- Budskapet her er at jenter skal ha en passiv rolle og være til pynt for andre, mens gutta får lov til å være aktive, påpeker forfatter og blogger Marta Breen. I et innlegg på bloggen sin retter hun skarp skyts mot Manglerud senter i Oslo, som i sin senteravis bruker overskriften Frøken eller prinsesse til presentasjonen av jenteklær, mens ordene Tøffing eller sjarmør pryder siden som presenterer gutteklær.

"Kjære senterledelse: femtitallet ringte og ville ha stereotypene sine tilbake", skriver Breen ironisk. Hun mener reklamebrosjyren føyer seg inn i et mønster der jenter og gutter puttes inn i hver sin bås.

- Dette er dessverre en svært vanlig form for markedsføring i dag. Disse gammeldagse stereotypiene reproduseres igjen og igjen av kommersielle aktører.

Hun får støtte fra likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, som mener slike bilder er problematiske.

- Den stereotype fremstillingen av barn hvor jenter er søte og gutta tøffe, bekymrer meg. Leker og klær oppfordrer til forskjellige adferd for gutter og jenter og det gir barna trange rammer, sier hun.

Britisk foreldreaksjon

For en uke siden vakte barneklesmerket Name It oppsikt med sine blå og rosa babybodyer der de som hang i seksjonen for "Jenter" hadde påskriften "Hjerteknuser", mens det på guttebodyen sto "Adm.dir". I fjor mottok Prior kritikk for sin nyoppfinnelse Prinsesseegg i rosa kartong, og Pirategg i blå kartong. Fotografen JeongMee Yoon har fotografert rosa jenterom verden over, og mener foreldre manipuleres av markedsførerne.

I Storbritannia har engasjerte foreldre sørget for å snu utviklingen. Foreldreaksjonen "Let Toys Be Toys" førte til at store butikkjeder som Toys"R"Us, Marks & Spencer og Boots i 2013 gikk med på å endre den kjønndelte markedsføringen av leker og ting til barn.

I Sverige er det blitt trendy med kjønnsløs barneoppdragelse.

Bekymret likestillingsombud

- Men er det egentlig noe problem at jenter fremstilles som søte og gutter les som tøffe?

- Det er et problem at barnas lek styres av hva vi voksne oppfatter som «jenteting» og «gutteting», sier Ørstavik .

- Stereotype klær og leker virker begrensende på handlingsrommet til barna.

Ørstavik er redd for at fremstillingen av hva som er "gutteting" og "jenteting" kan påvirke barnas selvbilde negativt.

- Hva gjør de trange rammene gjør med barnas forståelse av seg selv? Hva gjør det med en liten gutts mulighet til å bli sykepleier når han blir stor? Jeg mener at friheten til å selv få velge sine interesser og sin fremtid, er den viktigste verdien vi kan gi barna våre. Heldigvis er mange foreldre er opptatt av at barna deres skal slippe slike merkelapper, og at vi har de samme forventningene til gutter og jenter.

Samtidig er mange foreldre redde for å kle gutter i rosa.

Kjære senterledelse: Femtitallet ringte og ville ha tilbake stereotypiene.

KJØNNSDELT BARNDOM: Forfatter Marta Breen mener kommersielle aktører tviholder på gamle kjønnsstereotypier. © Foto: Evy Andersen

- Nytteløst å kjempe imot

I mars lanserer Marta Breen sin nye bok "Født feminist". Der skriver hun blant annet om denne tematikken, og tar også opp den utbredte bruken av begrepet "guttejente".

- Mange jenter kaller seg for guttejente, når de mener å si at de er aktive, sporty eller modige. Og det er ikke så rart, siden samfunnet tviholder på forestillingene om at dette er gutteegenskaper, sier Breen.

Babybodyene med påskriften "adm. dir" til gutter og "hjerteknuser" til jenter mener hun går rett inn i den rådende trenden med skarpt kjønnsdelte barneunivers.

- Vi som vokste opp i 70-åra ble oppfordret til å bryte ut av de klassiske kjønnsrollene. Men i dag går oppfordringen motsatt vei, poengterer hun.

- Tror du foreldre reagerer på denne typen markedsføring, eller er vi blitt så vant til stereotypiene at vi ikke lenger legger merke til dem?

- Jeg tror dessverre de fleste småbarnsforeldre opplever at det er nytteløst å kjempe mot prinsesse- og piratindustrien, det blir for hardt å ta opp kampen mot de sterke kommersielle kreftene. Dersom du har ambisjoner om å holde barnerommet noenlunde kjønnsnøytralt, må du nesten konvertere til amish.

- Ønsker ikke å stigmatisere

Senterleder Marianne Bråten ved Manglerud senter sier at det ikke ligger noen dypere tanke bak senteravisens fremstilling av gutter og jenter, men innrømmer at den kan oppfattes som litt gammeldags.

- Det er ikke meningen å lage stereotypier, og jeg forstår kritikken. Vi har nok ikke satt oss godt nok inn i tankegangen rundt dette, sier hun.

Bråten poengterer at senteret ikke har fått noen klager på måten de har framstilt jenter og gutter i reklamene sine på, men at de heretter vil se nøyere på hvordan de markedsfører ting og klær til barn.

- Nå som vi er blitt gjort oppmerksom på dette, vil vi ta det med videre i våre markedsføringsplaner. Vi ønsker ikke å stigmatisere verken jenter eller gutter, sier hun.

Har du sett liknende reklamer eller leker som fremstiller gutter og jenter stereotypt? Del tankene dine i kommentarfeltet, eller knips et bilde og tagg det med #foreldreno og #barnerbarn. De beste bildene deler vi på vår Facebookside.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!