubben eller teaterbesøk. Mye kultur skal konsumeres og oppleves. Sånt kan det fort bli konflikter av.

Mange av mine venner står midt oppi dette. En kompis har foreldre som tilbringer hele vinterhalvåret i Spania, og derfra pludrer med barnebarna sine på Skype.

Et av våre vennepar har sluttet helt å spørre sine foreldre om å være barnevakt, for å slippe dårlig stemning når det ikke passer inn i kalenderen.

Hvem er mest egoistisk?

Med mine barns besteforeldre var vi i ferd med å gå samme vei. Jeg var irritert over mangel på hjelp fra svigermor som var mye i Spania. Jeg syntes foreldrene mine reiste for mye og var altfor travle.

Vi hadde noen ganske intense krangler. Begge parter synes den andre var egoistisk.

Men det vi alle var enige om, var at besteforeldrerollen var viktig – mest av alt for barna. Til slutt ble fredspipen sendt rundt, og vi kom fram til en løsning som fungerer for alle. Vi er tidlig ute med forespørsel om barnevakthjelp, og jeg har plottet inn mine foreldres reiser og kulturelle opplevelser i kalenderen.

Foreldrene mine tar alle sine barnebarn, seks i tallet, på middag, leksehjelp og kos hver onsdag. Svigermor kommer hjem til oss og lager mat i god bestemorånd på tirsdager - når hun er i landet.

Så må jeg selv svelge at operaen lokker når vi vil ha barnevakt, og at svigermor og hennes mann synes det er lettere å spille golf på Spanias solkyst enn på Bogstad golfbane i januar.

Neppe AFP for meg

Statens nachspiel og bankenes utøsing av penger til 68-generasjonen kan jeg ikke gjøre noe med. Men den indre sirkelen – den har vi ordnet opp i.

Til vennene våre gir jeg de samme rådene som var til hjelp for oss: Innkall til samtale mellom generasjonene, avklar forventningene - og ta med fredspipe. Som i alle forhandlinger vil ønsker, krav og forventninger fra begge parter måtte justeres underveis.

Målet må bare være det beste for barna.

For oss som er foreldre i dag blir det neppe noe AFP, når vi en dag kommer så langt. Ikke noe ”pensjonsfond utland” kan gi fremtidens besteforeldregenerasjoner et like behagelig nachspiel som det våre foreldre opplever i dag.

Som far til fire jenter - og med dertil mulighet for et tosifferet barnebarnkull – regner jeg med å jobbe både på sykehuset og i privat praksis langt forbi noen gylden pensjonspakke.

Men det blir vel en fest det også?

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!