Barn og oppdragelse:

7 ting som gjør foreldre flaue

Mattyveri, nesepilling og detaljerte gjengivelser av ens dårligste øyeblikk. Joda, det er stas å ha barn!

FLAUT: Joda, det er mye kos med barn. Men det kan også være temmelig flaut, skriver Suzanne Aabel.
FLAUT: Joda, det er mye kos med barn. Men det kan også være temmelig flaut, skriver Suzanne Aabel. Foto: FOTO: Bjørn Inge Karlsen
Sist oppdatert

KOMMENTAR:

Det å ha barn er å leve et i liv i fullstendig uforutsigbarhet. Noen regler og litt folkeskikk klarer de fleste av oss å få pisket inn med morsmelka, men det ligger alltid i bakhodet at den minste ting kan medføre stor dramatikk. Eller ekstremt pinlige øyeblikk.

Her er sju ting barn gjør som gjør oss foreldre litt pinlig berørt:

1. Klassikeren

Ungen din legger seg ned i butikken og hyler som en stukken gris. Fordi han ikke kan få en sixpack med øl. (Ja, det har skjedd meg!) Strengt tatt er det vel ikke så veldig klassisk at en toåring får for seg at han skal ha en sixpack med øl, men han syntes visst det lille nettet med Corona så veldig morsomt ut å leke med!

Men alle har vel hatt en unge som har gått i svart i matbutikken – selv om det er mer vanlig at det skjer fordi ungen ikke får lov til å få is.

2. Hvor fikk du den isen fra?

Ungen dukker plutselig opp med mat i hånden som du ikke har kjøpt. Og som heller ikke kommer fra din egen pinikkurv. Der kommer han valsende på stranden med en iskrem i hånden, og du skjønner at han har fisket den til seg hos noen andre piknikere. Flaut. Alle kan jo se at man har sin egen mat på sitt eget piknikpledd.

Freidige unger er ikke nødvendigvis så søtt som deres egne foreldre skulle tro.

3. Nese + finger = ææææh!

Ja, det er helt vanlig at unger er veldig snørrete. Men selv etter at jeg fikk barn må jeg innrømme at jeg fortsatt brekker meg av unger som har selvlysende grønt snørr fra nesebora og ned til munnvikene. (Det er mulig jeg reagerer ekstra voldsomt fordi to eldre kompiser tvang meg til å spise mitt eget snørr da jeg var barn. Det er det ekleste minnet jeg har fra sandkassa.)

Uansett: Rennesnørr må vekk. Men av og til fersker man poden i å stå med fingeren langt inni lillehjernen og grave. Og så finne noe, kikke på det, og enten tørke det på noe i umiddelbar nærhet eller knipse ufyseligheten avgårde. Da er det bare å hente frem spaden, grave seg et høl og bli der.

4. Hender på avveie

Generell pilling. Klåing. Kløing. Grabbing av ting nedentil. Her må man være veldig tydelig på å forklare hvor og når det rett og slett ikke egner seg å bedrive den slags. Men de små hendene finner ofte veien ned til trusa. Harmløst som bare det, men litt kleint.

Man vil ikke gjøre barnet flau, men man vil heller ikke ha en grenseløs unge flyende rundt med hånda på sine edlere deler til ugudelige tider. Det er jo litt corny.

5. Skamløst varm i trøya

Jeg har en ganske beskjeden fyr, men han har noen kompiser som kan finne på å sparke av seg skoa i gangen, trave inn i stua, skru på tv-en, hente seg et par kjeks og så be om å få et glass vann. Haha!

Suzanne Aabel (34)

  • Mamma til Michael (6)
  • Journalist og blogger
  • Medforfatter av boka "Mammarådet -16 kvinnelige bloggere om mammalivet i dag".
  • Kjent fra TV-seriene "Forbindelser" på kanal FEM og "Bloggerne" på TV2 BLISS.

Det er jo helt skjønt, men så kan jeg også bli litt satt ut og tenke… «Jævla drittunge.» For jeg hadde blitt litt flau om jeg ferska barnet mitt i å ta seg litt for godt til rette hos folk han ikke kjente veldig godt.

Samtidig ser jeg at det er en nydelig egenskap som de helt sikkert kommer til å ha nytte av senere i livet. Tipper dette er småtroll som kan valse inn på fremtidig jobbintervjuer helt uten nerver og skam, og selvsagt få jobben.

Men det er en vesentlig forskjell på å være sjarmerende trygg på seg selv - og bare ganske uhøflig.

6. Et nytt favorittord

Dette kan man dessverre bare takke seg selv for, men jeg klarer ikke alltid la være å banne.

Når en smårolling snubler ut i et nylig overhørt banneord kan man le, klappe barnet på hodet og si «huff da, det var ikke pent, sånn skal man ikke si.» Men det er ikke noe jeg finner mer usjarmerende enn skolebarn som banner. Unger som banner er harry. En 5-6-7-åring vet at det er et stygt ord, og da kan de finne på å få oppheng. Flaut.

Men enda verre var det da en pappa i barnehagen sparket foten i noe, og slapp ut et saftig «faen!». Han ble selvsagt så flau at han trodde han skulle dø. Men det var like fullt jeg som vant flauhetskonkurransen idet sønnen min sa: «Ikke tenk på det, du. Mamma sier faen hele tiden!»

Gaaaaaaaah! Hvor er spaden? Trenger hull NÅ!

7. Vet du hva mamma sa om deg i går?

Vi vet jo at vi skal skåne barna for krangling og voksentjas, men det er ikke alltid like enkelt å gjennomføre i praksis.

For eksempel den gangen jeg var rasende på en venninne, og mildt sagt buset ut med min fortvilelse til en annen venninne som kom bort på en kaffe. Vi snakker god, gammeldags, saftig baksnakking – med poden til stede.

Neste gang venninnen jeg hadde vært sint på kom på besøk (vi hadde jo skværet opp) kunne lillemann i nesten klisterhjernedetaljer fortelle venninnen min hva jeg hadde sagt om henne tidligere i uken. Haha! Og auuuuu…

Denne saken ble første gang publisert 07/09 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også