KOMMENTAR:

I min første journalistjobb hadde jeg en kollega som nettopp hadde fylt 60. Han elsket jobben sin og var minst like produktiv som meg.

I lunsjen en vårdag gikk praten rundt bordet om ferieplaner. Etter at jeg hadde sukket litt over at sommeren var kort og feriedagene altfor få, trakk min eldre kollega på skuldrene og sa: - Jeg synes den er litt lang, jeg.

For mens jeg vred hjernen for å finne ut hvordan sommerens feriedager skulle gå opp med stengt barnehage og skolefri, vred han hjernen for å finne ut hvordan i all verden han skulle få tiden til å gå i seks hele uker med ferie.

Feriekabalen

Joda, det skulle bli deilig med en uke i Syden sammen med kona. Men de syntes begge det holdt med en uke.

Så skulle de passe barnebarna noen dager, for å hjelpe familien med å få feriekabalen til å gå opp. Men ikke mer enn en uke – det orket verken de eller barnebarna.

Så ble det vel et par fisketurer her og der. En båttur på fjorden med gode venner. Og kanskje en tur i skogen for å plukke bær.

Og deretter var det tre og en halv uke igjen.

- Kanskje jeg har en vegg som trenger beising, sa han håpefullt.

Eventuelt kunne han rydde litt i garasjen. En gang til.

Dårlig god tid

Det finnes god tid og det finnes dårlig tid. Vi er vant til å tenke at det første er bra, det andre er dumt.

Men det finnes også god dårlig tid. Og dårlig god tid. Min kollega var et klassisk eksempel på begge deler.

På jobb hadde han ofte dårlig tid. Det var høyt arbeidstempo og mange oppgaver som skulle ferdigstilles hver dag. Han elsket det. Jobben var breddfull av god dårlig tid.

Men på fritiden hadde han så god tid at han ikke visste hva han skulle fylle den med.

Seks ukers ferie fremsto som et helt atlanterhav av dårlig god tid.

For meg, som hadde full jobb, to små barn og en fritid der hvert minutt ble spist opp av en endeløs strøm med husarbeid, virket seks ukers sommerferie uten noe å gjøre, like fantastisk som å vinne femti millioner kroner i lotto.

Feriestress

I dag har jeg ikke lenger barn i barnehage. Jeg har skolebarn. Og ferien er mer stressende enn noen gang.

Eller. Ikke selve ferien. Men ukene før den begynner.

For når barna mine har hatt sin siste skoledag for sommeren, har jeg fortsatt tre arbeidsuker igjen før ferien begynner. Det samme har barnas far – i hvert fall hvis vi ønsker å feriere sammen.

Mens vi voksne har fem uker ferie som skal fordeles gjennom hele året, har barna åtte uker – og det bare om sommeren. Det sier seg selv at det ikke går helt opp.

- Man må bare være litt kreativ og finne gode løsninger, sier ekspertene, og foreslår at foreldre slår seg sammen og passer hverandres barn en dag hver. Fem foreldre er lik fem dager, og vips har dere løst den første uka.

Men er det gitt at mine barn har fire gode venner de kunne tenke seg å tilbringe hele dagen sammen med fem dager i strekk, og som tilfeldigvis er hjemme akkurat den samme ferieuka vi er?

Godt av å kjede seg

- Send barna til besteforeldrene sine, det er koselig for alle.

Det har de helt rett i. Men ikke alle har besteforeldre som orker å passe barnebarn i en hel uke. Jo eldre vi blir før vi får barn, desto eldre blir også besteforeldrene. Dessuten har de fleste besteforeldre mer enn ett søskensett med barnebarn. Kan de pålegges å passe barn hele sommeren?

- La barna være hjemme alene, de har bare godt av å kjede seg litt.

Joda, det er sunt for barn å kjede seg, det har jeg også lest. Men det er mye sunnere å kjede seg sammen med noen, for eksempel foreldrene sine, enn helt alene. Det er vanskelig å finne opp et nytt kortspill uten en motspiller. Og selv om det kan være kjempegøy å bygge en borg av stuemøblene sammen med noen, er det ikke like stas alene.

Dette vet de fleste foreldre. De vet også hva barn som er alene hjemme som oftest gjør: De ser på tv. I time etter time. For da føler de seg mindre alene.

- Så tilpass arbeidsmengden, da. Jobb litt mindre i de ukene skoleferien varer.

Godt forslag. Det hadde vært deilig å trappe litt ned de siste ukene før ferien. Men realiteten er at de aller fleste må trappe litt opp rett før de tar ferie, ikke ned. Bedriften skal tross alt fungere som normalt i de tre eller fire ukene man skal være borte. Det betyr lengre arbeidsdager i skoleferien, ikke kortere. 

Marit O. Bromark

Marit O. Bromark er journalist, forfatter og mor til tre barn i alderen 10, 16 og 17 år.

Hun har skrevet om barn og unge i flere år, blant annet en rekke artikler om ungdom, skole og mobbing.

Hun har også holdt foredrag for ungdom gjennom Den kulturelle skolesekken.

Et antikvarisk feriesystem

- Slutt å sutre. Norske barnefamilier har verdens beste velferdsordninger.

Ja. Norske barnefamilier har det bra. Det er derfor vi har en av de høyeste fødselsratene i Europa. Det er derfor vi fortsetter å få barn selv om kvinner også vil jobbe. Det er derfor det moderne, norske samfunnet er et av de beste i verden å leve i.

Men det norske feriesystemet har ikke fulgt med inn i moderniteten. Det opererer fortsatt etter en antikvarisk familiestandard: Den hvor en av foreldrene er hjemmeværende. For et stort flertall av norske familier blir derfor feriesystemet et kart som overhodet ikke passer med terrenget.

Konsekvensen er en masse barn som, i likhet med min tidligere kollega, hver sommer må krysse et lite atlanterhav av dårlig, god tid.

Og som, når foreldrene endelig har ferie, er møkk lei av det deres utslitte foreldre ønsker seg aller mest: Lange, late dager der det ikke skjer en verdens ting.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!