Hjelp, jeg er blitt bestemor!

KOMMENTAR:

Man kan kanskje tro at det å bli bestemor er en eneste lang hviledistanse. At man kan la humla suse og barten gro. At man aldri mer trenger mase med hårfarging og lange økter på treningssenter.

For bestemor, det husker vi fra da vi selv var barn, er en gråhåret og smilende dame med et romslig fang, fire trivelige dobbelthaker og et kjøkken som alltid duftet boller.

Les også: Bekymret for besteforeldres alkoholbruk

 Jommen sa jeg boller, for ikke å si smør. Dagens besteforeldre er like langt fra sekstitallsbestemoren, hun som strikket i gyngestolen, som en marsboer med følehorn er fra deg og meg.

For dagens besteforeldre er det å gå på treningssenter nesten like naturlig som å puste.

De vet alt om hvor stor prosentandel av muskelmassen som forsvinner hvert år fra de passerer femti, det vil si hvis de ikke tar affære og gjør daglige styrkeøvelser.

At det å bli besteforeldre er livets dessert? Glem det.

Dagens besteforeldre tar kanskje en grønn smudi til frokost, men de spiser aldri dessert.

Moderne besteforeldre gir hverandre pulsklokker i julegave. De melder seg på Birken og de fleste kommer også i mål.

Det er aldri besteforeldrene som bryter.

Bare kjør statistikk på hvor stor andel av de som fullfører Birkebeinerrennet som er besteforeldre. Akkurat.

Og den stilige dama i Guccidrakt, som strener langs Aker brygge på høye hæler, er antagelig en bestemor som har lunsjpause.

En urovekkende stor andel av dagens besteforeldre har langt frem til pensjonsalder, særlig hvis arbeidsminister Robert Eriksson får det som han vil og aldersgrensen i arbeidslivet blir hevet til 75 år. I så fall er det stor sjanse for at barnebarna blir gifteferdige og selv får barn før bestemor får bakt en eneste bolle.

Den som tror bestemortilværelsen er livets hviledistanse bør ta en lang prat med min venninne og gode nabo Stine.

Hun kan fortelle om Den store bestemorkonkurransen.

Og den er jammen ikke for pingler.

Stine er mormor til lille Emma. Hun skynder seg hjem fra jobb for å passe Emma når det er nødvendig. Det er det dessverre ikke så ofte.

For Emma har også en farmor. Og farmoren, en pensjonert førskolelærer, har tilbudt seg å sitte barnevakt så ofte behovet melder seg.

Les også: Mormor slipper lettere til enn farmor

Og ikke bare det. Da Stine kom med et selvstrikket babypledd som hun var veldig stolt over, hadde farmoren allerede forært Emma tre vogntepper i henholdsvis mariusmønster, selbumønster og hønsestrikk.

«Hun strikker hele døgnet. Emma har gensere og votter helt frem til konfirmasjonsalder.»

Stine tørker en tåre. 

«Jeg som hadde gledet meg til å sitte i gyngestolen med Emma på fanget. Så oppdager jeg at jeg er midt i det tøffeste racet ever.»

Etter samtalen med min nabovenninne har jeg tatt det innover meg.

Nå går jeg på strikkekurs hver tirsdag og jeg øver meg daglig  på gjærbakst.

Foreløpig får Gullungen bare morsmelk. Men når den tiden kommer at hun begynner i barnehage og har med seg venninner hjem til bestemor, da skal det bli andre boller!