Barselgrupper nektes på kafé

Barselbøllene

Noen ganger lurer jeg på om nordmenn hater babyer.

HYKLERI: Blir du hjemme, er du dritkjedelig. Går du ut uten ungen, er du uansvarlig. Tar du med ungen på kafé, er du en invaderende barselbølle, skriver Suzanne Aabel.
HYKLERI: Blir du hjemme, er du dritkjedelig. Går du ut uten ungen, er du uansvarlig. Tar du med ungen på kafé, er du en invaderende barselbølle, skriver Suzanne Aabel. Foto: Foto: Bjørn Inge Karlsen HM Foto
Sist oppdatert

KOMMENTAR:

Jeg har en nesten syk kjærlighet for babyer. Før jeg fikk barn kunne jeg få tårer i øynene av å se nydelige, små krabater sitte i vogna si og skrike seg grønn og blå. De var jo så festlige der de satt. Og ikke minst utrolig søte!

Jeg er fullstendig klar over at vrælende babyer egentlig ikke er søte. Og barn som har det vondt, er syke eller har kolikk synes jeg verken er søtt eller morsomt.

Men det er noe komisk over alle de småtrollene som trilles rundt i det ringe land barn som små, intetanende divaer, som sitter og hyler av de mest idiotiske grunner og som kan finne på å skru på flyalarmen bare fordi smokken datt ut av kjeften.

DET synes jeg kan være gøy.

Barselbelastning

Jeg leste her om dagen at en kafe-eier på Røa i Oslo hadde sett seg lei på uanmeldte barseltreff. Han hang derfor opp en lapp der han ga tydelig beskjed om at store grupper med barselkvinner og deres små poder overhodet ikke var hjertelig velkomne.

Ifølge P4 synes innehaveren det er belastende å ha skrikende spedbarn i lokalet og leker som dekker bordene. Nå har han innført reservasjon av bord, slik at han lettere kan kontrollere hvor mange småbarnsmødre som kommer. Og hvor lenge de skal få sitte.

- De fleste foreldre oppfører seg bra, men noen sitter veldig lenge selv etter at barna har begynt å gråte og det slås med leker i bordet. Jakkene detter i gulvet. Mange har med termos og vi må varme barnematen deres. De legger igjen matpakkepapir. Vi driver et spisested. Det er ikke varmestue vi driver med. Vi må også levere resultater. Vi er et lite selskap som prøver å overleve i et vanskelig marked. Det må folk skjønne, sier innehaver Choi til P4.

Og legger til at småbarnsmødre selvsagt er velkomne. Bare ikke i flokk.

Hykleri

Jeg forstår kafe-eieren godt. Det kan være irriterende, plagsomt og virke frastøtende på andre betalende gjester om hele sjappa er fylt til randen med enorme, melkesprutende brystvorter og klissete unger som forsøker å skrike seg gjennom lydmuren.

Men det skal faktisk ikke være mulig å nekte folk med små babyer å sette seg på kafe. Selv ikke i store uanmeldte grupper.

Det kan av og til virke som om det går sport i å irritere seg over små barn. Men som nybakt mor ble jeg mye mer irritert av hykleriet hos de rundt meg som ikke hadde unger selv.

For: Holder du fortet for lenge av gangen og går for lite ut, er du en dritkjedelig stuegris av en 50-tallsmor. Går du en sjelden gang ut UTEN barnet ditt, er du uansvarlig og bryr deg ikke nok om ungen. Og drar du ut med barnet under armen og barnegrøt og kokt vann og bleie under vogna, da er du en invaderende barselbølle som tar opp plassen og luftrommet til «vanlige» gjester uten barn.

Annerledes i USA

Jeg var aldri med i noen barselgruppe. Men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har snudd i døra på en cafe fordi det er for mange barn der inne. Jeg går jo ikke for å drikke øl på Leos Lekeland heller.

Suzanne Aabel (34)

  • Mamma til Michael (6)
  • Journalist og blogger
  • Medforfatter av boka "Mammarådet -16 kvinnelige bloggere om mammalivet i dag".
  • Kjent fra TV-seriene "Forbindelser" på kanal FEM og "Bloggerne" på TV2 BLISS.

Da jeg hadde med sønnen min som baby på ferie til USA, la alle restauranter (med eller uten skjenkebevilling) alltid til rette for at babyen og jeg skulle ha det fint. Vi fikk varmt vann å varme babymaten i, vi fikk bordet nærmest vinduet så tassen skulle ha noe å glo på og vi fikk en million komplimenter i form av hvor nydelig han var og hvor heldig jeg var som var «blessed with a cute baby.»

Det er sånn det skal gjøres. Små barn skal da for svarte få henge på kafé med gamlingene sine.

Når det er sagt, forstår jeg ikke helt behovet for å samles mer enn et par-tre mødre av gangen for å drikke kaffe på en hipp kafé. Blir man en svær gjeng er sofaen i stuen hjemme ofte best. Stellebordet er på badet, på verandaen er det sol og kaffemaskina på kjøkkenet mer enn bra nok. Kakene kan man kjøpe hos bakeren og bæsjebleiene kan man hive i bleiedunken. Mye lettere. Men det betyr ikke at man ikke skal kunne fleske seg på kafe om det er det man på død og liv vil.

Barn er også folk

Men her om dagen ble jeg faktisk sur på en ung mor. Jeg satt på toget fra Halden til Oslo, og var sliten, lei og i generelt dårlig humør. I samme vogn satt en livlig toåring som ristet i setet mitt, skrek som en gal og kastet maten sin rundt. 

Nå finnes det jo egne vogner for småbarn, så jeg tenkte at moren med stort hell kunne gått inn i den og blitt der en stund. Eller hun kunne tatt ungen på armen og ruslet en tur.

Men jeg tenkte aldri at det burde være forbudt å ta med småbarn på toget. Jeg hadde heller ikke tenkt det samme om jeg satt på et fly. Eller på en kafé hvor jeg prøvde å nyte lunsjen min.

For barn er, akkurat som oss voksne, helt alminnelige folk med små og store behov som, akkurat som hos oss voksne, må la seg gjennomføre også utenfor husets fire vegger.

Når skal vi innse det?

Denne saken ble første gang publisert 25/08 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også